KS vs Vaginal fødsel.... *inspirert*

Nullenusken

Nullenusken

Forumet er livet
Jeg så det var en annen tråd her med omtrent samme temaet.....
Vi holder nå på med søskenforsøk, og jeg klarer ikke slå meg til ro med det med fødselen....
Fødselen til Benjamin endte med hastesnitt...
Jeg var totalt utslitt, det var ingen fremgang, måtte igangsettes 4 dager på overtid pga vannavgang..... Og hjertelyden begynte å trøble etter bare 2 timer med rier....
Jeg føler jeg har blitt frarøvet å se barnet mitt bli født pga at jeg havnet i full narkose under keisersnittet.... (kjente at de kuttet, så kunne ikke være våken...)
Etter fødselen så var jeg BOMBESIKKER på at jeg ønsket planlagt keisersnitt igjen....
Har diskutert saken med legen min, jordmoren her i kommunen og helsesøster, og alle tre mener at det er det beste for meg....
Men det er såååå vondt at jeg aldri får oppleve det å få babyen opp på brystet etter fødselen!!!! Det river i hele meg... og jeg føler at jeg "svikter" og "jukser".....

Jeg kommer garantert til å være utslitt pga bekkenløsning (ja, vet det kan variere i svangerskapene, men jeg får det av prøverørsmedisinene og kjenner det godt allerede), babyen kommer garantert til å være minst 4 kg, antakelig nærmere 5 kg.... (Benjamin var 4690g og det er sånn ALLE babyene i min familie er...)

Kommer den vonde følelsen til å forsvinne? Eller vil jeg angre resten av livet?
Vet at jeg "kan jo prøve vaginalt først", men som jordmor sa, så er det jo en risiko for at det da ender i hastesnitt igjen, og at jeg går glipp av enda en fødsel..... Ved planlagt så er jeg hvertfall våken, og mannen slipper å stå på gangen.....

Noen andre som har måttet ta en slikt valg? Hva endte dere med?
Vet det er legene som tar den endelige avgjørelsen, men jeg har sykt fødselsangst fra forrige gang, så vet jeg nok får KS om jeg ber om det.... får hvertfall anbefaling fra jordmor og lege her....
 
Jeg hadde en veldig lang fødsel sist. 2 1/2 med pressrier, 4 vakuumforsøk og endte med keisersnitt og narkose.. Men har aldri vurdert å ta ks neste gang. Hadde helt sikkert fått det hvis jeg ville, siden den forrige fødselen var så vanskelig. men vet at det beste for meg og baby er hvis jeg klarer å føde normalt neste gang. så her gjør vi et nytt forsøk.
 
Hva med surrogatmor?
Slipper du å plages i dette svangerskapet, slipper komplikasjoner under fødselen, du får barnet oppå deg med en gang OG du slipper å plages etter fødselen
 
Det endte med hastesnitt for meg også, men jeg var våken under inngrepet (fungerte helt greit med bare epidural + lystgass). Da fikk jeg se guttungen før de gikk ut med han, og det holdt egentlig for meg akkurat da.

Men hvis du skal ha planlagt ks så kan de vel få det til sånn at du er våken? For da får du se barnet, og papaen får lov til å være med (ihvertfall noen steder).

Jeg kommer til å søke om planlagt ks hvis vi skal ha en til, er livredd for samme opplevelsen jeg hadde sist.
 

Tøsa skrev:
Hva med surrogatmor?
Slipper du å plages i dette svangerskapet, slipper komplikasjoner under fødselen, du får barnet oppå deg med en gang OG du slipper å plages etter fødselen

HVA FAEN ER DET FOR ET SVAR?!?!?!?!?!?!?
Ja, svangerskapene mine er tøffe, men vi slet i 4 ÅR før vi ble gravide med Benjamin, så JA selvsagt er det verdt det!!!
Jeg spør hva DU ville valgt angående selve fødselen, og så får jeg den der slengt i trynet?!?!?!?


 
Jeg har ikke opplevd hastesnitt, så kan ikke uttale meg om det. Men et planlagt KS er jo gjerne annerledes enn hastesnitt. Kan du be om en fødselssamtale på ditt sykehus, kanskje det går an å få babyen opp på brystet når den kommer ut?

Det kan jo også hende at fødselen vil forløpe helt annerledes denne gangen og kanskje du skal prøve? Uansett ikke et lett valg med den opplevelsen du hadde sist!
 

Nullenusken skrev:

Tøsa skrev:
Hva med surrogatmor?
Slipper du å plages i dette svangerskapet, slipper komplikasjoner under fødselen, du får barnet oppå deg med en gang OG du slipper å plages etter fødselen

HVA FAEN ER DET FOR ET SVAR?!?!?!?!?!?!?
Ja, svangerskapene mine er tøffe, men vi slet i 4 ÅR før vi ble gravide med Benjamin, så JA selvsagt er det verdt det!!!
Jeg spør hva DU ville valgt angående selve fødselen, og så får jeg den der slengt i trynet?!?!?!?




Det var nok ment som en spøk, selv om det i dette tilfellet ikke passet spesielt godt. Jeg kan dessverre ikke svare deg på hva du burde gjøre, for jeg har kun ett planlagt ks bak meg. Syns det var en god opplevelse, da. Føler ikke at jeg gikk glipp av mye. Fikk snuppa på brystet mitt ca 1 time etter at hun kom til verden.
 
Hei!  først og fremst, lykke til med prøvinga!!

Vi har store barn i familien å!

Søstren min hadde det similart som deg med sin første. Det var hastestnitt etter nesten et døgn med rier og slit. Hun sleit med følelsen om at det var noe galt med henne, hun fikk ikke se barnet i flere timer etterpå, men det ble bedre og hun angrer ikke nå.
Hun fikk to barn til, den ene var 4,3 (født med sugekopp) men den siste var 5,5!! og det var veldig nær at hun trengte hastesnitt der å...  hun sier at hun hadde tatt planlagt ks hvis hun hadde fått tilbud om det. Henne synst at det er bedre å føle seg trygg en å bekymre seg over "hva hvis.."

Jeg er nå gravid med mitt første ivf barn :)  og har for stort barn for min kropp hehe... så jeg har planlagt ks, nå kommende mandag faktiskt. Etter at jeg fikk det bestemt hos legen, da følte jeg meg tryggere.
For hva jeg forstår, da er man våken og får baby på brystet da.  Litt annerledes med hastesnitt hvor allt er i... jo hast :)   Jeg synst ikke det er så vigtig med vaginal fødsel.

Jeg kann ikke si hva du skal gjøre, men hvis du tar planlagt ks, da har du tid til å forbrede deg til det. Få all den informationen som du trenger!

Klem til deg og masse lykke til!
 
Kan bare svare for meg selv, og jeg vet med meg selv at jeg absolutt vil prøve vaginalfødsel hvis jeg skulle være så heldig å bli gravid igjen. Her endte det også med hastesnitt etter jeg hadde ligget med rier i halvannet døgn, men jeg er likevel ikke i tvil. Men det er meg, situasjonene våre er jo ikke like på alle punkter, så det er vanskelig å sammenlikne.
 
Med førstemann så ble det katastrofesnitt, full narkose og hele pakka. 
Var sikker på å føde vaginalt med nr to, men etterhvert som svangerskapet gikk, så kom angsten snikende. Jeg var livredd for å høre en doppler eller registrering som bare fant en fosterlyd på 40-60 s/min. Det eneste jeg greide å se for meg var planlagt ks. Og det fikk jeg!

En HELT annen opplevelse enn ks i narkose! Jeg følte meg absolutt ikke snytt for noe fødsel eller planlagt ks. Jeg var våken under hele inngrepet, sambo var der hele tiden, fikk bebis rett bort til oss med en gang, og de tok han aldri fra meg. Var på operasjonsstua med oss hele tiden, og var med oss på overvåkinga etterpå :)

Nå er jeg gravid igjen, og denne gangen må jeg ta ks, siden jeg har to ks fra før. Men jeg ser overhode ikke noe mørkt på det. Storgleder meg - og håper jeg får en like fantastisk opplevelse som sist gang :D Føler meg overhode ikke snytt for vaginal fødsel!
 
Husk at med planlagt keisersnitt får du, så sant alt er i orden, babyen på brystet sånn omtrent med en gang (min ble visst tullet inn i et håndkle først, men rett på brystet (det opplevde jeg ikke med min vaginale, kritiske, vakum-forløsning). Hadde jeg vært deg hadde jeg valgt planlagt keisersnitt og sagt klart fra at jeg ville hatt babyen opp på brystet med en gang etterpå.

All verdens lykke til :-) fra en som er i omtrent samme situasjon.

PS, jeg har fått beskjed om at hvis babyen er over snittvekt + 15% så må jeg velge keisersnitt pga. fare for livmor-ruptur...(forrige var over 5 kilo...)
 
hmmm.... det kommer jo helt ann på hva som er grunnen til at du ikke hadde noe fremgang i fødselen. Det sies jo gjerne at fødsler som settes i gang ikke har like kraftige rier enn de riene som starter av seg selv. Altså kroppen må tvinges til å få rier og noen kropper vil bare ikke hehe;p Dersom fødselen starter av seg selv så kan det jo hende riene er mer effektive. Og så er det jo vanskeligere å få ut et stort barn, og det var kanskje det siden det var på overtid?

jeg ville nok prøvd fødsel først hvis det starter av seg selv. Dersom du går på overtid igjen så kan du be om planlagt ks istedenfor igangsetting?
 
Jeg hadde hastesnitt med førstemann og ønsket veldig å oppleve en vanlig fødsel med nr 2. Desverre endte også den fødslen med hastesnitt men jeg fikk likevel babyen på brystet etter hun ble født; så lenge alt er ok med babyen er det jo ingenting i veien for at man kan det. Selv om du endte i narkose sist kan jo et evt hastesnitt forløpe seg helt annerledes denne gangen?  Mannen har vært med under begge hastesnittene også. Føler at mange blander katastrofesnitt og hastesnitt som er veldig forskjellige situasjoner.

JEG ville valgt å prøve på en vanlig fødsel men dette må du jo føle på selv.  Jeg var veldig klar for å prøve 3. gang også jeg men da var det andre grunner som førte til at det måtte bli planlagt ks. Men altså ikke direkte pga to ks fra før; mange sier at da må man ta ks 3. gang men det stemmer ikke; iallfall ikke på alle sykehus.
 
Jeg hadde en nokså kjip fødsel sist med lite fremgang, dårlige rier og vakumforløsning. Babyen var 4,4 kg. Denne ganga var babyen enda større (estimert til 4,5 kg ved termin, gikk 8 dager over), men KS var aldri i mine tanker. Jeg ble satt i gang 8 dager over og fikk en fantastisk fødsel! Babyen var nesten 5,3 kg. ;)  Jeg er veldig glad for at jeg ikke visste at babyen var SÅ stor, for da hadde jeg sikkert krevd KS, og da hadde jeg vært snytt for den fine fødselsopplevelsen..

Jeg sier dette fordi det kan gå så mye bedre for deg også neste gang. Tenk deg veldig godt om før du tar valget iallfall. En liten tanke jeg har; jeg ser at det vare er 7 mnd siden fødselen din. Kan det være du ikke har fått den bearbeidet helt enda? Dere er uansett tøffe som setter i gang med søskenforsøk allerede. Lykke til!
 
Det du skriver på toppen der kunne like gjerne vært meg selv. Min første veide 4770g og var 54 cm lang. Han kom rett og slett ikke ut... Og etter maaange timer endte det opp med haste KS.

Så ble jeg gravid med nr 2, og fikk heeeelt noia med tanken på at det skulle skje igjen. Fikk en avtale om at hvis babyen kom til å bikke 4.5 kg, så skulle jeg få ks. Men det skjedde ikke. Nr 2 kom, 1 kg mindre enn sin bror. Jeg fødte vaginalt :) Det var sinnsykt vondt, men så utrolig verdt det! Angrer ikke et sekund selv om det ble sett på som en meget hard og langvarig fødsel med mye krøll i ettertid.

Blir jeg gravid igjen kommer jeg nok til å kreve vekstestimeringer som med nr 2, men håper virkelig jeg kan føde vaginalt igjen :) Hvis babyen da ikke bikker 4.5, da blir det KS ;)

Vet ikke om det var dette du lurte på egentlig, men tenkte jeg skulle dele det med deg siden første fødselen var så lik min :)
 

Felice skrev:
mange sier at da må man ta ks 3. gang men det stemmer ikke; iallfall ikke på alle sykehus.

På St.Olavs så må man ta ks hvis man har hatt to ks fra før.
 
Ved første fødsel, ble det omtrent for meg som med deg. Ble igangsatt ei uke på overtid, og etter ca en time med kraftige rier ( som ikke var produktive i det hele tatt) ble det i full fart bestemt av legene at det ble haste KS pga pulsen til babyen bare ble svakere og svakere. Full fart på operasjonsstua, og ca 10 minutt etter avgjørelsen ble tatt av legen, var Trym ute. I motsetning til deg, så fikk jeg oppleve det hele, for de la meg ikke i narkose. Kom meg veldig fort etter KS og var ute og trillet tur bare to dager senere.
Med nr 2 var eg overbevist om at det kom til å ende i KS igjen, men til min overraskelse så hadde Tord helt andre planer. I stedenfor ble det expressfødsel, hvor det bare tok 25 minutt fra første ri til det var klart for å presse. Etter 30 minutt med pressing der han lå og stanget i bekkenet, så var han ute. 
Begge fødslene var fantastiske opplevelser, men må si at i motsetning til hva som er vanlig, så kom eg meg mye fortere etter KS enn etter den vanlige fødselen. Etter den vanlige fødselen gikk det mange uker før eg følte eg var noenlunde i form igjen (og det til tross for at eg ikke revnet noe i det hele tatt)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp