Krevende baby.

Liliea

Glad i forumet

Her må det skje ting hele tiden , og hun er glad i bruke stemmen når hun vil ha oppmerksomhet.Blir fort grinete eller sinna.
Blir også kjempesinna når vi kler av og på henne.Ikke liker hun å kjøre bil.
Hun er blid og god mye også , men krevende.
Fælt at man gleder seg til de blir større , men det gjør jeg .Til hun kan krabbe og komme seg frem på egenhånd.
Virker som alle har rolige babyer liksom.Hun er go jenta mi og jeg er glad i henne akkurat som hun er:) , men blir litt sliten noen ganger..
Flere som har det sånn?
 
Uff, så dumt at du føler det sånn :(

Her var det sjølvsagt meir "krevande" i spedbarnsperioden. Då var eg vel heldig om eg fekk kle meg eller gå på do før sambo kom heim fra jobb... Men etterkvart som Oda blei større, og me øvte på at ho måtte ligge litt åleine på golvet, i vippestolen, i bilstolen i bilen, på stellematta på golvet mens mamma dusje og stelle seg om morningen osv... så er det ingen problem.
Oda er glad og fornøyd, pratar og tullar og ler. Ho kosar seg! Innimellom "roper" ho for å sei at det er nok, og då har me oss kosestunder på fanget eller sammen på lekematta. Eg prøver og legga vekk tankane på "alt eg sku ha gjort" eller "har lyst å gjera uten Oda" og nyte denne tida når ho er så liten. Det går så alt for alt for fort! Så eg vil helst at ho skal vera liten så lenge som mulig, ho blir fort nok stor og ikkje har tid til å kosa med mamman sin.

Håper de får ting til å gå seg til, så du kan nyta tida!
 
skriver for å lese
 
Jeg nyter også , hun er fantastisk.:)og veldig personlighet ..Hun vil så mye men klarer ikke for hun er for liten , så da blir hun stressa og frustrert.Så håper og tror at ting blir lettere når hun blir større.Hun var masse grinete en periode , men når hun klarte å rulle over på magen så var hun mer harmonisk en stund.Men nå vil hun liksom videre;)
Førstemann var mer rolig så det er litt uvant.
Tiden går fort ja!Plutselig vil de ikke sitte på fanget å kose lenger...Så som du sier , det er viktig å nyte denne tidenemoticon
Det skjer masse nytt med de hele tiden!

Det er mye moro med de også:)
 
Skjønner godt at du blir sliten..min søsters datter var ganske krevende i spedbarnstiden og frem til hun ble rundt året. Hun var også sånn som ville så mye mer enn hun fikk til og ville ikke gå glipp av noe som skjedde. Du kan trøste deg med at disse barna blir ofte veldig selvstendige og flotte å ha med å gjøre bare de blir litt eldre. De har en herlig sans for livet og er nysgjerrig på alt det har å tilby ;)

Nå er knøttene våres rett rundt/eller bikket over hjørnet til å bli 6mnd og fra nå av kommer tiden til å gå så alt for fort, med krabbing, gå og prating.
Så er bare å nyte nå imens hun forsatt trenger hjelp og oppmerksomhet av mamman sin ;-)
 
JA jeg har det sånn :-P hehe... eneste forskjellen er at her liker hun og kjøre bil ;)
Og tidligere så ville hun ikke sove på dagen,men i det siste har hun begynnt og sove litt innimellom :-D jippi....og får lagt henne 7 hver kveld, så det er herlig :)
Må snakke med henne heeeeele dagen lang, men elsker henne over alt på jord...men gud så sliten jeg kan bli noen dager :-P jeg pleier si at jeg snart betaler noen for og prate med henne dagen lang :-D hihi.... Men så er det jo koselig også, sånn egentlig....men hadde vært fint med en baby som kunne ligge litt på egen hånd :-P
Håper det går over ettehvert :) vi må jo bare holde ut :-P heheh...
Men slitsomt ja..... og her bygger vi hus, så sambo er ikke hjemme om ettermiddagene :-/ 
 
Annbefaler dere å ta en titt på disse to linkene:

http://www.ryggraden.no/spedbarn.htm

http://www.ryggraden.no/kisskidd.htm

Jeg har selv vært hos manuell terapeut med minsten. Og har en gutt på 8 år som går til behandling en gang i uka! Jeg er veeeeldig gla for at jeg dro med minsten så fort som jeg gjorde, men gud bedre som jeg skulle ønske at jeg hadde dratt tidligere med eldstemann!

Absolutt ikke sikkert d er noe, men d kan være forsøket verdt og om d skulle være noe så er d veldig greit å få knekt sånt tidlig!
 
Har vært hos kiropraktor med snuppa, og det var som en gave sendt fra gud :-P
hun hadde masse masse låsninger, og det var tydelig at hun var plaget... så det hjalp oss i den virkelig tøffeste perioden :)
nå tror jeg bare i vårt tilfelle at det er en meeeeeget selskapsyk baby vi har fått :-P hihi
 
Kjenner til d, fikk en helt annen baby etter vi var til behandlinger også. Utrolig godt med noe som hjelperemoticon

Unner ingen d vi går igjennom med størstemann. Aner jo ikke om d hjelper enda, men et sted må vi starte. Godt å være i gang med demoticon
 
Hei.
Vi har vært hos manuell terapaut , fant bare en liten låssning på siden av nakken , men ikke noe mer.Hun hadde en del magevondt i begynnelsen..
Hun har nok veldig temprament , merker når hun ikke får tak i en leke feks så blir hun skikkelig forbanna rett og slett.Hehe.
Helt fra hun var født har hun villet sitte utovervendt , aldri med hodet inntil skulderen .Her skal det ikke gås glipp av noe nei!emoticon
Det er slitsomt til tider , men moro!
 
Sånn var Asbjørn og er slik fremdeles .. Det må skje ting hele tiden , kjeder seg lett .... Husker han aldri kunne sitte i vippestolen særlig lenge eller leke under babygymmen . Liv-Marion er foreløpig mye roligere ( bank i bordet )
 
Kan trøste deg med at jeg har følt det slik med begge mine egentlig, mest med nr 2 nå. Nå har de slitt MYE med kolikk de første 5 mnd begge 2, så første halvåret har vært mest slit og litt kos. Fra ca 7 mnd husker jeg at storebroren ble "behagelig" å ha i hus. Da var alle magevondter borte og han ble verdens blideste gutt!! :D
Aurora har slitt enda mer med kolikk enn forrige, men nå begynner det å bli bra til henne også. Var til kiropraktor første 2 mnd, men syntes det hjalp der ig da og ble like fort ille igjen etter en dag... Hun hadde en del låsninger i nakke, rygg og bekken. Hun er også en slik baby som krever oppmerksomhet hele tiden og  aller helst vil hun være blant masse folk hele tiden, da er hun blid som ei sol!! En veldig selskapelig baby med andre ord, mens jeg synes det er godt å slappe av hjemme en del = dårlig kombinasjon... ;P Forrigemann var motsatt. Likte å kose seg bare sammen med meg og ble grinete om vi dro ut...
Nei, noen babyer er nok mer "krevende" og da er det nok lett å glede seg til de blir større. Jeg ser også fram til tiden hvor jeg kan dra ut og finne på ting med begge barna og de kan leke sammen (er bare 1,5 år imellom de). Jeg er nok ingen babyperson rett og slett, men allikevel: Jeg har koset meg MASSE i babytiden fordi om jeg tenker slik. Det har vært hærlig å være hjemmeværende i 2 år med 2 tette og har nytt hvert sekund med de begge :)
Men er nok normalt å se fram til tiden som kommer når det er slitsomt i øyeblikket ;)
 
Back
Topp