Tenker at man kommer langt med å være litt ydmyk for at det kan være en dypere grunn til at man ønsker å «stenge ute» familien. Det er ikke alle besteforeldre som bør involveres i babyens liv. Det kan være snakk om rus, aggresjons problematikk, overgreps historikk, psykisk ustabilitet. Det er ingen menneskerett å få lov til å ta en aktiv del i babyens liv. Min erfaring er at mor og far vet hva som er best både for seg selv og babyen.
Å selvfølgelig gjelder dette som har "normale" foreldre med en vanlig relasjon. Det er som oftest svigermor som blir den som blir stengt ute. Nå skriver jeg ut i fra hi og ikke om de som har blitt utsatt for voldtekt av sin egen far ol.
Skal da sies at jeg er helt for like regler for begge sider altså! Vi har hatt mer kontakt med min familie fordi de er nærmere, men de fikk samme beskjed om når vi var klarÅ selvfølgelig gjelder dette som har "normale" foreldre med en vanlig relasjon. Det er som oftest svigermor som blir den som blir stengt ute. Nå skriver jeg ut i fra hi og ikke om de som har blitt utsatt for voldtekt av sin egen far ol.
Handler hi om besteforeldre som har utsatt andre for mishandling, rus og voldtekt så klart er saken en annen, men det kom ikke frem i ts sitt innlegg
Og da i kjent babyverdenstil må man dra opp de ekstreme tilfellene for å "vinne" argumentasjonen når HI blir diskutert.
Alle skjønner at man ikke ønsker rusa eller voldtektsmenn på besøk, men tipper de er ikke velkommene ved en annen anledning heller og det handlet ikke HI om heller
På papiret var fødselen med andremann mye mer komplisert, men min opplevelse i barseltiden var mye bedre. Pga korona fikk bare pappa'n besøke oss på sykehuset og de 5 dagene der var hellige for meg. Det er fantastisk fint å tenke tilbake på i etterkant 
Med unntak av min mor fikk vi ikke besøk før etter 4-5 uker. En stor kontrast sammenlignet med første gangen! Hadde nok vært klar for besøk tidligere om det ikke var midt i en pandemi, men sånn ble det 
Forstår jeg deg riktig at når dine barn en gang får barn og de egentlig har behov for / ønsker ro og hvile, ikke ønsker kort besøk, så skal dine behov for å treffe babyen overstyre?At man ikke vil ha besøk på sykehuset er nå en ting, der er man så kort at jeg tenker det er like greit å vente. Og er man ikke kort er det jo pga dårlig form/problemer, men det er vel heller en greie nå i dag å ikke skulle ha besøk av noen som helst, ikke engang i 20-30 min av besteforeldre i alt fra 3-6 uker etter fødsel. Det synes jeg kanskje er litt rart. For jeg synes at man som foreldre burde ta hensyn til at et nytt barn er en stor begivenhet for flere enn bare foreldrene, slik skal ikke bare gå én vei. Og er ikke det flott? <3 Det betyr ikke at man ikke skal kunne trekke seg tilbake eller sette litt begrensinger. Og det betyr ikke at tanta di som du ikke har sett på 5 år trenger å komme valsende dagen etter du kommer hjem fra sykehuset, liksom. Jeg mener altså de som er nærmest etter en selv, som i besteforeldre og egne søsken eller mennesker en har tilsvarende relasjoner til
Det burde være mulig å si at de kan komme på besøk i 30 minutter, men at det ikke nødvendigvis passer at alle holder den nyfødte, at alle som kommer må være friske og ta gjerne med en pakke kjeks til en liten kaffekopp.
jeg tror dog man iblant har blitt for opptatt av å skulle være alene og at det finnes en mellomting mellom invaderende besøk på 3-4 timer og en visitt i ordets rette forstand på 15 minutter svigermor var feks bare innom 20 minutter de første gangene etter fødsel og hun forventet ingen oppvartning. Og det var såklart etter vi var hjemme fra sykehuset, mens moren min fort kunne være der 3-4 timer uten å gjøre stort husarbeid heller. det trenger ikke være alt eller ingenting.
Ble bare litt i stuss når du skrev at nybakte foreldre må ta hensyn til besteforeldre sitt behov selv om foreldrene i utgangspunktet ikke ønsker besøk. Helt enig i at det er en mellomting mellom lange og korte besøk. Skjønner også godt at besteforeldre vil hilse på, det er som du skriver en stor begivenhet for de også. Samtidig tenker jeg at foreldrene og babyens behov går først og kanskje det tar litt tid før de ønsker besøk (og noen ønsker man ikke besøk av i det hele tatt). Min erfaring er at når man har en god relasjon til familie i utgangspunktet er ikke dette noe problem, besteforeldre skjønner godt foreldrene sine behov. Det er først i de tilfellene relasjonen ikke er fullt så bra at dette blir problematisk, men da handler det ikke om besøk/ikke besøk, det hansker om helt andre ting.Nei
Jeg tenker bare at man kan nyansere
Jeg er ikke direkte uenig med deg. Det er nyanser til alt. Med første baby vet man ikke helt hvordan det vil bli, og selv om hver fødsel er ulik kan man kanskje forutse mer med neste baby.Jeg er enig i dette, men hva man legger i «litt tid» er det begrepet hvor jeg mener ting kanskje har gått litt ut av proporsjoner. At folk gjerne skal ha minimum 2 uker uten at en besteforelder skal så mye som se på babyen, men gjerne inntil 4 uker. Det er ganske lite forståelsesesfullt overfor at et nytt barn i familien ofte er like stort for besteforeldrene som foreldrene selv - og jeg mener det kanskje ikke bare gjelder de som har usunne relasjoner med generasjonen over da.
Men altså - å komme på sykehuset klokka 7 eller invitere sine egne VENINNER hjem til de nybakte foreldrene som jeg ser over her synes jeg også er galskap. Det er såklart ikke greit på noen som helst punkter.
Jeg tror bare mange familier i denne her livssituasjonen ville hatt det bedre om man hadde vist hverandre forståelse - begge veier - og avtalt noen kjøreregler for besøk.
Jeg synes liksom trenden i forum og andre steder er at det alltid er greit å låse døra og sette på sikkerhetslenke på ubestemt tid, og jeg ville være en motvekt til dette. Men jeg ser jo at å antyde at vår generasjon også skal anerkjenne og prøve å forstå besteforeldrenes side av saken, er mindre populært
Likevel - jeg står for at jeg virkelig tror mange familier hadde fått det bedre i disse overgangene ved å anerkjenne hvor stort det er for hele familien, og likevel begrense hvor mange og hvor lenge de får være. Men ikke nødvendigvis utestenge i ukevis. Det er en balanse mellom å låse døra helt (som sikkert er nødvendig om man har 0% forståelsesfull øvrig familie som ikke lytter til det du uttrykker) og å bli invadert av tanta di med hennes unger og venner som dere ikke har sett på årevis.
I flere kulturer er det vanlig skikk at mor og baby holder senga, familie og venner kommer innom med mat og kan hilse på mor og barn fra senga. Kanskje en slik idè heller ikke er så feil, og hvertfall tanken om at man kan velge å være i seng under hele besøket.
Godt innleggMen altså - å komme på sykehuset klokka 7 eller invitere sine egne VENINNER hjem til de nybakte foreldrene som jeg ser over her synes jeg også er galskap. Det er såklart ikke greit på noen som helst punkter.
Jeg tror bare mange familier i denne her livssituasjonen ville hatt det bedre om man hadde vist hverandre forståelse - begge veier - og avtalt noen kjøreregler for besøk.
Jeg synes liksom trenden i forum og andre steder er at det alltid er greit å låse døra og sette på sikkerhetslenke på ubestemt tid, og jeg ville være en motvekt til dette. Men jeg ser jo at å antyde at vår generasjon også skal anerkjenne og prøve å forstå besteforeldrenes side av saken, er mindre populært
Likevel - jeg står for at jeg virkelig tror mange familier hadde fått det bedre i disse overgangene ved å anerkjenne hvor stort det er for hele familien, og likevel begrense hvor mange og hvor lenge de får være. Men ikke nødvendigvis utestenge i ukevis. Det er en balanse mellom å låse døra helt (som sikkert er nødvendig om man har 0% forståelsesfull øvrig familie som ikke lytter til det du uttrykker) og å bli invadert av tanta di med hennes unger og venner som dere ikke har sett på årevis.
I flere kulturer er det vanlig skikk at mor og baby holder senga, familie og venner kommer innom med mat og kan hilse på mor og barn fra senga. Kanskje en slik idè heller ikke er så feil, og hvertfall tanken om at man kan velge å være i seng under hele besøket.
Jeg er ikke direkte uenig med deg. Det er nyanser til alt. Med første baby vet man ikke helt hvordan det vil bli, og selv om hver fødsel er ulik kan man kanskje forutse mer med neste baby.
Oppi dette handler det også om mor og hvordan mor er og føler seg, og selvsagt også far. For vår del strevde vi med amming på første, og var dermed på sykehuset i 5 dager før vi dro hjem. Sykehuset tillot ikke besøk, men hadde nok helst ikke ville ha besøk heller. Det var stress nok slik det var, og jeg og vi hadde ikke kapasitet til å ha besøk. Det høres liksom så enkelt ut at man bare slapper av og at man ikke ammer 24/7 og dermed kan ha besøk, men har man opplevd at barnet går ned i vekt mer enn de skal, og fortsetter med det neste veiing også, da tror jeg kanskje det er tydelig hvorfor besøk stresser mer enn det gleder akkurat da.
I tillegg er mødre ulike. Jeg er den private typen, og vil helst være alene hvis jeg er syk eller har vondt. Er fødselen hard, eller det følger med mange vondter, kan man ikke forvente at foreldrene vil ha besøk akkurat da. Svigermor antydet med første at hun tenkte å komme til oss rundt termin. Det fikk hun selvsagt ikke, det er vår tid som egen familie og ingen får egentlig se meg med fødselssmerter mm. Det er for meg privat, og kan tenke meg at det er mange som føler det slik etter feks keisersnitt el. Så å ligge i senga med gjester i hus er vel nær sagt mitt verste mareritt.
For min del kom vel besøk etter ca to uker med begge to, men husker ikke helt. Med første var det mine foreldre som var først med andre var det svigermor. Det er litt tilfeldigheter, for begge parter bor et stykke unna. Så besøk blir lengre enn 20 minutter, svigermor må også overnatte her. Da vil man kanskje ikke som nybakte foreldre forplikte seg til besøk for tidlig, fordi man ikke vet hvordan det blir . Ei venninne av meg kom og så yngste da hun var 2 dager gammel, men vi var begge friske og alt gikk som det skulle, og vi møttes i sykehusets kantine.
Enig med deg at det ikke er noe poeng å "isolere" seg i ukevis, men tror det er få som gjør det, grunnen til at det blir slik er at andre bor et stykke unna og at besøk derfor blir lenge, og ikke bare et raskt besøk.
Det er komplisert, og synes det blir dumt å slenge ut at folk er utakknemlige og egoistiske for at de ønsker å komme seg litt etter fødsel. I tillegg kommer jo forhold til både egen og den andres familie. Henger det allerede i en tynn tråd, er det kanskje bedre med besøk når alle er mer i vater.
og det synes jeg heller ikke det handler om. Jeg var på sykehuset frem og tilbake i 1 uke og dausliten etter en hard fødsel og ammeproblemer i tiden etterpå. Min foreldre bor 2 timer unna (og kommer i tillegg i to puljer siden de er skilt), faren min kom og var i halvannen time, mens moren min var i 4 timer. Det siste der var alt for mye. Og som mange andre har jeg litt vanskelig for å sette grenser når de først er i huset, derfor oppfordrer man til bare si nei og lukke døra helt for alle. Ikke bare de første ukene, men gjerne lenger også. Det er kanskje det jeg ønsker å tilføre debatten et aspekt på - selv om folk reiser 2 timer kan man fint si at en halvtime holder og man kan si at de må finne overnatting et annet sted enn i hjemmet om de kommer langveisfra.Neida, det var mer en generell kommentar til debatten. Tenker også at folk må finne løsninger. Her ville vi ikke ha bedr svigermor finne annen overnatting. Det ene gjelder kostnader for henne, det andre gjelder at vi da heller vil har besøk litt senere og heller at hun og andre kan være litt lengre. Vi synes jo besøk er hyggelig og både for oss ig ungene er det jo et ønske om at vi skal få litt tid sammen med besøket, og da er det ikke alltid det passer i alle situasjoner.Hvis noen har nevnt ordet utakknemlighet, så er det ikke meg. Jeg har ikke sagt det og skal ikke ha det på meg
Det finnes en balanse mellom å låse døra helt og å slippe folk inn i 5 timer som jeg vil få frem - og som vil vise forståelse for at et nytt barn er en stor begivenhet for flere enn foreldrene.
Neida, det var mer en generell kommentar til debatten. Tenker også at folk må finne løsninger. Her ville vi ikke ha bedr svigermor finne annen overnatting. Det ene gjelder kostnader for henne, det andre gjelder at vi da heller vil har besøk litt senere og heller at hun og andre kan være litt lengre. Vi synes jo besøk er hyggelig og både for oss ig ungene er det jo et ønske om at vi skal få litt tid sammen med besøket, og da er det ikke alltid det passer i alle situasjoner.
