Kulest uten smertelindring under fødsel?

[Scrunchy]

Sist endte det i hastekeisersnitt fordi vesla overraskende nok lå i seteleie, og jeg var i himmelen da jeg fikk spinalbedøvelsen. Men jeg ble også litt småsløv av den, og selv om jeg husker alt så føler jeg at jeg gikk glipp av noe. Ble superglad, da. Lå og nynnet, haha. Det mest negative er at jeg følte meg litt likegyldig til hele situasjonen, og jeg takket til og med nei til å holde datteren min med en gang. Hilse jo på henne, men det tok et par timer før jeg holdt henne for første gang. Der og da føltes det helt greit og jeg hadde en fin opplevelse, men i ettertid synes jeg det er litt trist å tenke på.

Så neste gang håper jeg på vaginal fødsel og null smertelindring. Kan være at smertene tuller med hodet mitt likevel, men det får så være. Skal dog aldri si aldri. Tar det som det kommer, for nytter ikke å planlegge en fødsel uansett.

 

[Lilleba]

Jeg har hatt en fødsel uten noe, og to med lystgass. Kunne godt tenkt meg smertestillende men er livredd for sprøyter så derfor har jeg ikke hatt det. Er veldig stolt av meg selv som har "overlevd" en fødsel Hadde vært like stolt med som uten smertestillende. føler meg på ingen måte bedre enn andre fordi jeg ikke har hatt smertestillende

 

[Travel.mamma]

På første ble det satt epidural på meg da jeg var helt utslitt.. fødselen tok svært lang tid. Jeg husker ikke at jeg fikk epiduralen, men husker at jeg våknet noen timer senere med drypp i hånda og måtte presse.. :S

Andre fødsel var jeg helt klar for ALT, men etter første smertestillende tabl. forsvant riene, så jeg turte ikke ta den mer... Det ble litt lystgass og etter en stund fikk jeg spørsmål om jeg ville ha epidural. Med tanke på hvor mange timer jeg lå med første, så takket jeg ja. Da de hadde bommet tredje gangen, skrek jeg til dem at jeg skulle klare det uten. ti minutter senere var lille ute. :O

Denne gangen.... får det komme som det kommer. Blir nok ikke til å ha noe plan eller ønsker. Det får gå som det går. Trenger jeg noe, så tar jeg det, men tror jeg har fått nok epidural :O

 

[Moi77]

For min del var det kun riene som var vondt, så jeg så ikke behovet for smertestillende. Satser på at det går like "bra" denne gangen. Ikke misforstå meg, vondt var det, men ikke fått skrekken på å føde uten medikamenter.

Dersom folk synes de selv er kulere (som trådstarter sier) for å ha født uten smertestillende, er de ganske fjern spør du meg. All respekt til alle som føder/keisersnitt, uansett smertestillende eller ei!!!!

 

[mammahel]

Jeg har hatt uten begge gangene. Første gang kom jeg inn med 8 cm og det hele var over på tre timer fra vannavgang. Med andremann, hadde jeg bestemt meg for å ikke ha smertestillende. Jeg syns det er fascinerende hva kroppen min klarer. Og liker å ha kontroll. Siste fødsel varte i 14t fra vannet gikk. Føler det også er verdt det for min del, på storken er det så fint. De tenner stearinlys og gjør det veldig fint. Dette er viktig for meg. Pluss fordelen med å kunne være helt alene på rommet etter fødsel med bf alle er forskjellig og takler smerte på sin måte. Jeg ser ikke ned på de som har fått smertestillende, ofte har de sine grunner. De har nå fått babyen ut de også og det krever litt. Men jeg kan vel ærlig si at ja jeg er stolt over meg selv og min egen prestasjon.

 

[Løvungen]

Jeg sier gjerne at jeg er stolt av å ha født uten annen form for smertelindring en vann. Også stolt over å ha født i vann. For min del gikk fødselsforløpet helt fint og jeg kjente at vannet og pusten i seg selv var nok. Men neste kan godt bli helt annerledes.. Man vet aldri, og det er kanskje det jeg synd er det mest fascinerende med det hele uansett smertelindring eller ikke, barnet må ut ;-)

 

[Sira]

Jeg er den første til å innrømme at jeg er ingen helt, men jeg kommer mest sannsynligvis ikke til å bruke epidural. Jeg gruer meg til fødselen, men jeg er enda mer redd for sprøyter, så jeg regner med jeg skal være tilnærmet bevisstløs for å kunne sette den. Lystgass derimot er jeg ivrig tihenger av, dette fungerer hos tannlegen, og jeg krysser fingrene for at det fungerer under fødsel også!

*sniker fra mai17*
Jeg har også sprøyteskrekk. Det er så ille at hver gang jeg tar blodprøver så vil de alltid forsikre seg om at jeg svarer og ikke er på vei til å svime av.
Men etter 16 timer med rier som bare avløste hverandre, fødsel startet på natt så hadde ikke sovet eller spist på veldig mange timer (tror det var ei brødskive før vi dro på sykehuset på natta), så kan jeg si at jeg tok epidural med glede, og jeg satt med så heftige rier (jordmor som mente de var ganske kraftige) mens anestesilegen fomla med denna nåla, og jeg kan ikke huske at jeg merket noe til stikket.

Men for min del så er jeg superstolt av å ha født, og at jeg fikk epidural gjør meg faktisk ikke mindre stolt..

 

[Hoppetau]

Jeg har angst for epidural så jeg har kjempe respekt for de som har brukt det jeg. Skulle ønske lystgass var et alternativ her i området, for jeg er nesten nødt til å føde uten annen smertelindring enn vann.

 

[erta]

Jeg har født 3 uten smertelindring og er stolt av meg selv, men det er vel alle?
Synes i grunn ikke en fødsel er så ille, å gå gravid er værre. Så da sattser jeg på uten denne gangen også

 

[Ambriel]

For min del har jeg klart meg uten smertelindring med begge mine, ikke fordi det er kult men fordi jeg rett og slett ikke har rukket det. Med første var jeg i aktiv fødsel 1 time, og med andre tok det 23 minutter fra 4 cm til hun var ute!

Håper på en rask og fin fødsel denne gangen også

 

[babylykke?]

har tatt 3 fødseler hver 2 har vært risikofødsler å måtte ha epidural. 3 gang gikk så kjapt at eg ikke rakk noe smertelindring. denne gang tar jeg fødselen som det kommer.

 

[Supermama]

Har hatt epidural begge gangene før. Har hatt 2 veldig lange fødsler så hadde aldri i verden klart meg uten. Kommet til å ha epidural vis fødselen blir lang denne gangen også

 

[Mimmimossa]

Har hatt 2 fødsler og begge med epidural klarer eg denne uten så er eg akkurat like stolt som eg er over de 2 men epidural fikk litt dårlig opplevelse av epiduralen på siste fødsel så kjenner på meg at epidural vil eg ikkje ha flere ganger,men godt mulig det er så vondt at eg bare må ha den

 

[LilleGull1517]

Jeg ser ikke på det som noe mål å klare meg uten. Akkurat som det ikke er noe mål å borre hull hos tannlegen uten bedøvelse. Jeg ble anbefalt epidural sist, da fødselen dro ut og jeg var så sliten og hadde ikke spist/drukket/sovet/gått på do på en halv evighet. De gjør en vurdering på dette også. Jeg kjempet i flere døgn for å få ut en svær baby, gikk maks overtid og maks pressetid. Jeg er kjempestolt, og det bør dere alle være Vær åpen til begge deler, dere vet aldri hvordan neste fødsel blir.

 

[Feyra]

*sniker fra mai17*
Jeg har også sprøyteskrekk. Det er så ille at hver gang jeg tar blodprøver så vil de alltid forsikre seg om at jeg svarer og ikke er på vei til å svime av.
Men etter 16 timer med rier som bare avløste hverandre, fødsel startet på natt så hadde ikke sovet eller spist på veldig mange timer (tror det var ei brødskive før vi dro på sykehuset på natta), så kan jeg si at jeg tok epidural med glede, og jeg satt med så heftige rier (jordmor som mente de var ganske kraftige) mens anestesilegen fomla med denna nåla, og jeg kan ikke huske at jeg merket noe til stikket.

Men for min del så er jeg superstolt av å ha født, og at jeg fikk epidural gjør meg faktisk ikke mindre stolt..

Takk for svar! Jeg hadde nok og vært kjempestolt av det å faktisk få epidural, det er det jeg gruer meg aller mest til. Men det er nok som du beskriver, helt annerledes å sette sprøyter når man er i fødsel. Men for øyeblikket kan jeg ikke se for meg at det overhodet skal være mulig

 

[Rimfrost92]

Hadde jeg hatt korte fødsler, så hadde jeg ikke trengt epidural, men når man går med vonde rier i over 26 timer, så har man gjerne behov for epidural for å la kroppen hvile til man skal presse. Jeg fikk ikke noe valg på siste fødsel.

De skrur også ned styrken på slutten, så jeg kjente riene og alt på slutten veldig godt!
Min siste var stjernekikker og jeg kjente når han roterte før han kom ut, det var så vondt at jeg inn kunne annet enn å gråte, og jeg har høy smerteterskel.

Det jeg ofte høre er at de som ikke skal ha epidural og slikt, har gjerne litt kortere fødsler, finnes selvsagt unntak.

Har og hatt venninner som før fødsel har ment at de skal føde "ekte" uten noe epidural, men når de ligger med rier i over ett døgn, så endrer tonen seg.

Synes alle kan være like stolte uansett hvilken måte barnet er kommet ut på alle måter krever mye både fysisk og psykisk for mor.

 

[skvik]

Åå, alla skall vara stolta! Det är trots allt du som känner din kropp bäst - du är den enda (med medicinsk hjälp såklart) som kan avgöra vad som är bäst för dig. Givetvis ställer vi oss bakom vår valda metod (som ju endast berör oss själva) och försvarar den med svärd och yxa vid behov. Att vi kvinnor känner att vi måste försvara den inför varandra är en annan sak, men det är lov att stå bakom sina val.

Prestigen ligger ligger i att bära och föda barn, och det gör vi så jäkla bra. Heja den kvinnliga urkraften, varesig den är bedövad eller ej!

 

[DrømmerOm2]

Dette har jeg aldri tenkt på. Om det er kult eller ikke med smertelindring. Min fødsel, jeg bestemmer! Før forrige fødsel tenkte jeg at jeg var åpen for alt. Dersom jeg trengte smertelindring skulle jeg ta det jeg kunne få. Jeg ba om epidural på 4 cm. Da hadde jeg kun fått en paracet og lystgass. Det gikk så fort fra 4 cm til full åpning at jeg ikke rakk epidural. Veldig glad for det i etter tid. Hadde jeg visst hvor kort tid det kom til å ta hadde jeg nok ikke bedt om det. Men sånn er det desverre med fødsel, du kan ikke vite noen ting på forhånd.

Jeg hadde en fantastisk fødselsopplevelse sist med gode støttespillere i mannen min, jordmor og studenter. Jeg tenker at jeg skal gå inn i denne fødselen med samme innstilling: tar det som det kommer, tar de smertestillene jeg har behov for Gleder meg til å ligge der med lillebror/søster ❤

 

[Sira]

Takk for svar! Jeg hadde nok og vært kjempestolt av det å faktisk få epidural, det er det jeg gruer meg aller mest til. Men det er nok som du beskriver, helt annerledes å sette sprøyter når man er i fødsel. Men for øyeblikket kan jeg ikke se for meg at det overhodet skal være mulig

Neida, og det skjønner jeg absolutt! Men tenkte bare å vise at det faktisk er tider der sprøyteskrekken faktisk ikke er tilstede ;p

 

[Lambi`83]

Med førstemann fikk jeg epidural, men ikke med nr. 2. Jeg var så grisestolt etter den første fødselen, stolt etter nr. 2 og ja, men ikke på lik måte! Og det har nok noe med at det var den første fødselen.
Personlig så syntes jeg det er så styrete med epidural - sitt sånn, gjør sånn, ligg på rygg.... Jeg er en innesluttet føder og har det egentlig best når jeg bare kan få være i fred og gjøre min greie. Så så lenge jeg klarer det, så kommer jeg til å gå for det Hva andre gjør, spiller fint liten rolle for meg i hvertfall! Hva enn som funker for en - gjør det