Kva var det verste med fødselen?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Linda
  • Opprettet Opprettet
Det verste var kanskje siste rest av cm for da fikk jeg ikke pause mellom riene. Skulle fra rommet vårt til fødestuen så måtte jeg gå i de smertene. Da de satte på meg alt av duppeditter og epidural så hang jeg bare fremoverlent i armene til mannen min.
Så syns jeg ellers at fødselen gikk ganske bra, første fødsel og det gikk så fort som 3 timer og 45 minutter fra start til han var ute.
 
Hadde KS. Alt gikk veldig fint, men det som var ille var nok å ligge i «tvangstrøye» og ikke kunne se hvem som sto rundt meg, følte meg innimellom alene i et folksomt rom.
 
Det værste var at den aldri starta, og at igangsettelsen 12 dager på overtid var mislykket :oops: Endte med keisersnitt etter en helg med balloger, drypp, hormoner, hokus pokus
smertefulle rier. Livmora åpnet seg aldri mer enn 2.5 cm tross 18 timer rier. I hormonkaoset etter han var ute kjente jeg veldig på «midlertidig dårlig selvbilde» for at jeg ikke klarte å føde barnet mitt. Min kvinnekropp gjorde ikke jobben sin med å slippe han ut :banghead:

MEN han kom trygt ut med toppers vitale tegn. Jeg hadde et fint sår og ingen komplikasjoner etter keisersnitten. Ingen smerter,
 
Det verste var vel egentlig tiden etter, med renselse og sting som gjorde det vondt å sitte!
 
At det ble hastekeisersnitt, full narkose og at jeg ikke fikk være «til stede» når mini kom
 
Det verste var blodtapet på 2,5 liter, feberen på over 40, infeksjonen og at jeg ble sendt til et annet sykehus uten den nyfødte få timer etter at han var ute.
 
Da hodet sto i åpningen
 
Denne fødselen var veldig fin[emoji4]Det verste må være når jeg kom inn på sykehuset og de skulle ha meg til å ligge i 20 min for registrering. Denne fødselen var det umulig å ligge og jeg sto hele tiden, bortsett fra da jeg måtte ligge. Helt annerledes enn med første. [emoji4]
 
At den gikk så altfor fort og var så intens. Fikk ikke hengt helt med og brukt mye tid å tenke på fødselen i etterkant for å faktisk innse hva som skjedde. Følte med snytt for overgangen mellom gravid og mamma :p

Nå gleder meg faktisk til neste gang og elsker fødselen min. Jeg veit jeg hadde det helt jævlig vondt, men hele den opplevelsen var så sinnsyk rå. Hva kroppen klarer, hjernen kobla ut og kroppen tok styring
Er sjalu på alle som skal oppleve det :p
Den opplevelsen med å stå i døra på vei til sykehuset og innse at neste gang du står der du står har du med deg babyen din
 
Åpningsriene, som kom med en gang vannet gikk. Hadde ca 1 min pause og tenkte at jeg ikke visste om jeg klarte å føde hvis det skulle bli vondere og vondere. Heldigvis var pressriene bedre. Da koblet hodet ut og kroppen tok over.
 
Verste va å gå fra: no skal du få reise hjem alt e greit d e ikke optimalt men der e ingen grunn til bekymring. Du skal få komme inn til 2 ekstra kontrolla i uka som kommer. Ditte hær går så bra. Så tar vi en siste ultralyd så du får se at alt e bra der inne, så skal du få reise hjem og slappe av(hadde da vert 1 døgn på sykehuset til observasjon).
Vi tusla oss inn på kontoret med ultralyden legge me på benken får gele på magen. Ho får så vitt begynt å undersøke så forsvinne d trygge gode smile til overlegen. Komandon om og snu me på sida kom brått og uventa. Tårene begynne og trille å e klare så vitt og spørre ka som e gale. Ho snur skjermen mot me og vise hjerte kor svakt d slo. Ho sprette opp av stolen trykke på en knapp før ho rive opp døra ut i gangen og ropa nåkke om et ekstra apparat. D kommer masse folk inn på romme nåkken tar over ultralyden en anna begynne og leite etter hjerteryttma til gutten. Den va vist nede på 83 og holdt se der. Overlegen tar en tlf og beskjeden e klar han må ut no. Under 1 time etter va han ute. E måtte i full narkose da spinalbedøvelsen ikke virka. Mannen min rakk så vitt frem og fikk sitte me lille 1 time før han måtte reise og hente dei 2 eldste.
Når e våkna så fikk e beskjed om at e hadde fått en frisk og fin liten gutt og alt var bra med han.
Så nesten 3 tima etter han va ute blei e trilla ned på neo for og få hilse på han. Sjokke blei ganske stort når e blei trilla inn på et rom med ei kuvøse. Og inni der låg lille gullet med slager i alle retninger.
 
kendra skrev:
Verste va å gå fra: no skal du få reise hjem alt e greit d e ikke optimalt men der e ingen grunn til bekymring. Du skal få komme inn til 2 ekstra kontrolla i uka som kommer. Ditte hær går så bra. Så tar vi en siste ultralyd så du får se at alt e bra der inne, så skal du få reise hjem og slappe av(hadde da vert 1 døgn på sykehuset til observasjon).
Vi tusla oss inn på kontoret med ultralyden legge me på benken får gele på magen. Ho får så vitt begynt å undersøke så forsvinne d trygge gode smile til overlegen. Komandon om og snu me på sida kom brått og uventa. Tårene begynne og trille å e klare så vitt og spørre ka som e gale. Ho snur skjermen mot me og vise hjerte kor svakt d slo. Ho sprette opp av stolen trykke på en knapp før ho rive opp døra ut i gangen og ropa nåkke om et ekstra apparat. D kommer masse folk inn på romme nåkken tar over ultralyden en anna begynne og leite etter hjerteryttma til gutten. Den va vist nede på 83 og holdt se der. Overlegen tar en tlf og beskjeden e klar han må ut no. Under 1 time etter va han ute. E måtte i full narkose da spinalbedøvelsen ikke virka. Mannen min rakk så vitt frem og fikk sitte me lille 1 time før han måtte reise og hente dei 2 eldste.
Når e våkna så fikk e beskjed om at e hadde fått en frisk og fin liten gutt og alt var bra med han.
Så nesten 3 tima etter han va ute blei e trilla ned på neo for og få hilse på han. Sjokke blei ganske stort når e blei trilla inn på et rom med ei kuvøse. Og inni der låg lille gullet med slager i alle retninger.
Klikk for å utvide …

Uff, får helt vondt av å lese dette [emoji173]️ så utrolig skummelt det må ha vært! Godt det endte bra [emoji173]️ Håper du har fått snakka med noen om opplevelsen.
 
Å ha en jordmor tilstede som ikke viste meg respekt overhodet. Har snakket med flere (fødende) som også opplevde henne slik.
 
At vi ikke visste hvor nært jeg var til å føde, så de satte epidural - men rett etter de satt nåla, før de skulle slå den på- så fødte jeg. Dumt vi ikke visste hvor nært jeg var til å føde, for det verket i såret i flere dager etterpå men fikk jo ingen smertelindring av den [emoji38] ellers var denne fødselen helt super[emoji4]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp