Kroppspress blant gravide

[B-gjengen]

Det er jo ingen hemmelighet at kroppspresset er stort i samfunnet til enhver tid, og at dette etterhvert også har kommet inn i de gravides rekker. Selv er jeg tjukk, så naturlig nok er det ikke ønskelig at jeg skal gå så mye opp i vekt i graviditeten, men man leser også om normalvektige, sunne gravide som har målsetning om å ikke gå opp mer enn 8-10 kg. Det er også "mote" å ikke få barn over 3 kg...

Hva er deres tanker om dette? Hvilken rolle spiller leger, jordmødre og annet helsepersonell i denne sammenheng? Har hørt at veldig mange jordmødre legger stor vekt på vekt, kosthold og trening under svangerskapet, og det er helt ærlig hovedårsaken til at jeg selv ikke har tatt kontakt med jordmor enda. Jeg er fullstendig klar over mine feil og mangler uten å måtte få dem påpekt av andre

 

[Stallkjærringa]

Jeg tenker at jeg går opp så mange kilo som jeg gjør og tenker at så lenge jeg prøver på ha et normalt kosthold så gjør jeg det som passer meg inn [emoji4] kiloene hos meg forsvant raskt etter sist fødsel. Så er ikke redd for å gå opp i vekt denne gangen [emoji4]

Forrige graviditet hadde jeg en startvekt på 64 kg, og veide vell rundt 80 kg på slutten. 5 mnd etter fødsel så var jeg nede på 57 kg. Så det blir som det blir [emoji4]

 

[Pseudomamma]

Det er jo ingen hemmelighet at kroppspresset er stort i samfunnet til enhver tid, og at dette etterhvert også har kommet inn i de gravides rekker. Selv er jeg tjukk, så naturlig nok er det ikke ønskelig at jeg skal gå så mye opp i vekt i graviditeten, men man leser også om normalvektige, sunne gravide som har målsetning om å ikke gå opp mer enn 8-10 kg. Det er også "mote" å ikke få barn over 3 kg...

Hva er deres tanker om dette? Hvilken rolle spiller leger, jordmødre og annet helsepersonell i denne sammenheng? Har hørt at veldig mange jordmødre legger stor vekt på vekt, kosthold og trening under svangerskapet, og det er helt ærlig hovedårsaken til at jeg selv ikke har tatt kontakt med jordmor enda. Jeg er fullstendig klar over mine feil og mangler uten å måtte få dem påpekt av andre

Som overvektig ble jeg ikke tatt like seriøst når jeg raste ned i vekt sist jeg var gravid før jeg ble innlagt pga dehydrering og kraftig utslag på ketoner i urinen. Gikk ned nesten 12 kg før uke 12 og klarte aldri å ta igjen kiloene. Jordmoren min prøvde seg med meg å ta praten om mat og hvor mye jeg burde gå opp osv. Hun ble ganske raskt satt på plass når jeg fortalte henne om hvordan jeg hadde hatt det så langt i den graviditeten. Hun prøvde igjen noen uker senere neste gang jeg var hos henne før jeg stelte meg på vekten og jeg hadde gått ned ytterlige 2 kg. Følte meg dømt for vekta mi og ikke tatt på alvor før helt mot slutten når både lege og jordmor jublet over at jeg hadde klart å gå opp litt for hver gang. Legen min klarte det fint hele veien, men jordmor var dessverre ikke like flink til å se forbi vekta...
Jeg er også ekstremt imot å være "slanker'n" når du er gravid for å få små barn, det er uetisk og forferdelig i mine øyne. Du ville aldri ha slanket et spedbarn, så hva gjør det rett å "slanke" et i magen? Tror det er en grunn til at vi har cravings, og det ofte på litt usunn mat, man skal gå opp i vekt når man er gravid, kroppen trenger litt ekstra mat om man skal orke å ha et barn som vokser inni seg.

 

[onskedrom]

Denne gangen har jeg en fantastisk jm! Veier 89 (ikke gått opp enda). Hun sa "jeg vil ikke at du skal gå opp mer enn 20kg". Og da ble jeg litt defansiv og sa noe om at jeg jo hadde et høyt utgangspunkt. Og da sa hun veldig bestemt "man SKAL gå opp i vekt når man er gravid" og ramset opp hvor mye ting veide. Så deilig ift hun jeg gikk hos sist! Denne damen sa at det hun brydde seg om var om jeg plutselig gikk opp mye, sammen med utslag på urin for det kunne tyde på svangerskapsforgiftning og det ville vi ikke ha. [emoji4] Skulle ønske alle var sånn!

 

[onskedrom]

Og jeg fatter ikke greia med baby på under 3kg. Man vil jo ha en sunn baby. Mange veldig små trenger jo ekstra hjelp. Dessuten går de jo ned de første dagene før melkeproduksjonen kommer skikkelig i gang. Min første var 3485. Håper denne blir noe av det samme-ish (nok til å ha litt å gå på, ikke kjempestor som kan gi verre fødsel)

 

[Majja83]

Jeg har et stert ønske om å være sunn gjennom svangerskapet, og forsåvidt ellers også. I det legger jeg å spise sunn og næringsrik mat og å trene/bevege meg. Dessverre har jeg vert for sliten så langt. Vekta derimot blir som den blir. Jeg ville aldri ha slanket babyen eller gjort noe som helst som utgjør risiko for å skade barnet mitt! Det gjelder så klart også i magen.

 

[maiine]

Signerer Majja83 her!
Er vant til å trene ofte og spise sunt, og kommer absolutt til å fortsette i svangerskapet også.
Ikke for å slanke meg - men fordi en sterk rygg og et godt kosthold er nyttig i et svangerskap og under fødsel.
Ønsker ikke å gå opp mer enn nødvendig, nettopp fordi jeg vil tilbake i form raskt etter svangerskapet,
både for lille og min egen skyld Spiser litt mer enn jeg pleier, og unner meg "usunt" når jeg føler for det.

 

[Yggdrasil]

Jeg er normalvektig men håper å ikke gå opp mer enn ca 10-12 kg. Men det er ikke pga. kroppspress eller JM, men fordi det et ca det jeg pleier å gå opp i svangerskapet (og mine tre har alle veid over 3 kg ), så det er i utgangspunktet normalt for meg, og derfor farger det mine forventninger. Men når det er sagt er intet svangerskap likt, så jeg tar det som kommer

 

[tolilla]

Jeg veier godt over normalen og er i fedmekategori. Jeg kommer til å prøve å passe på å ikke falle for alle usunne cravings og jobbe for sunt kosthold og bevegelse gjennom svangerskapet.
Har ganske store utfordringer mtp mat og spising fra før av, så vekt har jeg ikke lagt stor vekt på (pun not intended...)

Men å slanke seg for å få et lite barn - den "trenden" forkaster jeg. Har ikke tenkt til å tulle med kroppen min for eventuelle konsekvenser det måtte få for den lille!

 

[Tussithelady]

Jeg har vært undervektig helle livet mitt. Fått alltid tillslengt at jeg måtte legge på meg 10-15 kg bare for å bli gravid. Har allerede gått opp noen kgi denne graviditeten. Og er stolt av å gå opp i kilo og tenke på det at både jeg og foster har det godt.

For meg har jeg selv har jeg sagt at man alltid skal føle seg kofertabel i sin egen kropp men ikke la det gå utover fosteret i magen.

 

[LillefrøOktober]

Har ikke vært hos jordmor enda, så er spent på hvordan det blir og hvordan hun kommer til å snakke om vekt. Jeg er en av de som alltid har vært liten og tynn, og jublet når jeg endelig kom meg over 50 kg! Jeg vil ha en sunn unge. Det er det viktigste. "Moten" med å få barn under 3 kg skjønner jeg ingenting av. Blir oppgitt på hele greia

 

[Litja17]

Var ganske stressa da eg etter 10-12 uker var gått ned og ikke opp, men vet at eg har nok å gå på (lett overvektig), så fikk roa ned etterhvert. Håper å ikke gå for mye opp i vekt, da eg vanligvis sliter med å gå ned og har mye overvekt i familien. Livet er så mye lettere og det er godt å være aktiv uten mye ekstra. Regner med at lege/jm gir beskjed om de er bekymra for for liten vektoppgang, men har ingen planer om å slanke babyen nei, uffeseg, stakkar liten [emoji173]️

Foreløpig spiser eg da så mye som eg orker (orker ikke så mye godteri, mest frukt/grønt, brødmat/kornblanding), for å fortsette sakte oppover. Etter noen uker med veldig lite matlyst er det ikke så lett å spise masse, anna enn at det blir ei ekstra skive/knekkebrød til lunsj [emoji5]️

Synes forøvrig det er ganske koselig lesning på vekttråden - masse fine damer som jubler over å gå opp i vekt/klager over å ikke ha gått opp [emoji23][emoji5]️[emoji173]️

 

[Campanilla]

Jeg er utdannet og jobber selv med trening og ernæring, så jeg har et veldig bevisst forhold til dette, også i svangerskapet. Planen er å legge på meg 10-15 kilo, men det skal gjøres ved et sunt kosthold og fysisk aktivitet, slik at barnet får de beste forutsetninger for en god start på livet! Skulle jeg få veldig mye vann i kroppen eller noe annet skjer får jeg godta om vekten øker mer enn jeg på forhånd har tenkt. Jeg sitter jo med kunnskapen om hvordan jeg skal gå ned i vekt etter endt svangerskap.

Hva ungen veier når h*n kommer ut er uvesentlig for meg så lenge jeg har gjort mitt for å få et sunt og friskt barn, men jeg ser nå helst at barnet er over 3 kilo! Jeg tenker at et større barn tåler mer enn et veldig lite.
Jeg synes det er ufattelig trist at folk slanker babyene sine små. Personlig mener jeg at mennesker som gjør det ikke burde fått barn, når de i 9 måneder av sitt liv fortsatt må sette sin egen kropp først...
Samtidig er jeg ikke veldig imponert over de på motsatt side heller, som spiser alt de kommer over av drittmat fordi de "kan" nå som de er gravide og legger på seg 30 kilo uten grunn. Det tjener jo ikke akkurat barnets helse at mor fråtser i sjokolade og potetgull hele svangerskapet heller...

Jeg synes det er flott at jordmødre og leger tar opp temaer som kosthold og trening, for det er mange gravide som kan altfor lite om dette temaet eller som ikke skjønner viktigheten av dette! Den korte tiden vi er gravide skylder vi å legge forholdene mest mulig til rette for en god start for barna våre!

 

[Bliss_nr2]

Må innrømme å si at jeg ikke liker ranken på å gå opp i vekt, da jeg har de siste årene jobbet hardt for å gå ned 42 kg!
Men det blir som det blir, spise rintig og bevege seg, både i graviditeten og etter så går det bok greit.

 

[Krines]

Er overvektig selv og aldri klart å komme meg ned til normal vekt etter mine svangerskap. Denne gangen er det to tette og sier seg selv at ikke alle har kommet tilbake til normalen når det ikke har gått et år engang. Han er 7 mnd i dag. Flyttet i des og fikk ny jordmor dom har klart å presisere å si at hun vil ikke at jeg skal gå opp mer enn 10 kg :s skjønner ikke helt hvordan det skal gå. Første svangerskap gikk jeg opp 40, så 30, så 20. Ingen tro på at det vil være mindre enn det. Har blitt henvist pga bmi denne gang for ekstra kontroller. Aldri hatt det de 3 andre gangen og født forholdsvis store barn. Så skjønner ikke helt hvorfor det skal være forskjell nå.

Er glad for å bli fulgt opp men skulle ønske det var pga fødsel sist og ikke bmi.

 

[Tress]

At noen bevisst "prøver" å få slanke babyer er kvalmt! Og argumentet om lettere fødsler må jeg flire litt av Min første fødsel endte med at babyen sto fast og stanget og slet hardt med å komme ut. Hun veide 3505 og hadde hodeomkrets på 33,5 cm. Nummer to veide 4430 og hadde HO på 37! Han kom som ei kule, og alt var over på under fire timer fra første rie Drømmefødsel!

Jeg bryr meg ellers lite om hvor mye jeg legger på meg. Det eneste jeg tenker på er at jeg ønsker å ha et litt bevisst fokus på hva jeg putter i meg (men det ønsker ejg jo fra før og, med tanke på at vi faktisk har andre barn vi lager mat til ), og at jeg skulle ønske jeg snart fikk litt overskudd til å trene da jeg har ryggproblemer fra før.

Har tidligere god erfaring fra jordmødre, at de er bevisste vektoppgangen, men ikke maser noe videre om det annet enn å gi kostråd

 

[stiina]

Bryr meg ikke hva vekta viser i oktober, en baby er verdt alle kiloene uansett[emoji5] Skjønner ikke de som ønsker seg baby under 3 kilo! Fikk baby på 2 kilo forrige svangerskap, hun sto fast en god stund, så tror ikke det automatisk blir en "lettere" fødsel jo mindre babyen er..

 

[Blakken]

Sist hadde jeg litt angst for vektoppgangen da jeg har et litt anstrengt forhold til kropp og mat i utgangspunktet. Vel, jeg gikk opp 30 kG (lite vann), haha! Fra 53-83. Panikk hver gang jeg var hos JM, som faktisk aldri kommenterte vekten. Jeg spiste helt normalt, var aktiv (gikk 4 km hver dag fram til fødsel) og følte meg fin i form. Men kroppen var i sparemodus. Gikk ned alle 30 på 8 måneder uten å gjøre noe spesielt. Er i rute til å gå opp like mye denne gang, så er vel bare sånn min gravidkropp fungerer. Myyye roligere denne gang

 

[Timian]

Sist gang var jeg helt hysterisk på hvor mye jeg spiste, og jeg gikk i kilometervis hver eneste dag. Hadde BMI på 27, og fikk selvfølgelig beskjeden om at jeg ikke burde gå opp så mye. Vel, jeg gikk opp 8 kilo, og noen måneder etter fødselen var de kiloene, og 4 til, borte (og plutselig var jeg normalvektig, hah!).

Ungen var dysmatur, nede på 1500 gram som nyfødt, av andre grunner enn at jeg passet på vekta, men den opplevelsen gjorde at jeg ikke tenker på mat på samme måte denne gangen. Det var grusomt å se den magre lille babyen som lå og hylte av sult de første dagene han hadde ute i verden. Jeg fikk ikke holde ham den første kvelden, for han måtte få operert inn ledninger for næring i navlen. Denne gangen tenker jeg at det skal i alle fall ikke stå på mitt energiinntak, og at det uansett ikke er noe bra for baby å bli pumpet full av stresshormoner av en mor som er engstelig for alt, til og med å spise for mye.

Jeg spiser sunt til hverdags, og begrenser inntaket av snop, og det har jeg tenkt å fortsette med. Prøver også å følge rådene om fysisk aktivitet. Men ikke tale om at jeg finner meg i noe vektvokteri under graviditeten! Det viktigste er at jeg trives og koser meg med de endringene som skjer i kroppen.

Edit: Jordmor er tydeligvis enig med meg. Har samme jordmor som sist, og BMI på 26, men denne gangen har hun ikke sagt et pip om at "det ikke er anbefalt å gå opp for mye når man har BMI over 25".