Kunne to fremmede aleneforeldre bodd sammen?

Har faktisk tenkt på at det ville vært lurt om noe skjedde mannen.
 
Nei.

Både fordi jeg liker å bo alene og fordi det er litt skummelt å bo så tett på andre barn med barn mtp at man lever som en familie som egentlig ikke er familie og en eller annen gang mest sannsynlig flytter fra hverandre igjen.
 
Jeg bodde i kollektiv som student og kunne lett gjort det igjen!
Til og med som gift, gitt at planløsninga på huset tillot det ;)
 
Eksen min flyttet sammen med ei han kjente i samme situasjon :)
Det fungerte veldig bra. De hjalp hverandre med barnepass, henting, utgifter osv og ungene koste seg
 
Nei, ikke noe for min del. Jeg trives så godt med (min) orden i sysakene, og å være selvstendig. Og jeg trives skremmende godt i eget selskap også :P
 
Nei.
 
Ser fordelen i det du skriver med tanke på økonomien, men det hadde nok ikke vært noe for meg. Skulle jeg og sambo gått ifra hverandre, ville jeg heller ha bodd alene med barna.
 
Jeg tenkte litt på tanken når jeg var alene men kom frem til at det hadde jeg ikke klart..

Da skulle jeg kjent personen kjempegodt fra før og vært helt komfortabel rundt de.. Jeg er glad i å ha egen plass og ro. Så hadde nok ikke fungert med mindre det var hus med to leiligheter, hvor vi er nær og deler på ting men har eget område.
 
Nei og grunnen til det er man vet ikke om man går overens, man har ulike tanker om barneoppdragelse og man kan nok føle at man går på veggen til tider
 
Det kunne jeg :)
 
Ja, det kunne eg godt tenkt meg. Eg budde aleine med ungane ca 1,5 år og skulle veldig gjerne hatt ein annan voksen med barn der.

Eg kunne for då vidt godt tenkt meg å ha den gammeldagse storfamilien rundt meg, gjerne på ein stor eigedom med noko separat plass og noko felles. Elskar å ha folk rundt meg!
 
Eg hadde gitt det en sjans
 
Jeg vet om flere som bor i kollektiv med barn, både aleneforeldre og par, og det ser veldig hyggelig ut (hvis man er typen til det).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp