Hjelp!!
Jeg og barnefarne var på familievernkontoret og nav idag. Ettersom
rettighetene til bf ikke er slikt han ønsker forstår eg han godt at han
blir redd, usikker og fortvilert, men må han angripe alle og være i full
forsvarsposisjon, hvor blei det av samarbeidingen??? Ettersom jeg blir
alenemor er all permisjonen min, men jeg kan velge å gi han de 12 ukene,
som o var planen.. Men noe av det første han sier er "hvis ikke jeg får
mine 12 uker går jeg til retten", et utrykk han velgte å bruke mye
idag.... Han vil o ha 50-50% samværsrett, gjerne med engang jeg er
ferdig med min perm, noe som ikke kommer til å skje ( tilvenning må skje
gradvis). De 3 årenen vi var sammen har han ønsket å gi fra seg sine 2
døtre fra tidligere forhold tilbake til mamman, for det blei for mye for
han, som han selv sa "jeg orker ikke mer", jeg fikk pratet han ut av
det. Så du får unnskyldde meg om jeg ikke er gira på å gi jenta vår til
han 50-50, men jeg kan være med på 70-30, og heller se hvordan det vil
gå der ifra..... Hvis jeg utrykker dette ønsket får eg sikkert slengt
tilbake "då går eg te retten"... Jeg er lei av å kjempe, lei av
unødvendige krangler, av å høre " det er hormonene", eg trenger støtte
og en som er åpen til å samarbeide... barnets beste! Jeg føler meg
alene, og trenger hjelp, råd og støtte!