Kun ett barn?

Armyangel

Mats <3
jentene i juni13
Veit jo det er flere av oss som allerede har mer enn ett barn, er gravide eller drømmer om nr 3. Men lurte på om det var noen her som bare vil ha ett barn? Og kanskje si noen om hvorfor?

Her ønsker jeg ett barn til med tiden :)
 
Vi sleit veldig med å få til han vi har nå. Så vi er innstilt på at det kanskje bare blir en og er fornøyd med det:) Skulle nr to melde sin ankomst tar vi selvfølgelig h*n i mot med åpne armer og ser på det som nok et fantastisk mirakel:)❤️


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg har alltid visst jeg vil ha flere enn en. Vet om endel venninner som ønsket/er mer enn ett, men der mannen streika . En stor omveltning å få barn, noen trenger tid til å fordøye det.
 
Vi sleit veldig med å få til han vi har nå. Så vi er innstilt på at det kanskje bare blir en og er fornøyd med det:) Skulle nr to melde sin ankomst tar vi selvfølgelig h*n i mot med åpne armer og ser på det som nok et fantastisk mirakel:)❤️


Sent from my iPhone using BV Forum

Ja, ikke en selvfølge at man kan få flere barn. Men sånn i utgangspunktet så ønsker dere mer enn ett barn da :)
 
Jeg har alltid visst jeg vil ha flere enn en. Vet om endel venninner som ønsket/er mer enn ett, men der mannen streika . En stor omveltning å få barn, noen trenger tid til å fordøye det.

Sånn er det litt her, sambo vil bare ha ett barn, mens jeg kunne tenke meg ett til :) Men jeg bekymrer meg ikke så fælt, vi har jo akkurat fått lille :)
 
Jeg har et vennepar med kun et barn. De ville ikke ha flere :) men de har blitt bombardert med spørsmål om når nr 2 kommer . Og mange som har snakka før de har tenkt å sagt de burde tenke på h*n , at det er egoistisk å ikke gi de søsken.. ;) men vi er forskjellige :)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg har et vennepar med kun et barn. De ville ikke ha flere :) men de har blitt bombardert med spørsmål om når nr 2 kommer . Og mange som har snakka før de har tenkt å sagt de burde tenke på h*n , at det er egoistisk å ikke gi de søsken.. ;) men vi er forskjellige :)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

Nei, det er det jeg er så nysgjerrig på :D Hvorfor vil folk bare ha ett barn??? Er jo en annen ting om man ikke kan få av biologiske årsaker.
 
Jeg var enebarn til jeg blei 9 år, og husker enda hvor kjipt det til tider var.. og sååå glad for at jeg etter det har fått 3 søsken :D og i tillegg til den biten med at det blir flere å fordele ansvar ifht når vi blir gamle og trenger hjelp så er gleden av søsken så stor at jeg ønsker ikke at vesla skal bli enebarn.. men jeg er innstilt på at det kanskje ikke går siden vi prøvde mange år før det satt.. men håper på 1 barn til ♡
 
Jeg var enebarn til jeg blei 9 år, og husker enda hvor kjipt det til tider var.. og sååå glad for at jeg etter det har fått 3 søsken :D og i tillegg til den biten med at det blir flere å fordele ansvar ifht når vi blir gamle og trenger hjelp så er gleden av søsken så stor at jeg ønsker ikke at vesla skal bli enebarn.. men jeg er innstilt på at det kanskje ikke går siden vi prøvde mange år før det satt.. men håper på 1 barn til ♡

Jeg var enebarn til jeg var 10, og ser de samme fordelene som deg :)
 
Nei, det er det jeg er så nysgjerrig på :D Hvorfor vil folk bare ha ett barn??? Er jo en annen ting om man ikke kan få av biologiske årsaker.
Nei, altså hun fikk fødseldepresjoner. Og brukte lang tid å komme seg. Er mange år siden nå. Sliter veldig psykisk. Så de fant ut at det beste for dem og nå h*n er at det bare er de tre. Gått for lang tid :)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg vil bare ha en, mens sambo maser om nr2 allerede.. Jeg har kanskje lyst på en til med tiden, men nå blir jeg dårlig bare av å tenke på et svangerskap til. Redd det skal bli like ille som det med lilkeknirken(innlagt, kasta opp, helt liggende i 7mnd). Trur ikke forholdet våres tåler en til enda heller. Føler vi trenger litt tid til å sveise sammen oss 3 som vi er nå. Få ferdig huset å begynne å leve og gjøre ting som en familie gjør:)
Så da har jeg sagt at det ikke blir no fler barn før han slutter å jobbe borte hele uka:)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg er veldig delt på hva jeg vil... På den ene siden vil jeg veldig gjerne ha søsken til lille fordi jeg vet hvor godt det er å ha noen og at de får vanvittig mye glede av hverandre :) På den andre siden vet jeg ikke om jeg orker en fødsel til, jeg er rett og slett livredd for tanken... I tillegg ønsker jeg å kunne bruke 100 % av oppmerksomheten på lille og får nesten litt dårlig samvittighet av at han kanskje må dele den med noen...
 
Jeg er veldig delt på hva jeg vil... På den ene siden vil jeg veldig gjerne ha søsken til lille fordi jeg vet hvor godt det er å ha noen og at de får vanvittig mye glede av hverandre :) På den andre siden vet jeg ikke om jeg orker en fødsel til, jeg er rett og slett livredd for tanken... I tillegg ønsker jeg å kunne bruke 100 % av oppmerksomheten på lille og får nesten litt dårlig samvittighet av at han kanskje må dele den med noen...
Vet du, kjenner meg utrolig godt igjen i alle tankene dine.
Hadde en grusom første fødsel og var full av fødselsangst. Han var en krevende baby og vi sov ikke hele netter før han var nærmere to år. Tanken på å måtte dele oppmerksomhet var tøff fordi han krever mye hele døgnet.
Jeg skulle bare ha ett barn..men mannen ønsket seg to, av hensyn til poden så han ikke skulle bli alene..Jeg måtte først bare ta den tiden jeg trengte på å få overskudd igjen. Det tok tre år..så ble jeg gravid og livredd. Fikk masse oppfølging for fødselsangst og stålsatte meg på en grusom og tøff barselstid. Heldigvis har alt gått så mye bedre enn fryktet :)
Jeg pleier å si at hvis lillesøster hadde kommet først så hadde vi nok ikke ventet sååå lenge med nr 2.

Men det utløsende spørsmålet fra sambo var nok hvordan jeg så oss som familie om ti år. Jeg tenkte to barn.. og de barna kom jo ikke av seg selv..nå er jeg utrolig letta over at jeg turte å hive meg på ett barn til. Takknemlig og glad..men jeg skjønner utrolig godt de som velger å stoppe på en og det skal man respektere. Det viktigste er gode, lykkelige og fungerende foreldre..ikke et søsken. (Hvis man måtte velge).
 
Vet du, kjenner meg utrolig godt igjen i alle tankene dine.
Hadde en grusom første fødsel og var full av fødselsangst. Han var en krevende baby og vi sov ikke hele netter før han var nærmere to år. Tanken på å måtte dele oppmerksomhet var tøff fordi han krever mye hele døgnet.
Jeg skulle bare ha ett barn..men mannen ønsket seg to, av hensyn til poden så han ikke skulle bli alene..Jeg måtte først bare ta den tiden jeg trengte på å få overskudd igjen. Det tok tre år..så ble jeg gravid og livredd. Fikk masse oppfølging for fødselsangst og stålsatte meg på en grusom og tøff barselstid. Heldigvis har alt gått så mye bedre enn fryktet :)
Jeg pleier å si at hvis lillesøster hadde kommet først så hadde vi nok ikke ventet sååå lenge med nr 2.

Men det utløsende spørsmålet fra sambo var nok hvordan jeg så oss som familie om ti år. Jeg tenkte to barn.. og de barna kom jo ikke av seg selv..nå er jeg utrolig letta over at jeg turte å hive meg på ett barn til. Takknemlig og glad..men jeg skjønner utrolig godt de som velger å stoppe på en og det skal man respektere. Det viktigste er gode, lykkelige og fungerende foreldre..ikke et søsken. (Hvis man måtte velge).

Høres jo virkelig ikke ut som noen drømmestart på mammatilværelsen... Men det er jo knallbra at du føler det har gått riktig vei nå :) Og så bra du fikk skikkelig oppfølging! Var det gjennom hs, legen eller sykehuset? Hadde egentlig en god tone med jm, men hu lover ting hu ikke kan holde, så usikker på om jeg vil til henne når den tid evt. kommer :/

Sånn har jeg faktisk ikke tenkt på det :) Tror ikke jeg ville kjent på at jeg ikke har en komplett familie, for den kjennes veldig sånn ut nå, men jeg har jo egentlig alltid ønsket meg fler før :) Ja, det er jo egentlig det viktigste, men Gud som folk skal ha en mening om når og om man skal ha fler :p Her har INGEN spurt ennå, men tror jeg gløder litt "spør og jeg kommer til å klikke i vinkel fordi jeg er så sliten og har mer enn nok med den jeg har", så nytter vel ikke :p
 
Her har både jeg og samboern alltid ønsket oss bare en. Jeg er enebarn og hadde værdens beste oppvekst! Jeg bodde i nærheten av søskenbarnet så jeg hadde noen å være sammen med. Det samme kommer lillemor til å få (vi bor rett atme svigersøster). Kjenner at jeg gjerne skulle gått gravid flere ganger for det var så koselig men jeg/vi har rett og slett ikke lyst på flere barn. Føler også litt på den om at det blir "feil" å dele oppmerksomheten på fler. Selv om det bare egentlig er tull:p

♡Malin♡14.06.2013♡
 
Høres jo virkelig ikke ut som noen drømmestart på mammatilværelsen... Men det er jo knallbra at du føler det har gått riktig vei nå :) Og så bra du fikk skikkelig oppfølging! Var det gjennom hs, legen eller sykehuset? Hadde egentlig en god tone med jm, men hu lover ting hu ikke kan holde, så usikker på om jeg vil til henne når den tid evt. kommer :/

Sånn har jeg faktisk ikke tenkt på det :) Tror ikke jeg ville kjent på at jeg ikke har en komplett familie, for den kjennes veldig sånn ut nå, men jeg har jo egentlig alltid ønsket meg fler før :) Ja, det er jo egentlig det viktigste, men Gud som folk skal ha en mening om når og om man skal ha fler :p Her har INGEN spurt ennå, men tror jeg gløder litt "spør og jeg kommer til å klikke i vinkel fordi jeg er så sliten og har mer enn nok med den jeg har", så nytter vel ikke :p

Nei det var en grusom start på mammatilværelsen..og det tok mange år å komme ovenpå igjen.
Tror at man kjenner om man er klar, eller blir klar for flere barn.. Følg magefølelsen, og vær trygg på at deres valg er det riktige for dere :)

Jeg fikk tett oppfølging av fastlege, jordmor, og jordmor på sykehuset. Jeg ble henvist fra fastlegen til sykehuset, og fikk oppfølging alle veier :) Veldig veldig takknemlig og lettet for det- for da ble hele prosessen og fødselen mye bedre.
Håper du kan få en jordmor som du kan stole på også. Det har alt å si når man er traumatisert etter forrige fødsel..

Ja- det er mange som har en mening om hvor mange barn man burde få.. Herligland- det er en privatsak for søren. Ingen har noe med det, bortsett fra dere selv :)
Vi fikk også MANGE spørsmål etter hvert som storebror vokste til- ganske irriterende og respektløst egentlig..
 
Kjipt når det blir sånn...

Ja, jeg håper den følelsen kommer skikkelig etterhvert :) Blir nok fler, men vondt å gå og kjenne på at jeg er redd...

Så bra!! Jeg håper det :) Jeg er lovet flere vekstkontroller, samtaler, mulig planlagt KS og evt. igangsetting før termin neste gang, men i samme åndedrag står sykehuset beinhardt på at de ikke setter igang før 10 dager over hvis ikke det er akutt eller planlagt ks... Ikke lett å bli klok på ;)

Er et helt legitimt spørsmål, men synes det er forskjell på en gang innimellom og HELE tiden... Og det presset man får hvis man sier man bare vil ha en :O Selv ei på barselgruppa som er 36 føler på det presset selv om hu vet veldig godt som sykepleier hva som er risikoen hun tar hvis hun blir gravid nå... Skal ikke behøve å være sånn...
 
Jeg vet om flere som ikke vil ha mer enn ett barn pga fødsel, svangerskap osv. Hun ene har ikke helse til å gå gravid. Hun andre hadde en grusom fødsel, dette gjelder to stykker. Vet om ei som ikke vil ha noen barn også pga sykehusangst.

Sent from my GT-S7580 using BV Forum mobile app
 
Jeg er enebarn, og har aldri tenkt på at jeg ikke har søsken, har hatt en bra oppvekst, mange venner og aldri savnet søsken. Om man skal ha ingen, ett eller flere barn bør ingen andre blande seg borti, livet blir bra både med og uten søsken! :happy7 Det hadde jo vært koselig nå som voksen å hatt en søster eller bror, men det har jeg altså ikke, og tenker sjeldent over det. Så IKKE ha dårlig samvittighet om du kun vil ha ett barn :love2
 
Back
Topp