M
Moderator Linda
Guest
Og kvifor? 
Det beste var uten tvil å få babyen trygt til verden, 12 dager på overtid. Jeg jobber i helsevesenet selv og da vet man desverre alt som kanskje kan gå galt så var så redd de siste stunden for å miste han i siste liten. Så var glad for at alt var bra med han
så var så redd de siste stunden for å miste han i siste liten. Så var glad for at alt var bra med han Å få henne trygt i armene mine, og følelsen når hele babyen kommer ut og all smerte bare opphører helt plutselig!
Det beste var fra 4-8 cm, gikk så bra og jeg var så flink!
Alt
Sånn utenom det å få endelig se han og holde han som trumfer alt, så var det beste å kjenne at kroppen fiksa alt, hodet tok en pause og kroppen gikk på autopilot
Det beste i etterkant var når jeg ble sydd og lå å kjente på den lille kroppen, så kjente jeg plutselig føttene hans og hælene... og der var de, de som hadde sklidd i siden på meg de siste månedene det var liksom der det gikk opp for meg at nå var han her
Sånn utenom det å få endelig se han og holde han som trumfer alt, så var det beste å kjenne at kroppen fiksa alt, hodet tok en pause og kroppen gikk på autopilot
Det beste i etterkant var når jeg ble sydd og lå å kjente på den lille kroppen, så kjente jeg plutselig føttene hans og hælene... og der var de, de som hadde sklidd i siden på meg de siste månedene det var liksom der det gikk opp for meg at nå var han her
Når pressriene kom og jeg visste akkurat hva jeg skulle gjøre og når. Og følelsen av å ha sønnen min på brystet
Sett borti ifra at jeg hadde sterk fødselsangst (som jeg prøvde hardt å skjule for all wykehuspetsonell) så var vel det beste med fødselen at det ikke ble noen komplikasjoner og at vesla var frisk.
Bkno9387682
Andre møte med forumet
-Test