Krevende barn i barnegruppe

[Løvemor2014]

Jeg spør her fordi jeg vet det er flere pedagoger og barnehageassistenter her og fordi jeg lurer på hva som er 'rett' måte å håndtere en situasjon på.

I min sønns barnehage er det et 'krevende' barn, eller hva jeg skal kalle det. Barnet har nok en diagnose av et slag og har spesialpedagog deler av tida. Dette barnet 'plager' tidvis de andre barna og det slår meg da at det som kanskje er riktig respons med tanke på det barnet kan bli litt feil respons for de andre barna.

F.eks.

situasjon 1: Barnet er urolig og delvis i plagehumør. Barnet bestemmer seg for å gå fra det rommet det er i og over i er annet rom. Et annet barn kommer ut og klager på at det barnet.

Situasjon 2: Barnet sitter og sier ting til et annet barn. Relativt tydelig for å irritere og få oppmerksomhet.

Jeg kan forstå at barnet i begge de situasjonene har en oppmerksomhetssøkende negativt adferd og at det kan være riktig for det barnet at det blir oversett. Men jeg lurer på om det er riktig for resten av barnegruppen? Å få beskjeder om å ignorere og at det da vil gå over? Det må vel føles litt kjipt for barna å henvende seg til de voksne for hjelp også får de ikke noe.

 

[Veslejenta88]

De som søker negativ oppmerksomhet burde få noe å gjøre. Er sånn der jeg jobber. Men dette er barn uten spesielle behov. Man kan finne på noe som gjør dagen litt morsommere og man får heller positiv oppmerksomhet som er bedre for barnet. Bare det å male, bake, bygge ting, hjelpe til osv gjør at barn får mer positiv oppmerksomhet. Den negative oppmerksomheten gir en evig rundgang. Men dårlig gjort at de andre barna må ta hensyn til dette ene barnet og spesielt hvis barnet erter eller gjør noe mot de andre.

 

[Løvemor2014]

Ja det blir litt urettferdig mot de andre barna. Derfor jeg syntes det er litt interessant å reflektere over om det i barnehagen oppstår situasjoner der det som er rett for et barn blir feil for de andre.

I det gitte eksemplet er det nok tilfelle at barnet egentlig har noe å gjøre, men at han/hun har mistet fokus på den oppgaven/leken.

 

[Marrylou]

Altså, skal barna ignorere denne ungen? Får de til beskjed om å overse?

 

[Bkno0804482]

Jeg spør her fordi jeg vet det er flere pedagoger og barnehageassistenter her og fordi jeg lurer på hva som er 'rett' måte å håndtere en situasjon på.

I min sønns barnehage er det et 'krevende' barn, eller hva jeg skal kalle det. Barnet har nok en diagnose av et slag og har spesialpedagog deler av tida. Dette barnet 'plager' tidvis de andre barna og det slår meg da at det som kanskje er riktig respons med tanke på det barnet kan bli litt feil respons for de andre barna.

F.eks.

situasjon 1: Barnet er urolig og delvis i plagehumør. Barnet bestemmer seg for å gå fra det rommet det er i og over i er annet rom. Et annet barn kommer ut og klager på at det barnet.

Situasjon 2: Barnet sitter og sier ting til et annet barn. Relativt tydelig for å irritere og få oppmerksomhet.

Jeg kan forstå at barnet i begge de situasjonene har en oppmerksomhetssøkende negativt adferd og at det kan være riktig for det barnet at det blir oversett. Men jeg lurer på om det er riktig for resten av barnegruppen? Å få beskjeder om å ignorere og at det da vil gå over? Det må vel føles litt kjipt for barna å henvende seg til de voksne for hjelp også får de ikke noe.

Huff, jeg kan ikke noe for det. Jeg må bare uttale meg. Har selv flere venner med barn med spesielle behov som jeg mang en gang har måtte trøste. Hvorfor? Fordi de og barnet deres hele tiden utsettes for sånne holdninger ...

Tenk så utrolig heldig du er som har velfungerende barn som du kan levere hver dag uten å tenke på det. Uten å måtte ligge søvnløs og tenke på om ungen din igjen skaper problemer for de andre barna.

Hva så om de har laget litt tilpasset opplegg for denne ene. I beste fall kan din unge få lære litt om toleranse. I verste fall blir ditt velfungerende barn bittelitt misunnerlig og vil motta masse trøst og støtte fra deg.

Hva gjør det med de andre barna? Ingenting! Hva gjør det med deg? Det framkaller "hva med mitt barn, skal det ikke også få-"syndromet, som veldig mange mødre lider av.

Neste gang du ser det, prøv å observere barnet med et varmere blikk. Kanskje du vil bli overrasket.
PS. Må legge til at jeg ville vært veldig skeptisk til å la mitt barn med spesielle behov få oppholde seg midt i glaningen for bekymrede mødre. Barn senser slikt, og på sikt gjør det noe med barnet. Selv om du tror det ikke er synlig, er det det.

Tenk deg om!

 

[Løvemor2014]

Huff, jeg kan ikke noe for det. Jeg må bare uttale meg. Har selv flere venner med barn med spesielle behov som jeg mang en gang har måtte trøste. Hvorfor? Fordi de og barnet deres hele tiden utsettes for sånne holdninger ...

Tenk så utrolig heldig du er som har velfungerende barn som du kan levere hver dag uten å tenke på det. Uten å måtte ligge søvnløs og tenke på om ungen din igjen skaper problemer for de andre barna.

Hva så om de har laget litt tilpasset opplegg for denne ene. I beste fall kan din unge få lære litt om toleranse. I verste fall blir ditt velfungerende barn bittelitt misunnerlig og vil motta masse trøst og støtte fra deg.

Hva gjør det med de andre barna? Ingenting! Hva gjør det med deg? Det framkaller "hva med mitt barn, skal det ikke også få-"syndromet, som veldig mange mødre lider av.

Neste gang du ser det, prøv å observere barnet med et varmere blikk. Kanskje du vil bli overrasket.
PS. Må legge til at jeg ville vært veldig skeptisk til å la mitt barn med spesielle behov få oppholde seg midt i glaningen for bekymrede mødre. Barn senser slikt, og på sikt gjør det noe med barnet. Selv om du tror det ikke er synlig, er det det.

Tenk deg om!

Jeg beklager. Her har du dessverre misforstått meg. Min intensjon var ikke å si at det de gjorde mot barnet var feil. Jeg har all respekt for at barn er forskjellig og jeg håper dette barnet blir møtt slik det trenger. Jeg bare reflekterte over om det var slik at det kunne oppstå situasjoner der det dette barnet trengte gikk litt i mot det resten av barnegruppen trengte som gjør det ekstra vanskelig å være ansatt når du vil at alle skal få møtt sine behov. Så mest egentlig en kudos til de ansatte som står oppi slike situasjoner og nyvunnet innsikt i hvordan de ansatte har det.

Hverken mitt barn eller jeg har problemer med dette andre barnet. De leker godt i lag og jeg oppfordrer til vennskap med dette barnet på lik linje med alle de andre barna. Men forstår din frustrasjon for vi fikk faktisk høre av barnehagen at de prøvde å unngå at vårt barn lekte med dette fordi det var 'dårlig innflytelse' så det er dessverre mye dårlige holdninger der ute. Selv blant de ansatte.

 

[Løvemor2014]

Altså, skal barna ignorere denne ungen? Får de til beskjed om å overse?

Ja. De skal bare overse så går det over. Dette er vel ofte det barn blir fortalt å gjøre om noen plager de på skolen også. Ikke reager for da er det ikke så gøy. Så jeg er bare nysgjerrig på om dette er en pedagogisk teknikk som fungerer. Og om den fungerer både for den som ignorerer og den som blir ignorert.

Og som jeg skriver over. Dette er ikke spurt for å henge ut hverken barnet eller barnehagen. Det er fordi jeg er nysgjerrig på pedagogikk og barnedynamikk.

 

[Lutzern]

Jeg synes aldri det er riktig å ignorere. Verken at barna bare skal godta. Eller at de voksne ikke aktivt veileder barn som oppfører seg dårlig - barnet har jo ekstra personell på seg for en grunn, og det er jo ikke for å sitte å overse atferden. Her må de voksne gå inn å veilede barnet til hvordan han tar kontakt med andre barn/kommer inn i lek med andre barn eller evt bare oppfører seg i samme rom som andre.

Jeg reagerer også ofte på at alle andre barn må tåle mye og synes ikke det er greit. De ansatte bør gi anerkjennelse til de andre barna for hvordan de opplever dette. Som regel vil alle barn være forståelsesfulle og hensynsfulle hvis man forklarer at et barn ikke helt forstår eller klarer ting. Feks at barnet egentlig ikke mener å være slem og har bare lyst til å være med å leke, men har ikke lært hvordan han kan leke med andre. Da unngår man gjerne at de andre barna begynner å kjefte eller ta igjen og slik skaper større konflikter. De gir da aksept for at alle er forskjellig og alle må få tid til å lære og at de selv kan lære barn som sliter med å heller være imøtekommende.

Har erfaring med både barnehagepersonell og spesielt foreldre som ikke gir støtte til barna det går ut over. Selv om det er tungt for foreldrene å ha er barn med spesielle behov og ikke minst vanskelig for et barn å slite i samspill med andre, så må man ta hensyn til begge parter. Og ikke minst for barnets egen skyld så må man hjelpe barnet, ikke bare ignorere. Hva lærer barnet av det? Jeg er totalt i mot å ignorere alle negativ atferd. Jeg synes ikke det er riktig for verken barnet med spesielle behov eller de andre barna.

 

[Bkno0804482]

Jeg synes aldri det er riktig å ignorere. Verken at barna bare skal godta. Eller at de voksne ikke aktivt veileder barn som oppfører seg dårlig - barnet har jo ekstra personell på seg for en grunn, og det er jo ikke for å sitte å overse atferden. Her må de voksne gå inn å veilede barnet til hvordan han tar kontakt med andre barn/kommer inn i lek med andre barn eller evt bare oppfører seg i samme rom som andre.

Jeg reagerer også ofte på at alle andre barn må tåle mye og synes ikke det er greit. De ansatte bør gi anerkjennelse til de andre barna for hvordan de opplever dette. Som regel vil alle barn være forståelsesfulle og hensynsfulle hvis man forklarer at et barn ikke helt forstår eller klarer ting. Feks at barnet egentlig ikke mener å være slem og har bare lyst til å være med å leke, men har ikke lært hvordan han kan leke med andre. Da unngår man gjerne at de andre barna begynner å kjefte eller ta igjen og slik skaper større konflikter. De gir da aksept for at alle er forskjellig og alle må få tid til å lære og at de selv kan lære barn som sliter med å heller være imøtekommende.

Har erfaring med både barnehagepersonell og spesielt foreldre som ikke gir støtte til barna det går ut over. Selv om det er tungt for foreldrene å ha er barn med spesielle behov og ikke minst vanskelig for et barn å slite i samspill med andre, så må man ta hensyn til begge parter. Og ikke minst for barnets egen skyld så må man hjelpe barnet, ikke bare ignorere. Hva lærer barnet av det? Jeg er totalt i mot å ignorere alle negativ atferd. Jeg synes ikke det er riktig for verken barnet med spesielle behov eller de andre barna.

Synes du skrev i en annen tråd at du var styrer? Da må du vel vite at veldig mange metoder for å eliminere uønsket atferd går på ignorering. Selv om du er tvert i mot det, betyr det ikke at det er uten verdi. Atferdsforskning går helt tilbake til 70-årene, og er foretrukken metodikk der barn pga utviklingsvansker ikke er i stand til å tilegne seg de gode verktøyene. Feks manglende impulskontroll, Asperger mm er eksempeler på vansker som ikke lar seg bedre med den type veiledning du nevner. Den egner seg best der barn pga feks emosjonelle problemer (feks grunnet omsorgssvikt) har evnen, men ikke fått mulighet til å lære det.

Ingenting av det trådstarter skriver indikerer at barnehagen gir f.. De har sannsynligvis fått veiledning som retter seg mot atferdstrening. At det ikke blåses opp ovenfor de andre barna, er jo bare positivt. Det er jo ikke slik at personalet bare gir blaffen i øvrige barn, men heller prøver å appellere til empati hos de andre barns. Ingen barn har vondt av det.

Og som styrer er du vel enig i at dersom barn i bhg, uansett hvem, går kraftig til verks på andre barn, slås det ned på, og det utsatte barnet trøstes.

Det er ikke slik at det er noe motsetning her. Man kan fint bry seg om alle barna. Selv om to observasjoner foretatt av en mor sier noe annet. Når en jobber i barnehage, vet en at 99% av det som planlegges, legges til rette for og organiseres ift enkeltbarn aldri når foreldrene. Og sånn må det være!

Her er det ingen ofre.

 

[Marrylou]

Ja. De skal bare overse så går det over. Dette er vel ofte det barn blir fortalt å gjøre om noen plager de på skolen også. Ikke reager for da er det ikke så gøy. Så jeg er bare nysgjerrig på om dette er en pedagogisk teknikk som fungerer. Og om den fungerer både for den som ignorerer og den som blir ignorert.

Og som jeg skriver over. Dette er ikke spurt for å henge ut hverken barnet eller barnehagen. Det er fordi jeg er nysgjerrig på pedagogikk og barnedynamikk.

Altså, jeg ble bare litt satt ut. For jeg synes ikke at det å ignorere noen er en måte mann skal lære. Jeg håper at mine barn kan få hjelp av de voksne til å løse situasjonene. Min erfaring fra en annen sektor (barnevernsinstitusjon), er at ignorering har ingen effekt, egentlig bare verre!
Hvordan er det da, for dette barnet som trenger litt ekstra, å bli ignorert? Stakkars! Det fortjener ikke det! Jeg tenker at barnehagen burde ha et opplegg for å ivareta alle sammen. Det er en ypperlig mulighet slik jeg ser det til å lære om toleranse, aksept, grensesetting og samspill!
Burde du ikke ta opp dette på et foreldremøte? Spør undrende om hvordan hele gruppen ivaretas som en helhet og at igjen blir ignorert og stengt ute fra lek!

 

[Marrylou]

Synes du skrev i en annen tråd at du var styrer? Da må du vel vite at veldig mange metoder for å eliminere uønsket atferd går på ignorering. Selv om du er tvert i mot det, betyr det ikke at det er uten verdi. Atferdsforskning går helt tilbake til 70-årene, og er foretrukken metodikk der barn pga utviklingsvansker ikke er i stand til å tilegne seg de gode verktøyene. Feks manglende impulskontroll, Asperger mm er eksempeler på vansker som ikke lar seg bedre med den type veiledning du nevner. Den egner seg best der barn pga feks emosjonelle problemer (feks grunnet omsorgssvikt) har evnen, men ikke fått mulighet til å lære det.

Ingenting av det trådstarter skriver indikerer at barnehagen gir f.. De har sannsynligvis fått veiledning som retter seg mot atferdstrening. At det ikke blåses opp ovenfor de andre barna, er jo bare positivt. Det er jo ikke slik at personalet bare gir blaffen i øvrige barn, men heller prøver å appellere til empati hos de andre barns. Ingen barn har vondt av det.

Og som styrer er du vel enig i at dersom barn i bhg, uansett hvem, går kraftig til verks på andre barn, slås det ned på, og det utsatte barnet trøstes.

Det er ikke slik at det er noe motsetning her. Man kan fint bry seg om alle barna. Selv om to observasjoner foretatt av en mor sier noe annet. Når en jobber i barnehage, vet en at 99% av det som planlegges, legges til rette for og organiseres ift enkeltbarn aldri når foreldrene. Og sånn må det være!

Her er det ingen ofre.

Hvilken forsking er det du henviser til som sier at ignorering er en kjent metode som virker? For jeg har lært, at ved å ignorere, så øker den negative atferden, til den får oppmerksomhet. Jeg er nysgjerrig siden jeg er faglig opptatt, men har aldri lært det du sier.

 

[Bkno0804482]

Hvilken forsking er det du henviser til som sier at ignorering er en kjent metode som virker? For jeg har lært, at ved å ignorere, så øker den negative atferden, til den får oppmerksomhet. Jeg er nysgjerrig siden jeg er faglig opptatt, men har aldri lært det du sier.

 

[Bkno0804482]

Hvilken forsking er det du henviser til som sier at ignorering er en kjent metode som virker? For jeg har lært, at ved å ignorere, så øker den negative atferden, til den får oppmerksomhet. Jeg er nysgjerrig siden jeg er faglig opptatt, men har aldri lært det du sier.

Atferdsmetodikk. Et viktig fag innenfor vernepleie.

 

[Lutzern]

Synes du skrev i en annen tråd at du var styrer? Da må du vel vite at veldig mange metoder for å eliminere uønsket atferd går på ignorering. Selv om du er tvert i mot det, betyr det ikke at det er uten verdi. Atferdsforskning går helt tilbake til 70-årene, og er foretrukken metodikk der barn pga utviklingsvansker ikke er i stand til å tilegne seg de gode verktøyene. Feks manglende impulskontroll, Asperger mm er eksempeler på vansker som ikke lar seg bedre med den type veiledning du nevner. Den egner seg best der barn pga feks emosjonelle problemer (feks grunnet omsorgssvikt) har evnen, men ikke fått mulighet til å lære det.

Ingenting av det trådstarter skriver indikerer at barnehagen gir f.. De har sannsynligvis fått veiledning som retter seg mot atferdstrening. At det ikke blåses opp ovenfor de andre barna, er jo bare positivt. Det er jo ikke slik at personalet bare gir blaffen i øvrige barn, men heller prøver å appellere til empati hos de andre barns. Ingen barn har vondt av det.

Og som styrer er du vel enig i at dersom barn i bhg, uansett hvem, går kraftig til verks på andre barn, slås det ned på, og det utsatte barnet trøstes.

Det er ikke slik at det er noe motsetning her. Man kan fint bry seg om alle barna. Selv om to observasjoner foretatt av en mor sier noe annet. Når en jobber i barnehage, vet en at 99% av det som planlegges, legges til rette for og organiseres ift enkeltbarn aldri når foreldrene. Og sånn må det være!

Her er det ingen ofre.

Det finnes metoder som går på å ignorere uønsket atferd ja. Det er fra mye lengre tid tilbake enn 70-tallet og de er totalt utdatert Det er i samme sjangeren som gråtekur. Noen står fortsatt for slike metoder enda, inkl gråtekur, dessverre.

Jeg synes alle barn skal møtes med forståelse og hjelpes i situasjoner de sliter med. Dersom barnet ikke er i stand til ting, synes jeg det bør være en voksen tilstede som støtte. Dersom et barn ikke har feks impulskontroll, kan barnet få veldig mange negative reaksjoner fra omverdenen som det bør bli skånet mot. I tillegg så må man huske på at dårlig atferd som regel har en grunn. All atferd er en form for kommunikasjon. Det er gjennom atferd de viser utad hva som foregår inni seg. Når de viser "dårlig" oppførsel er dette gjerne et rop om hjelp, for eksempel fordi de ikke føler seg sett og hørt, fordi de er engstelige, fordi de er frustrerte og ikke vet hva de skal gjøre med det, og så videre. At voksne bare ignorerer barn synes jeg er HELT feil. Uansett.

Å gi opp et barn som «evneløst» synes jeg rett og slett er trist. Jeg har jobbet med barn med autisme og de lærer absolutt. Det er flere ulike metoder man kan bruke, men ja de øver faktisk på sosiale ferdigheter også. Mye. Tidligere trodde man at hjernens nevroplasitet var slutt ved femårsalderen, men nyere forskning viser at hjernen faktisk kan tilpasse og endre seg gjennom hele livet. Noen med asperger syndrom kan alltid lære nye ferdigheter, vaner, holdninger og væremåter - som varer. Og når vi snakker barnehagealder (spesielt fram til 3 år) så er hjernen veldig påvirkelig, så å si at det ikke er noe vits i å prøve å lære de noe gjør meg svært trist på barnas vegne. Autisme kommer i veldig mange forskjellige funksjonsnivåer (Asberger er en diagnose man ikke bruker lenger). Og diagnose er veldig vanskelig å både stille helt sikkert og i hvilken grad i så ung alder.

Vi vet ingenting om dette barnet som ts snakker om. Men barn som går i vanlig barnehage og kun har personell på seg noen timer, vil jeg si fungerer antageligvis forholdsvis godt. Jeg tenker at dette barnet aldeles ikke kan ha en veldig tung diagnose, og svarte ut i fra det.

Dessverre har jeg sett at det ikke alltid er slik at atferd du beskriver som «går kraftig til verks» slås ned på nei.

Jeg har aldri sagt at barnehagen gir f. Men dersom de er enig i at de skal ignorere barn, så er jeg uenig i det. Både i et pedagogisk og i et etisk perspektiv.

Jeg synes at foreldre skal få lov til å reagere uansett om de vet den hele sannheten eller om de bare ser deler av to episoder. Føler de at barn ikke blir møtt på en ok måte, skal de absolutt få lov å reagere.

 

[Bkno0804482]

Det finnes metoder som går på å ignorere uønsket atferd ja. Det er fra mye lengre tid tilbake enn 70-tallet og de er totalt utdatert Det er i samme sjangeren som gråtekur. Noen står fortsatt for slike metoder enda, inkl gråtekur, dessverre.

Jeg synes alle barn skal møtes med forståelse og hjelpes i situasjoner de sliter med. Dersom barnet ikke er i stand til ting, synes jeg det bør være en voksen tilstede som støtte. Dersom et barn ikke har feks impulskontroll, kan barnet få veldig mange negative reaksjoner fra omverdenen som det bør bli skånet mot. I tillegg så må man huske på at dårlig atferd som regel har en grunn. All atferd er en form for kommunikasjon. Det er gjennom atferd de viser utad hva som foregår inni seg. Når de viser "dårlig" oppførsel er dette gjerne et rop om hjelp, for eksempel fordi de ikke føler seg sett og hørt, fordi de er engstelige, fordi de er frustrerte og ikke vet hva de skal gjøre med det, og så videre. At voksne bare ignorerer barn synes jeg er HELT feil. Uansett.

Å gi opp et barn som «evneløst» synes jeg rett og slett er trist. Jeg har jobbet med barn med autisme og de lærer absolutt. Det er flere ulike metoder man kan bruke, men ja de øver faktisk på sosiale ferdigheter også. Mye. Tidligere trodde man at hjernens nevroplasitet var slutt ved femårsalderen, men nyere forskning viser at hjernen faktisk kan tilpasse og endre seg gjennom hele livet. Noen med asperger syndrom kan alltid lære nye ferdigheter, vaner, holdninger og væremåter - som varer. Og når vi snakker barnehagealder (spesielt fram til 3 år) så er hjernen veldig påvirkelig, så å si at det ikke er noe vits i å prøve å lære de noe gjør meg svært trist på barnas vegne. Autisme kommer i veldig mange forskjellige funksjonsnivåer (Asberger er en diagnose man ikke bruker lenger). Og diagnose er veldig vanskelig å både stille helt sikkert og i hvilken grad i så ung alder.

Vi vet ingenting om dette barnet som ts snakker om. Men barn som går i vanlig barnehage og kun har personell på seg noen timer, vil jeg si fungerer antageligvis forholdsvis godt. Jeg tenker at dette barnet aldeles ikke kan ha en veldig tung diagnose, og svarte ut i fra det.

Dessverre har jeg sett at det ikke alltid er slik at atferd du beskriver som «går kraftig til verks» slås ned på nei.

Jeg har aldri sagt at barnehagen gir f. Men dersom de er enig i at de skal ignorere barn, så er jeg uenig i det. Både i pedagogisk og et etisk perspektiv.

Jeg synes at foreldre skal få lov til å reagere uansett om de vet den hele sannheten eller om de bare ser deler av to episoder. Føler de at barn ikke blir møtt på en ok måte, skal de absolutt få lov å reagere.

Huff, utdatert? Sikker på at du er styrer?

Jeg har vært leder for institusjon for barn med spesielle behov, inkl autister i mange år.

At hjernen kan utvikle seg, er ingen ny forskning. Allerede i 1960 visste vi at vi kun benytter 10% av hjernens potensiale.

Barn som har noen timer på seg kan godt være dårlig fungerende, avhengig av hvor du bor og hvilken ressurser du som mor/far har. Har sett godt fungerende barn (med ressurssterke foreldre) få maks, og dårlig fungerende barn (med ressurssvake foreldre) få slikk og ingenting.

Selvfølgelig gir stimulering og gode rammer bedre vilkår enn motsatt. Men enkelte vansker har et begrenset potensiale, og kan aldri oppnå optimal fungering. Mange av slike barn i bhg i dag opplever lite mestring fordi det er forventet for mye av dem; feks at de etterhvert skal klare å mestre kodene i vanlige settinger (feks i frilek på en avdeling)., at de skal lære ved å bli vist osv.

Det er nettopp derfor det er egne utdanninger for barn m/ spesielle behov. Så de kan få støtte til å forsterke det de har potensiale til, samt å få den nødvendige forutsigbarhet for å oppnå dette. Ved bruk av dagsplaner, belønninger, ignorering av negativ atferd og forsterkning av positiv etc.

Det å gi foreldre rom for å "reagere" , synes jeg også er en uting. Det legitimerer negative reaksjoner . Dette er et ledelsesansvar. Jeg håper noen vil gi meg klar beskjed neste gang jeg kommer i bhg og begynner å påpeke et konkret barn.

Da håper jeg de vil minne meg på at han/hun bare er et barn, og at deres oppgave er å ivareta alle. dessuten håper jeg de vil si at alle barn er ulike og at vi som forbilder må vise takhøyde for at ingen er like. Og så må jeg kanskje selv minne meg selv på at personalet er der for alle barna- mine som andres. Og at de derfor ikke vil la noen få lide noe overlast- hverken han som forårsaker eller de øvrige.
For et fantastisk signal det vil gi til våre barn!

 

[Løvemor2014]

Jeg ser diskusjonen sporer av litt her. Jeg lurte på metoden ingorering og hvordan den påvirket både den som ble ignorert og de som ignorerer. Her ser jeg det er delte meninger. Jeg ønsker å gi mitt barn gode strategier for å omgås andre på generelt grunnlag og jeg var usikker på hvordan metoden ignorering påvirker den som ignorerer. Det er jo noe annet når det er voksne som ignorerer f.eks mas om godteri i butikken.

At barnet har spesielle behov ble nevnt mest for å vise at barnet har en grunn til å ha en adferd som de andre barna reagerer på. Så ikke noe barnet skal klandres for og at barnet derfor også har behov for å få rett respons. Jeg lurte på om de ansatte i noen situasjoner kommer opp i at det som er rett reaksjonmåte ovenfor et barn blir feil ovenfor et annet innvolvert barn. På generelt grunnlag egentlig. Uavhengig av diagnoser og mine eksempelsituasjoner.

Jeg sa aldri at jeg mente at barnehagen gjorde feil, at de andre barna ble vanskjøttet eller jeg fra disse to eksemplene dømte både barnehagen og barnet nord og ned. barna har det bra og de voksne er flinke til å se alle. Jeg brukte eksemplene til å reflektere fordi jeg ønsker å lære.

 

[Marrylou]

Atferdsmetodikk. Et viktig fag innenfor vernepleie.

Kognitiv atferdsterapi? Atferdsanalyse?

 

[Kengu]

Jeg tenker at det må være greit å ignorere nor, ellers blur det mye negativt for barnet som gjør ugreie ting. Man skal likevel ikke ignorere alt

 

[Sti123]

Barn søker ikke oppmerksomhet, de søker kontakt! Det gjelder både med oss voksne og med andre barn. Et barn med dårlig reguleringsevne vil oppleve utfordringer i kontakt med andre og kan komme i situasjoner der de blir misforstått. De trenger voksne som kan støtte og hjelpe dem.
Barn med spesielle behov trenger dette mer enn andre.

Å ignorere dårlig atferd kan en gjøre til en viss grad. Altså hvis det innebærer at ingen andre barn er involvert. Viktig å ha fokus på å gi positiv respons på det som er bra. I relasjon til andre barn vil jeg påstå at det er uheldig å ignorere. Da lærer man ingen av barna sosiale koder.

Hvis man som foreldre til et barn i barnehagen opplever utfordringer med noen av de andres barn må en ta det opp med de som jobber der. Mulig også snakke med foreldrene om anledningen byr seg for å forstå situasjonen helt. Det er umulig å si noe om barnehagens håndering av et annet barn i hente/bringe situasjon. Med mindre man faktisk jobber i den gitte barnehage vil tolkning av situasjonsbeskrivelser bli ufullstendig og uheldig.

 

[Lutzern]

Huff, utdatert? Sikker på at du er styrer?

Jeg har vært leder for institusjon for barn med spesielle behov, inkl autister i mange år.

At hjernen kan utvikle seg, er ingen ny forskning. Allerede i 1960 visste vi at vi kun benytter 10% av hjernens potensiale.

Barn som har noen timer på seg kan godt være dårlig fungerende, avhengig av hvor du bor og hvilken ressurser du som mor/far har. Har sett godt fungerende barn (med ressurssterke foreldre) få maks, og dårlig fungerende barn (med ressurssvake foreldre) få slikk og ingenting.

Selvfølgelig gir stimulering og gode rammer bedre vilkår enn motsatt. Men enkelte vansker har et begrenset potensiale, og kan aldri oppnå optimal fungering. Mange av slike barn i bhg i dag opplever lite mestring fordi det er forventet for mye av dem; feks at de etterhvert skal klare å mestre kodene i vanlige settinger (feks i frilek på en avdeling)., at de skal lære ved å bli vist osv.

Det er nettopp derfor det er egne utdanninger for barn m/ spesielle behov. Så de kan få støtte til å forsterke det de har potensiale til, samt å få den nødvendige forutsigbarhet for å oppnå dette. Ved bruk av dagsplaner, belønninger, ignorering av negativ atferd og forsterkning av positiv etc.

Det å gi foreldre rom for å "reagere" , synes jeg også er en uting. Det legitimerer negative reaksjoner . Dette er et ledelsesansvar. Jeg håper noen vil gi meg klar beskjed neste gang jeg kommer i bhg og begynner å påpeke et konkret barn.

Da håper jeg de vil minne meg på at han/hun bare er et barn, og at deres oppgave er å ivareta alle. dessuten håper jeg de vil si at alle barn er ulike og at vi som forbilder må vise takhøyde for at ingen er like. Og så må jeg kanskje selv minne meg selv på at personalet er der for alle barna- mine som andres. Og at de derfor ikke vil la noen få lide noe overlast- hverken han som forårsaker eller de øvrige.
For et fantastisk signal det vil gi til våre barn!

Ta å drit i å gå på personangrep på meg, hold deg til saken!

Hva som gjøres på andre institusjoner med barn vet jeg ingenting om. Men i barnehage skal alle barn bli møtt med anerkjennelse og få hjelp i vanskelige situasjoner. Uansett om de har spesielle behov eller om de blir utsatt for negative konsekvenser av at andre barn har vansker.

Jeg har aldri sagt at man skal forvente optimal fungering av alle barn. Men man skal selvfølgelig legge til rette for læring og utvikling ut i fra barnets nivå. Selv om barnet har begrenset potensialet, så skal det få hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Det skal ikke bare overlates til seg selv. Da vil jo barnet ihvertfall oppleve at det ikke mestrer. Fri lek er noe av det vanskeligste for mange barn, og de bør da ikke overlates til seg selv og ignoreres i situasjoner der de trenger støtte.

Støtten trenger ikke å være i form av irettesettelse eller veiledning i ønsket atferd. Men det KAN det. I de aller fleste tilfellene av atferdsproblemer i en vanlig barnegruppe vil det være det barnet trenger (antall barn med diagnoser lik Asberger er i fåtall å regne). Og siden jeg som sagt har tatt utgangspunkt i at barnet er forholdsvis velfungerende, så må du lese svaret mitt ut i fra det.

Nå var det vel heller ikke hvordan utfordringene til dette enkeltbarnet ble tatt hånd om som var saken heller. Det var de andre barna som blir påvirket. Og hvis det er slik at barnet ikke skal få noe respons på negativ atferd, så bør uansett de andre barna uansett bli møtt på en annen måte synes jeg.

Det siste du skriver: jeg har ikke fått med meg at ts har skrevet noe negativt om dette enkeltbarnet eller at jeg har sagt at foreldre kan reagere negativt mot enkeltbarn. Slik jeg har forstått det handler det om at alle barna skal ivaretas og at ts mener at ikke alle barna blir ivaretatt ut i fra personalets håndtering av disse situasjonene. Og såvidt jeg forstår det handler det ikke om sitt eget barn engang.

Alle som jobber i barnehage er ikke ufeilbarlige. Jeg er ikke så arrogant som barnehagepersonell at jeg avviser blankt foreldres innspill. Foreldre skal absolutt bli hørt! Når foreldrene overleverer sitt mest dyrebare for barnehagepersonell å ivareta, så skal de selvfølgelig få lov å reagere dersom de synes de ikke blir godt nok ivaretatt.