Kva har vore det beste og det verste med å vere gravid?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Linda
  • Opprettet Opprettet
Det verste har vært bekkenløsning, trøttheten, ryggplagene ect..

Det beste har vært å skape et liv, føde et nytt menneske ut i verden og utvide familien vår fra tre til fire ♥ Og det er så verdt alle plager! ♥
 
Det værste: bekkenløsning, kvalme, besvime... Det å rett og slett være litt handikappet.

Det beste: kjenne spark og bevegelser. Nytt liv til verden. Fødselen :)
 
Det beste er vell at hele svangerskapet har godt bra, vært frisk å rask, jobbet helt frem til permisjon, den voksende magen, sparkene å bevegelsene, all forberedelsen til ankomsten :D Det værste må vell være nå på slutten, stor mage, all de doturene, tett nese, alt ble så mye tynger :o
 
Eg hata å gå gravid, virkelig hata det. Bekkenløysning, hypermesis, ensomheten, dei jævla hormonane, ja alt. Det beste er jo uten tvil at eg fikk verdens vakraste baby ut av det ❤️
 
Mammmak skrev:
Eg hata å gå gravid, virkelig hata det. Bekkenløysning, hypermesis, ensomheten, dei jævla hormonane, ja alt. Det beste er jo uten tvil at eg fikk verdens vakraste baby ut av det ❤️
Klikk for å utvide …
Samme her! Aldri følt meg mer uopplagt og energiløs. Vondt overalt, bekkenløsning. You name it! Men, en flott og frisk baby har jeg fått. Men, det holder med to barn!!!
 
Beste: å kjenne spark og det fantastiske «påskeegget» som kom påskeeftan. Verste: kynnerar og konstant spennt og hard mage frå veke 16, og svangerskapsdiabetesen.
 
Beste har vært den fysiske formen som var upåklagelig fra andre trimester. Det verste var alle tankene omkring fødselen.
 
Verste var bekkenløsning og svangerskapsdiabetes. Samt fall i trapp og kollisjon med bil... beste var å få han ut. Første sparket var også spesielt :)
 
Det værste var siste uken med mange ekstra kontroller og testing på sykehuset. Det beste var ordinær ultralyd i uke 18 ❤️
 
Verste..hmmm var dårlig stort sett hele graviditeten fra positiv test til etter fødsel. Rent smerte helvete under svangerskapet.

Beste: Kjenne de første sparkene, kjenne at snupp dansa turbo inni magehuset.
Kjente bevegelser tidlig i følge jm for å være førstegangs, jeg kjente bevegelser første gang 9 oktober, og mannen kjente dagen etter, da fikk han et spark rett på munnen.
 
Det aller beste må ha vært tanken på hva kroppen klarer. Og det å vite at det var en spire som vokste inni meg :-) Følelsen av å gå mot eventyret som forelder.

Det verste var at jeg aldri fikk et ordentlig svangerskap :-( Det føles jævlig sårt. Stoffskifte trøbbel 4 første månedene, gikk aldri mer enn 2 uker uten kontroll. Morkakesvikt fra uke 29 og utover, med svangerskapsforgiftning, eklampsi og akutt forløsning i uke 34. Kommentarer på den lille magen, og de åpne munnene da jeg fortalte at jeg var godt over uke 30. Jeg ble forbannet, for jeg visste at den lille bare veide 1600gram og ikke ville vokse mer.
 
Lindis_87 skrev:
Verste var bekkenløsning og svangerskapsdiabetes. Samt fall i trapp og kollisjon med bil... beste var å få han ut. Første sparket var også spesielt :)
Klikk for å utvide …
Oj! For noen opplevelser :-( Ikke akkurat hva man ønsker i graviditeten. Godt alt gikk bra! :-)
 
Eamene skrev:
Det aller beste må ha vært tanken på hva kroppen klarer. Og det å vite at det var en spire som vokste inni meg :) Følelsen av å gå mot eventyret som forelder.

Det verste var at jeg aldri fikk et ordentlig svangerskap :-( Det føles jævlig sårt. Stoffskifte trøbbel 4 første månedene, gikk aldri mer enn 2 uker uten kontroll. Morkakesvikt fra uke 29 og utover, med svangerskapsforgiftning, eklampsi og akutt forløsning i uke 34. Kommentarer på den lille magen, og de åpne munnene da jeg fortalte at jeg var godt over uke 30. Jeg ble forbannet, for jeg visste at den lille bare veide 1600gram og ikke ville vokse mer.
Klikk for å utvide …

Uthevet noe som jeg kjenner meg igjen i, men som jeg muligens har fortrengt litt..
Den følelsen sitter jeg igjen med også, pga plager som ikke er vanlige gravidplager hyppige innleggelser på gyn. pga sterke smerter i hele kroppen.
Samt arbeidskonflikt, i svangerskapet gikk jeg faktisk til sak mot arbeidsgiver, og vant. Gikk til sak 23/6-15 advokatene gjorde sitt i tiden som gikk, ble enige, dvs de ga etter på forlik for å unngå at fagforbundet dro saken for tingretten siden de har tapt tilsvarende saker med glans før. 4/2-16 ble vi enige, 11/2-16 ble den nye kontrakten signert, gikk rett fra fast ansatt og ut i perm..
Men vips så var svangerskapet over.... jeg føler jeg gikk glipp av noe ila svangerskapet.
 
catnip skrev:
Uthevet noe som jeg kjenner meg igjen i, men som jeg muligens har fortrengt litt..
Den følelsen sitter jeg igjen med også, pga plager som ikke er vanlige gravidplager hyppige innleggelser på gyn. pga sterke smerter i hele kroppen.
Samt arbeidskonflikt, i svangerskapet gikk jeg faktisk til sak mot arbeidsgiver, og vant. Gikk til sak 23/6-15 advokatene gjorde sitt i tiden som gikk, ble enige, dvs de ga etter på forlik for å unngå at fagforbundet dro saken for tingretten siden de har tapt tilsvarende saker med glans før. 4/2-16 ble vi enige, 11/2-16 ble den nye kontrakten signert, gikk rett fra fast ansatt og ut i perm..
Men vips så var svangerskapet over.... jeg føler jeg gikk glipp av noe ila svangerskapet.
Klikk for å utvide …
Huff, jeg føler med deg. Det er ikke sånn det skal være... Men noen av oss trekker de korteste stråene. Godt det løste seg med jobben din, men det skulle ha vært unødvendig at det måtte bli sånn. Håper alt er bra nå? :-)
 
Eamene skrev:
Huff, jeg føler med deg. Det er ikke sånn det skal være... Men noen av oss trekker de korteste stråene. Godt det løste seg med jobben din, men det skulle ha vært unødvendig at det måtte bli sånn. Håper alt er bra nå? :)
Klikk for å utvide …

Stort sett så er alt bra nå, forliket ligger ved kontrakten min så det skal ikke være noe kluss når mamma permen er over.
LO- advokatene er ikke så værst ;)
Men ja burde vært helt unødvendig, kosta meg ikke noe økonomisk men fysisk påkjenning ja.
AML er der heldigvis av en veldig god grunn.
Alt det var jo på siden av svangerskapet ellers, og når det kom til min egen helse til tross for svangerskapet var beintøft så gikk det egentlig mye bedre enn legene forventet. Feks de trodde ikke jeg ville greie en vaginal fødsel, og i 21:00 tiden 12/3 begynte de å planlegge haste ks siden ikke noe lindret og kroppen reagerte som den gjorde.
Når bøttebaletten med leger fra forskjellige seksjoner kom inn på fødestua litt over kl 22:00 fikk de beskjed om at her er det forsent med ks 10 cm pressriene er i full gang..
 
catnip skrev:
Stort sett så er alt bra nå, forliket ligger ved kontrakten min så det skal ikke være noe kluss når mamma permen er over.
LO- advokatene er ikke så værst ;)
Men ja burde vært helt unødvendig, kosta meg ikke noe økonomisk men fysisk påkjenning ja.
AML er der heldigvis av en veldig god grunn.
Alt det var jo på siden av svangerskapet ellers, og når det kom til min egen helse til tross for svangerskapet var beintøft så gikk det egentlig mye bedre enn legene forventet. Feks de trodde ikke jeg ville greie en vaginal fødsel, og i 21:00 tiden 12/3 begynte de å planlegge haste ks siden ikke noe lindret og kroppen reagerte som den gjorde.
Når bøttebaletten med leger fra forskjellige seksjoner kom inn på fødestua litt over kl 22:00 fikk de beskjed om at her er det forsent med ks 10 cm pressriene er i full gang..
Klikk for å utvide …
Men så godt at det gikk bra :-) Huff, det er ikke lett når ikke alt går som det skal. Men gikk det fint med vaginal fødsel for din del? Jeg ønsker en vaginal fødsel selv, men kom aldri så langt. Det ble tatt et akutt keisersnitt da jeg var alt for dårlig til å gjennomføre en fødsel. Den lille ville heller ikke tålt det, så var best slik. Jeg lå i kramper døgnet før fødsel, og det roet seg ikke til tross for magnesium og trandante. Bare kastet opp og hadde enormt trykk i hodet... Etter fødsel falt blodplatene mine, så jeg var skikkelig uheldig. Heldigvis frisk igjen nå :-)
 
Eamene skrev:
Men så godt at det gikk bra :) Huff, det er ikke lett når ikke alt går som det skal. Men gikk det fint med vaginal fødsel for din del? Jeg ønsker en vaginal fødsel selv, men kom aldri så langt. Det ble tatt et akutt keisersnitt da jeg var alt for dårlig til å gjennomføre en fødsel. Den lille ville heller ikke tålt det, så var best slik. Jeg lå i kramper døgnet før fødsel, og det roet seg ikke til tross for magnesium og trandante. Bare kastet opp og hadde enormt trykk i hodet... Etter fødsel falt blodplatene mine, så jeg var skikkelig uheldig. Heldigvis frisk igjen nå :)
Klikk for å utvide …

Det gikk akkurat kan jeg vel si, hadde det drøyd lengre så tror jeg nok at kroppen hadde kollapset helt. Da aner jeg ikke hva de hadde gjort..
Jeg fikk en liten rift og et lite klipp, det måtte til for å hjelpe lille ut, hun ble dratt tilbake når jeg presset til tross for hjelp av vakum og en utrolig sterk lege som dro til av all kraft. Jeg fikk ikke med meg at hun hadde navlestrengen rundt halsen 4 ganger.
Slik jeg har skjønt det på legen nå så blir en eventuell fødsel til tatt med planlagt ks.

Ble det narkose på deg eller spinalbedøvelse? Bra at du er frisk igjen nå, kan tenke meg at det tok skikkelig på. Kramper som ikke gir seg er ikke til å spøke med akkurat, og du ble jo overvåket i 4 døgn etter fødsel for å få kroppen i balanse igjen for å si det sånn. Var det din første eller?
 
catnip skrev:
Det gikk akkurat kan jeg vel si, hadde det drøyd lengre så tror jeg nok at kroppen hadde kollapset helt. Da aner jeg ikke hva de hadde gjort..
Jeg fikk en liten rift og et lite klipp, det måtte til for å hjelpe lille ut, hun ble dratt tilbake når jeg presset til tross for hjelp av vakum og en utrolig sterk lege som dro til av all kraft. Jeg fikk ikke med meg at hun hadde navlestrengen rundt halsen 4 ganger.
Slik jeg har skjønt det på legen nå så blir en eventuell fødsel til tatt med planlagt ks.

Ble det narkose på deg eller spinalbedøvelse? Bra at du er frisk igjen nå, kan tenke meg at det tok skikkelig på. Kramper som ikke gir seg er ikke til å spøke med akkurat, og du ble jo overvåket i 4 døgn etter fødsel for å få kroppen i balanse igjen for å si det sånn. Var det din første eller?
Klikk for å utvide …
Huffda! Det høres jo ikke bra ut :-( Hva skjedde? Vet de hva som er grunnen? Stakars, det er ikke noe ålreit når det blir sånn... Kanskje like greit med ks neste gang da, så du slipper en sånn fødsel til.

Jeg fikk spinalbedøvelse, da de ikke ville utsette den lille med meg i narkose. Men de er glad det ble når det ble, for blødningen tilsa at blodplatene ikke var helt som de trodde. Blodprøvene etter KS viste fallende blodplater, så en time senere kunne de ikke gitt meg spinal. Så glad alt ble som det ble. Nei, man skal ikke utsette kroppen for lenge med sånt. De reagerte heldigvis raskt nok :-) Men siste gangen jeg ristet fra livet og ned var 5 dager etter fødselen, så ga det seg. Da var det heldigvis bare å få kroppen med på leken igjen. Etter 12 dager var blodprøvene fine, og jeg ble skrevet ut :-) I dag er det ingenting igjen, og blodtrykket er helt fint igjen. Ja, det var min første, og sånn sett en veldig uheldig opplevelse av svangerskap og fødsel :-P Har du fler, eller er det din første også?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp