Kroppspresset - påvirkes du?

Selda

Glad i forumet
Syns kroppspresset er så enormt!
Og spesielt etter at man har født barn, da skal man liksom se ut som en smashing 19åring #pitchperfekt

Føler at det plager meg mye mer enn det burde og jeg vet at man bare burde gi f*** i hva mediene kommer med, men likevel...det gjør noe med en.

Hvordan er deres forhold til egen kropp?
 
Men hvem sier at du må være smashing? Og hvem sier st du ikke sllerede er det akkurat slik du er?[emoji5] Jeg tenker det er en stemme i ditt eget hode som forteller deg det, for tynne modeller uten former finnes over alt og de kommer til å vises på reklameplakatene så lenge vi lever mem er de en fasit av den grunn? Nope det syns jeg ikke og jeg tenker presset er så stort som vi gjør det selv. Etter 3 unger gidder jeg ikke la det påvirke meg lenger og jeg tenker at om noen vil poste bilde av hvor tynne de er etter fødsel så kan de gjerne gjøre det, det vil ikke si at jeg bør ha en slik kropp av den grunn og jeg syns ikke man skal beskylde noen for å legge press på andre fordi de er stolte av egne oppnåelser heller. Vi har alle forskjellige utgangspunkt jeg kan aldri bli 180 og 50kilo, det skjer ikke men jeg kan prøve å trives et sted og ha det som mål[emoji5] så får alle andre gjøre som de selv ønsker.
 
Jeg vil komme med den klassiske: jeg er stolt over at kroppen min har bært fram og ammet to barn. Mulig det er klisjé, men den tanken gjør at jeg er fornøyd med kroppen min [emoji846] Magen er nok ikke like stram, og jo, puppene henger litt mer. Men jeg blir bare glad når jeg ser det, for det minner meg bare på at jeg har to fantastiske unger [emoji173]️ Helt alvorlig så funker det sånn for meg [emoji846]
 
Skulle gjerne hatt større rumpe, finere nese, strammere kropp.
Men jeg har bært fram to fine barn og pga det er kroppen min fantastisk!
Så fokuserer heller på å sette meg mål med trening og finne trening jeg synes er gøy, så strammes kroppen som en bonus.

Men synes synd i ungdommen som vokser opp med dagens press.
 
Første årene på leeeeenge har jeg vært superfornøyd med kroppen min å de valkene jeg har. Etter jeg traff kjæresten for 4 år siden, har jeg ikke hatt så mye fokus annet enn å spise det sim er bra for hodet/kroppen å minke på det som ikke er bra helt uavhengig av hvordan jeg ser ut, men heller hvordan jeg føler meg! :) jeg gir meg blanke f i kroppspress, å lar andre ha det for seg selv dem som trives med hysteriet og presset :) er en ren befrielse å ikke tenke på hver en linje overalt :)
 
Både ja og nei. Til hverdagen nei, men merker det for eksempel i situasjoner hvor jeg er lettkledd.
 
Syns ikke det er noe særlig med press for å se ut som jeg gjorde før.
Får så mye fine kommentarer på utseende slik det er nå (opp 7kg fra før graviditet med litt mer mage må enn før), at jeg ser godt ut, sunn og fin ut. Så...
Eneste som er misfornøyd er meg

Ser ikke nevneverdig på greier i mediene. Og når det kommer til kroppen til diverse kjendiser etter fødsel så tenker jeg at det er jobben deres, de bruker sykt mye tid på kroppen sin, tid jeg heller har brukt på å leke med mini
 
Men, jeg jobber hardt med å akseptere meg selv. Har hatt spiseforstyrrelse i mange år, og det å ha det ok i sin egen kropp er ikke lett.
 
Jeg er mye mer fornøyd med kroppen min nå enn jeg var før. I tenårene hadde jeg store komplekser fordi jeg var så tynn og ikke hadde former, og da ble jeg veldig påvirket av reklameplakater osv. I tjueårene la jeg meg litt ut og fant meg mer til rette i min egen kropp. Nå har jeg bikket midten av trettiårene og tenker ikke over det lenger. Skulle så klart ønske innimellom at jeg var strammere her og der, men alt i alt er jeg fornøyd.

Det er helt klart mye press og fokus på utseende rundt oss, så jeg kan bare håpe at jeg klarer å påvirke mine barns selvfølelse nok til at de føler seg bra nok etter hvert som de vokser til.
 
Jeg er ikke fornøyd med kroppen min. Tidligere tenkte jeg en del på det, men etter å ha født to barn har min kropp kommet i annen rekke. Er fremdeles ikke den som elsker å gå rundt lettkledd på stranda, men jeg spiser mat med god samvittighet og barna kommer før trening.
 
Njæ.
Prøver å være bevisst på at de selvdestruktive tankene burde dra dit peppern gror..

Blir nok mer fornøyd med kroppen når magen kommer ordentlig frem, og jeg ikke bare ser småfeit ut.
 
Mitt forhold til kroppen min er ikke spesielt godt... Finnes nesten ikke bilder av meg og ser meg ikke veldig mye i speil, for jeg orker rett og slett ikke å forholde meg til det... Skulle ønsker jeg ga mer blanke, men jeg er ikke helt der enda...
 
Liker å føle meg i form, men utover det så kunne jeg ikke brydd meg mindre... Nå etter 3 fødsler er jeg på den vekten jeg trives best, som er 10 kg mer enn jeg har vært tidligere.
Jeg har den kroppen jeg har, og om andre ikke er fornøyd med det så får det være deres problem :D haha

Har vel egentlig vært litt motsatt, hvor folk alltid har sagt jeg er heldig som er slank osv, men ønsket mitt har alltid vært å ligge 10 kg over og har hatt problemer med å komme meg dit.
 
Jeg er faktisk mer fornøyd med kroppen min etter tre barn enn før jeg fikk barn.
Og det kommer ikke av at kroppen min ser bedre ut; hallo liksom.
Hallo strekkmerker, rynkemage og alt som følger med.
Det handler om holdningen min! :)
Jeg har lært å elske meg selv,
veldig mye på grunn av en mann som synes jeg er flott akkurat slik som jeg er.
 
Jeg bryr meg veldig lite om dette kropspresset som kommer frem i media og alle andre steder.

Det jeg imidlertid er litt opptatt av er å være den beste versjonen av meg selv jeg kan bli:) dvs jeg har ønske om å ha sunn og variert kosthold og få tilstrekkelig med trening slik at jeg har mer energi og føler meg sterkere, da kjenner jeg også på kroppen og psyken at jeg er veldig fornøyd:)

Det har vært litt unntakstilstand nå i svangerskapet siden kroppen ikke henger med, og det tar sikkert litt tid før det kommer seg helt etterpå også, men jeg gleder meg veldig til å kunne bevege meg igjen, få litt mer energi og kjenne meg sterkere i kroppen:) så får strekkmerke, hengepupper, hengemage og ekstra kilo bare være som det blir. Men satser jo på det ikke blir så alt for gale da selvfølgelig:)
 
Er så langt inni babyboblen at jeg har fortsatt rosa briller. Kan se en reklameplakat og tenke at hun også har vært en baby en gang, alle skal være venner osv. :Heartbigred :D

Så vil si at jeg er nokså opptatt av de enkle, jordnære tingene generelt og nå enda mer enn til vanlig :p Skulle ønske den følelsen og det perspektivet kunne vare for alltid!
 
Ja, jeg påvirkes. Jeg hadde veldig urealistiske forventninger til kropp etter å ha fått barn. Jeg visste at det ikke ville bli det samme, men jeg tar meg i å vente på at det skal bli det samme. Jeg føler også på skam over å ikke være «back» når barnet er over seks mnd gammelt. Jeg vet ikke hvor dette presset kommer fra, det er ingen jeg ser opp til som er kjent for utseende etter fødsel. Presset kommer vel innenfra for min del, jeg sammenligner meg ikke med reklameplakater/Instagram/kjendiser.
 
Back
Topp