på forhånd hadde han vel kun sovet borte 1 eller 2 ganger og da kun vært en natt per gang hvis personen som skal passe ungen din er en som har hatt en stor del i livet til ungen din ville jeg reist 
og før eller siden må det skje. 
Kjenner meg godt igjen i følelsen. Synes det var grusomt når jeg skulle være vekke fra gutta mer enn en natt. Men tror nok det er værst for de voksne
De er sju år nå og fremdeles må jeg ha daglig oppdatering om de skal være vekke dra meg ellers klarer jeg ikke å slappe av.
Jeg fikk seperasjonsangst da de ble født, så måtte faktisk i terapi for å klare å være vekke fra dem. Kan enda være dager hvor jeg synes det er vanskelig bare å sende dem på skolen
Poenget mitt: klarte jeg det klarer du det selv om det er tøft.
Be den personen som har barnet om å sende SMS innimellom om hvordan det går så er det nok lettere for deg å slappe av
De gangene han har sovet borte før har jeg fått SMS av de som har hatt han regelmssig han skal være med pappaen når jeg er borte da.. Kan skype da
Den situasjonen kom jeg opp i når guttungen var litt over 1 år.. reiste opp til den daværende kjæresten min en helj og mens e var der fant e ut at e måtte på skoletur på mandagen. Og den turen var obligatorisk så hadde ikke noe valg, så ble borte fra guttungen fra fredag til onsdag.. var tungt men guttungen var hos mormor og det hadde gått kjempe greit
Men vet ikke om jeg klarer ikke å se han på flere dager Han skal være med pappa.
men kan du ikke reise på kuret og hvis det blir for ille å være vekke fra han så kan du bare reise hjem igjen? 
Savner han helt ekstremt og tenker omtrent bare på han når han sover borte en natt
Det vil sikkert være tungt de første dagene og så før du vet ordet av det er du hjemme igjen
Hmm nei da er det ikke lett å bare reise hjem :/ men e ville ha reist, og kanskje heller prøve å ikke hele tiden sjekke hvordan det går med ungen hjemme? For jo mer man tenker på ting, jo mer ille blir detDet er flyreise med mellomlanding og bare et fåtall fra jobben som skal dra (og oppdatere resten når vi er tilbake). Så litt vanskelig å dra hjem sånn plutselig
Men den "tommelfingerregelen" gjelder det hvis jeg er borte eller hvis han er borte fra begge foreldrene? Hvis jeg drar, så skal han jo være sammen med pappen sin..
men de vil jo helst at folk drar på kurs for å utvikle seg synes det er så vanskelig!! kurset virker kjempebra og jeg er helt trygg på at gutten min vil ha det fint med pappaen, men er meg selv jeg lurer mer på
Hmm nei da er det ikke lett å bare reise hjem :/ men e ville ha reist, og kanskje heller prøve å ikke hele tiden sjekke hvordan det går med ungen hjemme? For jo mer man tenker på ting, jo mer ille blir det
Er mer meg dette går på Det er sant! Ungen vil ha det fint hjemme, han skal jo i så fall være med pappaen sin
5 netter går fort hvis man har det gøy 
Dette handler om å være adskilt en nær person.Takk for at du deler erfaringen din
