Kva var det verste med fødselen?

  • Trådstarter Moderator Linda
  • Opprettet
Å ha planlagt hjemmefødsel, for så å rushes til sykehuset rett etter at barnet ble født pga blødninger og fastsittende morkake. Det ble fire netter på sykehuset og det aller verste var at jeg hadde så enorme ryggsmerter. Jeg sov ikke annet enn 10 min av gangen innimellom de første nettene og fikk ikke nyte det at jeg hadde blitt mamma i det hele tatt. Hadde jo tross alt vært våken i nesten 3 døgn, men til slutt fikk jeg sterk nok smertelindring til at jeg ble sånn halvveis menneske igjen.

Trist at jeg ikke fikk bli hjemme og nyte den nye babyen min etter fødselen, det var jo egentlig hele poenget med hjemmefødsel. Men veldig takknemlig for at det var hjelp å få og at ting tross alt gikk bra
 
Den var intens siden vannet gikk først, og alt var over på 5 timer. Klarte ikke holde følge med alt som skjedde da riene var hyppige og intens i 3 timer, samt at jeg var lenket til sengen med diverse ledninger. Hadde et ønske om å få gå under riene for det hjalp på smertene og min kontroll.
 
Å gå i 4 dager med intense rier og null søvn, men ingen åpning. Vannet gikk også.
 
Det verste var nok pressriene og få jenta ut. Men dei er jo alltid vonde [emoji28]
 
Alt unntatt pressinga :p Kjente ikke at hun sto i åpningen, så jeg var heldig! De 20 minuttene jeg var i pressefasen var det eneste ved 5 dager lang igangsettelse som faktisk var positivt.
 
Å sitte i bilen på vei til sykehuset. Vi burde ha reist tidligere, for jeg var på det verst punktet i fødselen (7-8 cm åpning) fastspent sittende i bilen i rushtrafikk.
 
Åpningsfasen fra 3 cm til full åpning på 1,5 time. (Igangsatt med tampong)
Pressing og fødsel var deilig og befriende i forhold!
 
Det verste var at det blei akutt hastekeisersnitt slik at jeg var i full narkose og mannen ikke hadde nubbsjans til å rekke fram til sykehuset. Det tok 3 minutter fra det ble bestemt at han måtte ut, til han var ute. Jeg hadde liksom sett for meg en vanlig fødsel hvor jeg så skulle få han opp på brystet. Sånn gikk det ikke :wideyed:
 
Så rart at vi opplever trykkefasen så forskjellig! Har hørt mange si at det er befriende og ikke så ille, men jeg holder med fruvest og syntes det er den verste delen. Gjorde det ikke bedre at mini hadde manneskuldre og var gigantisk, for å si det sånn :nailbiting:
 
Det verste var at det var styrtfødsel. Hang ikke med. For det meste hadde jeg øynene igjen og prøvde å ikke skrike enda mer... Helt annen opplevelse enn sist da jeg fikk epidural og vi kjørte inn til sykehuset selv. Lille her kom fort når han først ville komme ut.
 
Back
Topp