Kva var det beste med fødselen?

M

Moderator Linda

Guest
Var alt heilt grusomt, eller kan du sjå tilbake og trekke ut positive ting? :)
 
Hadde en fantastisk jordmor, og mannen var helt uvurderlig under fødselen. Men det aller beste var når hun ble lagt på brystet mitt[emoji7] og når jeg endelig fikk lov å presse.
 
Denne gang var det ikke noe positivt! Bortsett fra at ungen var frisk og rask da :)
 
Epidural, hehe :p

Og å presse var faktisk overraskende ålreit, følte meg så sterk og flink! Var godt å kunne jobbe litt etter å ha hatt rier som jeg ikke kunne kontrollere selv.
 
Det beste var at gutten var frisk og fin. Ellers ingenting positivt med keisersnittet. Stort blodtap som førte til sjokk og andre komplikasjoner er ikke å anbefale.
 
Det beste var epidural, pressingen, samboeren som var en helt rå "heiagjeng" og støtte og å se lillemor halvveis ute - gråt av glede og presset samtidig :hilarious: Og til slutt såklart å få lillemor på brystet og når hun tok puppen :Heartred
Igrunn en veldig fin opplevelse! Bortsett fra stor blødning etter morkakeforløsningen da... Det var traumatisk, rett og slett.
 
  • Liker
Reactions: R90
Det var raskt overstått! 1,5 time fra vannet gikk til han var ute! Og har nå opplevd en fødsel med smertelindring og en uten (selv om det ikke var planen).
 
Eneste positive var å få han opp etterpå. Var en mye verre fødsel enn sist, og han var litt blek når han kom ut. Jordmødrene var aldri bekymret, men jeg ble veldig redd når han var både blek, helt stille og så ut som han ikke pustet... beste må være at vi sovnet sammen da han ammet :p
 
Det beste var at det gikk fortere enn sist fødsel og når gynekologen holdt opp babyen og jeg så at det var ei lita jente vi hadde fått:)
 
Å få lillegutt på bryste etter noen intense timer som endte med vakum siden han stanget i bekknet
 
Dessverre var det ingen god opplevelse. Men det beste var jo at man endelig var kommet i mål når han var ute
 
At alt gikk bra. Var så stressa for fødselen (sete) og om hun skulle komme på dagen for begravelsen for svigerfar.. det ble en veldig følelsesladet dag med begravelse i den ene enden og fødsel i den andre.
 
At samboer var så flink og god støtte, epiduralhimelen etter så intense smerter, å endelig få henne ut etter over en time med pressrier og utallige forsøk på å «hjelpe henne ut. Den følelsen av å se på henne for første gang. Dusjen etter fødselen som gjorde at jeg følte meg litt mer mennesklig etterpå. Å endelig få tildelt rom å kunne legge oss ned å sove etter en lang og hard fødsel.
 
Uff da! Ikke bra. Hvordan er det med deg nå?
Var det hastesnitt?

Det ble tvunget planlagt fordi lillegutt lå på tvers.
Det går fremover med meg, men veien har vært bratt og hard. Fortsatt lav blodprosent og tar tilskudd av vitaminer og jern for å prøve å komme meg litt raskere.

Men at jeg ikke er helt på topp blekner i skyggen av den fantasiske mirakelbabyen vår. Han spiser godt, sover og er verdens skjønneste. [emoji7]
 
Det beste var å komme seg inn på fødestua! Pga. igangsetting var vi på forføden frem til ca 1515. Riene startet skikkelig i vaktskiftet 1430, og derfor ble jeg ikke undersøkt av jordmor som var på tidligvakt. Når den nye jordmora undersøkte meg ca 15 bestemte hun med en gang at vi måtte inn på fødestue, for dette gikk fort. Føltes ut som en skikkelig seier å endelig få gå inn der! Alt gikk veldig fort fra vi kom inn der, og frøkna var ute på under en time :happy: Når vi fikk gå inn på fødestua ble det liksom ekte at hun snart kom:Heartred
 
Back
Topp