Kropsbilde etter graviditet

winterberry

Gift med forumet
*MIA*
Har graviditeten og fødsel/ks, og det å få et barn forandret kropsbildet ditt på noen måte?
Til det verre eller det bedre?

Her skjedde det en massiv forandring. Til det bedre. Jeg følte at kroppen endelig var av nytteverdi for meg (eller, jeg la merke til det for første gang), og begynte å sette pris på alt den gjorde automatisk. Som å gro et liv inni meg, og som å klare å føde babyen.
Og selv om jeg visste om alt dette på forhånd, så setter jeg plutselig pris på kroppen min. Ikke fordi den er så "perfekt" utseendemessig, for det er den langt ifra :p Men jeg henger meg ikke like oppi det heller. Har blitt mer opptatt av hvordan den fungerer og at den får til så utrolig masse bra!

Det var meg som la ut :p Hva med dere?
 
Jeg har aldri hatt noen problemer med kroppsbilde mitt i voksen alder, men etter dette svangerskapet der jeg virkelig har gått opp i vekt og det går utrolig sakte ned så sliter jeg med å være stolt av kroppen min.
Går fortsatt i gravidklærne mine..
 
Er egentlig ganske skuffa over kroppen min sånn sett. Har alltid vært sterk og sprek. Under graviditetene er jeg svært dårlig. Hadde naturen gått sin gang hadde jeg og første babyen dødd under svangerskapet. Kroppen min kan ikke føde. Og den sliter med å restituere seg i opptil 2 år etterpå. Skulle ønske jeg hadde sånn fantastisk livgivende kropp, men jeg er ikke skapt til å få barn. Dead end fra naturens side.
 
Jeg har ikke endret så mye syn hverken på den ene eller andre måten:p rett etter fødsel var jeg veldig fornøyd, var veldig slank da. Men etter 15mnd i permisjon har jeg gått opp noen kg:(
 
Jeg er strålende fornøyd med hvordan den fikset alt det vonde med en gang lillemor var ute. Kløe og bekkenløsning forsvant som om jeg aldri hadde hatt det. Men kroppsbildet i seg selv har ikke forandret seg. Jeg er fremdeles tykk og fæl, men pga graviditet så har magen endret form slik at det er enda vanskeligere å få på seg fine bukser. Meeen, kjekt med en god unnskyldning da :-P
 
Jeg aksepterer meg selv litt mer, og det kommer i hovedsak fra datteren min. Hun syns magen min er så myk og fin, og hun syns jeg er fin. Det tar jeg til meg. Jeg kommer ønsker ikke å bidra til å gi min datter et negativt selvbilde, det skjer nok av i verden rundt henne likevel. Ønsker å være trygg på meg selv, selv om jeg så klart sliter med å være så sunn som jeg burde.
 
Var trent og stram før svangerskapet og nå henger alt å slenger å er 15 kilo mer enn vekten jeg føler meg tilpass med, men jeg stresser ikke med å komme tilbake, hadde trodd jeg kom til å skjemme meg skikkelig, men har utrolig nok et veldig avslappet forhold til kroppen min nå. "har jo tross alt født et barn så litt mammafett må man ha" Tenker jeg :p
 
Jeg liker ikke kroppen min, og bruker mye energi på å irritere meg over den, hver eneste bidige skapte dag.
 
Blitt veldig komfortabel med kroppen min :-) det er så mye som betyr så mye mer :-) var litt misfornøyd en periode. Tok av et par kg så var det greit :-)
 
Fornøyd med kroppen min etter graviditetene. Gikk ned mange kilo under amming som hadde irritert meg før. Og vekta har holdt seg flere år etterpå
 
Jeg er veldig fornøyd med at kroppen min fungerer som den skal, og at jeg ikke har noen plager til vanlig.

Hadde helst sett at jeg var 8 kg lettere, men bruker ikke mye energi på å erge meg over de ekstra kg. Jeg ønsker ikke å ha fokus på det heller, for jeg ønsker ikke å bidra til at min datter skal få dårlig kroppsbilde.
 
Er utrolig missfornøyd med kroppen min faktisk! Elsker den for allt den har gitt meg, men hater den for hvordan jeg ser ut nå. Den fungerer ikke like godt som før heller. Men jeg prøver å late som om jeg ikke bryr meg, så får jeg bare håpe at jeg tror på det selv en dag også! :p
 
Jeg begynte med trening og fikk et nytt syn på livsstil og kosthold etter jeg fødte første for seks år siden. Hadde aldri vært noe spesielt glad i å trene, og var litt overvektig.

I dag er mye annerledes. Har to barn nå og er veldig aktiv, både med og uten barn. Liker å gå turer, jogge, sykle, gå i fjellet og trene styrke. Liker å kjenne at kroppen arbeider, samt det å kunne ha utholdenhet og energi til å aktivisere og leke med barna.

Nå er jeg slank, og veier vel ca 20kg mindre enn hva jeg gjorde før jeg gikk barn. Alt i alt vil jeg si selvbildet er godt. Jeg liker å være aktiv og er greit fornøyd med hvordan jeg ser ut. Det eneste som plager litt er de årene jeg ikke brydde meg om helsa, og at jeg var unødvendig lat i første svangerskap. La på meg ganske mye, og gikk ned så mye at huden er blitt noe slapp på noen områder. Puppene har vel tatt mest skade :p De ønsker jeg å ordne etterhvert :)
 
Jeg har aldri likt kroppen min, men etter mitt første svangerskap vet jeg at jeg burde vært fornøyd. Før kunne jeg bare slanket meg og trent for å få en fin kropp. Nå har jeg mage med heng og strekkmerker over hele... Det går ikke an å bli kvitt igjen.
 
Er ikke sikker på om det er fordi jeg har fått barn eller fordi jeg har blitt eldre, men er veldig masse mer komfortabel med meg selv nå enn jeg var i 20-årene. Utseendemessig har jeg aldri vært, og er heller ikke nå, fornøyd. Men nå driter jeg litt i det, så lenge den fungerer som den skal ;)
 
Jeg kjenner bare at jeg gir mer faen, men samtidig er det FORDERDELIG ergelig at magen min er full av løshud og er umulig å stramme opp... Har ingen ordentlig navle lengre og uansett hvor mye jeg trener og går bed i vekt er magen som en slapp bolledeig..
 
Back
Topp