KrepsenPrøverIgjen's vei til familieforøkelse <3

KrepsenErBlittMamma

Forumet er livet
Dette er da min historie..
Godt og få ut litt følelser, for de er det mange av for tiden...
 
Funnet roen i livet med mannen min [:)]
Giftet oss i Juni 2008, har kjøpt leilighet, har bil, jobber som vikar i bhg (med småkontrakter)..
 
August 2007 sluttet jeg på p-pillen, og vi begynte vår reise mot familieforøkelse.. Som skulle ta mye lenger tid enn vi trodde...
9.november 2008 fikk jeg påvist PCOS, etter 15mnd's prøving...
Noen få dager senere, 14.november, skulle jeg bare ta en EL-test, og syns det var pussig positiv.. Så tok en graviditetstest.. Den var POSITIV [:D]
Var på kontroll hos legen min den 19.novemer, og fikk UL.. Joda, vi var gravide...
 
Første svangerskapskontroll var den 11.desember, der jeg også fikk UL.. Da trodde vi at vi var 8+2, men hun målte embryoet, som viste seg og være et foster, til 13 uker, blank..
WOW!! Satt frem 5 uker.. Den kvelden begynte vi å fortelle flere det, selv om mange hadde fått vite det før.. Og vi kjika på nettet etter bilstoler, vogn, og diverse...
Hadde liksom funnet ut hvilke ting vi ville ha... Fredag fortale vi enda flere det, ettersom vi var hjemme hos foreldrene mine, og besøkte venner...
Men lykken var ikke langvarig [:(]
 
Lørdagen den 13.desember kom, jeg våknet med litt smerter.. Men tenkte ikke noe på det.. Trodde det var luft i magen, for det hadde jeg allerede fått erfart var vondt...
Men etter noen timer ble det IIIILLE vondt, og det kjentes ut som jeg blødde..
Gikk på do, og "SVOOOSJ", det rant ut av meg... Gråt nå så inni graaanskøuen, med mannen min og mamma utfor døra.. "Hva er det!?"
"Mamma, har du ny truse.. Jeg blør som en stukken gris", var det jeg greide og si, før jeg brøt sammen i gråt på gulvet...
 
Vi kunne da ikke ha mistet ungen, vi var jo 13+2, over en uke over "De magiske 12"!!!
 
Pakket fort sammen sakene våre, og kjørte på legevakta.. Lettet da det var en ung, NORSK lege på vakt [:D]
Han undersøkte meg, men hørte ikke noe liv... Nå fikk vi velge om vi skulle bli sendt utover på nabosykehuset for sjekk, siden det ikke var noen gyn. på vakt her hjemme...
Eller vi kunne vente til mandag, for så å få sjekk her...
Vi valgte å dra utover, siden dette ikke var noe å spekulere på..
(Men så utrooolig hyggelig den legen var.. Både jeg og sambo ville bytte når mandagen kom, men har var fullbooket [:(]...)
 
Da vi kom utover, var den en kjempehyggelig dame som var på vakt...
Et HERLIG møte med HelseNord [:D] Og godt var det, denne dagen [:)]
Hun tok invendig UL, men Lillegull<3 hadde forlatt oss... Var bare slim igjen...
Fikk tabeletter for å få ut restene, og smertestillende siden riene var harde... (Men nå vet jeg hvordan rier er, da.. Vet hva jeg skal kjenne etter når jeg skal føde en gang [:)])
 
Var på sjekk 9 dager etter, og heldigvis var alt kommet ut...
Slapp utskraping... [:)]
 
Så nå er det bare å kjøre på igjen...
Har time hos gyn. 12.mars kl. 09.00... Samtale om videre planer, og hormonkur..
Legen min fortalte at når man har PCOS er det hormonene som "kvitter" seg med barnet.. De går opp og ned, og det blir ikke liv laga for barnet....
Så med kur, skal dette gå bra.. Håper vi... [:D]
 
Har vært skikkelig nede psykisk... Helt forferdelig...
Og "alle" rundt oss blir gravide og føder.. Blir ikke bedre av det...
 
Men men, det ordner seg for snille piker... [:)]
Og det er en mening med alt!!
 
Legger også ut ting jeg snapper opp på min vei [:D] Kanskje det kan være til nytte for andre, også...
Og lett og finne frem om dere skulle lure på noe.. [:)]
 
 
PCOS
 
Hva er PCOS?
PCOS er en alvorligere utgave av PCO hvor det også er andre symptomer. Sykdommen ble oppdaget i 1935 av legene Stein og Leventhal og var tidligere kjent som ’Stein-Leventhal syndrom’. PCOS er den vanligste hormonelle årsaken til infertilitet.
 
Ikke alle som får diagnosen PCOS har cyster i eggstokkene, men de aller fleste har uregelmessige menstruasjonssykluser. Omtrent en av fem kvinner med uregelmessige menstruasjoner eller hormonell ubalanse har polycystiske eggstokker.
 
Fordi PCOS kan utarte seg svært ulikt og skyldes forskjellige ting, finnes det ikke én tydelig definisjon av sykdommen. Generelt sier man likevel at PCOS er menstruell eller hormonell ubalanse, med eller uten PCO (polycystiske eggstokker).
 
Hvor vanlig er PCOS?
Ulike kilder oppgir ulike prosentandeler av kvinner i fruktbar alder, men man antar at ca. en av ti har PCOS. Ratene kan være mye høyere fordi sykdommen ofte ikke blir diagnostisert. Hos kvinner som utredes for infertilitet er hyppigheten langt høyere.
 
Ofte begynner sykdommen i tenårene, men blir gjerne ikke ordentlig lagt merke til før i 20-årene.

Hva er symptomer og kjennetegn på PCOS?
Dessverre er både ufrivillig barnløshet (infertilitet) og gjentatte (habituell) spontansborter ofte relatert til PCOS. Og hyppigheten av sykdommen er markant større blant kvinner med slike problemer. For noen er dette de første eller utløsende faktorene i å søke hjelp og/eller behandling for PCOS. Her er andre symptomer og kjennetegn på PCOS:
  • Høye nivåer av mannlige hormoner (androgener)
  • Ingen eller uregelmessig menstruasjon
  • Ingen eller uregelmessig eggløsning
  • Små cyster (væskefylte blærer) i eggstokkene
  • Økt vekst av kroppshår, særlig i ansikt, bryst, mage, rygg, tomler og tær (kalt hirstuisme)
  • Kviser, fet hud og flass
  • Smerter i underlivet
  • Vektøkning eller overvekt – har ofte eple-form hvor den ekstra vekten samles rundt magen. Vektøkningen skjer gjerne hurtig og kvinnen har vansker med å gå ned i vekt.
  • Diabetes type 2
  • Høyt kolesterol
  • Høyt blodtrykk
  • Tynt hår og tegn til skallethet
  • Mørke flekker på halsen, armene, brystene eller lårene
  • Hudfliker i armhulene eller halsen
  • Apné – sterk snorking og korte pustestopp mens man sover
  • Depresjon og humørsvingninger
Fordi PCOS er en svært sammensatt diagnose, vil noen få ha alle symptomene, mange vil ha noen og andre svært få. Enkelte har også ingen symptomer på sykdommen.
 
Hva forårsaker PCOS?
Man vet fremdeles ikke nøyaktig hva som forårsaker PCOS, men man antar at det kan være flere årsaker. Det kan også forklare hvorfor kvinner har så ulike symptomer på sykdommen. Det forskes mye på sykdommen, og man er opptatt av å finne en genetisk sammenheng selv om den kanskje bare en én av mange faktorer som eventuelt kan føre til sykdommen. Man antar at også kosthold, livsstil og miljøgifter kan virke inn på hvorvidt en kvinne får PCOS eller ikke.
Men sykdommen ser ut til å ha en viss genetisk faktor. Ofte har flere eller alle kvinner i familien PCOS, og man regner at risikoen for at mor, søster eller datter også har PCOS er 50 prosent. Noe bevis på at sykdommen er genetisk har man ikke per i dag.
 
En uvanlig stor andel av kvinner med PCOS er overvektige. Og forskere mener det kan være sammenheng mellom sykdommen og kroppens evne til å produsere insulin. Siden en del kvinner med PCOS produserer for mye insulin, kan det hende dette påvirker eggstokkene til å lage for mye mannlige hormoner (androgener). Dette kan føre til kviser og uren hud, økt hårvekst på uvanlige steder på kroppen (hvor menn ofte har mye hår – for eksempel i ansiktet, på brystet og magen), vektøkning og manglende eggløsning.
 
Symptomene på PCOS forårsakes av hormonell ubalanse i noen (eller alle) av hormonene som styrer menstruasjonssyklusen. Ubalansen skyldes gjerne for høye nivåer av LH (lutiniserende hormon), androgener (mannlige hormoner) og østroget, og/eller for lave nivåer av FSH (follikelstimulerende hormon) og progesteron.
 
Det viktigste mannlige hormonet er testosteron og produseres i alle kvinners eggstokker. Det omdannes til østrogen, som er det viktige kvinnelige hormonet. Kvinner med PCOS produserer gjerne for mye testosteron.
Egentlig er det feil å si at testosteron er et mannlig hormon. Både kvinner og menn trenger det, men menn produserer ti ganger så mye.
 

PCOS før og under svangerskapet

Hvorfor påvirker PCOS fruktbarheten?
I eggstokkene finnes det follikler, små væskefylte blærer hvor eggcellene modnes. Slike blærer kalles også cyster. Hver måned modnes ca. 20 egg, men vanligvis modnes ett hurtigere enn de andre. Mens egget modnes, samles det væske i blæren rundt egget. Og når egget er modent, brister blæren og egget frigjøres. Dette er eggløsningen.
Hos kvinner med PCOS lages det ikke nok hormoner til at eggene modnes ordentlig. De begynner gjerne å vokse og det samles væske i blærene. Men ingen av eggene blir modent nok for eggløsning. I stedet forblir en del cyster. Vanligvis produseres hormonet progesteron når eggløsningen har funnet sted.
Men siden eggløsning ikke finner sted, priduseres heller ikke progesteron. Dette hormonet er viktig for en regelmessig menstruasjonssyklus, og hos mange kvinner med PCOS er derfor syklusen uregelmessig eller helt fraværende. I cystene dannes det fortsatt mannlige hormoner, som videre forhindrer eggløsning.
 
Vil PCOS påvirke svangerskapet?
Dessverre er det ikke bare muligheten til å bli gravid som påvirkes av PCOS. Forskning viser at kvinner med PCOS som blir gravide har noe økt risiko for spontanabort, svangerskapsdiabetes, økt blodtrykk i svangerskapet og prematur (for tidlig) fødsel. Forskere forsøker å finne ut om medisinen metformin forhindrer eller reduserer risikoen for slike problemer. Man er også interessert i å se om medisinen begrenser vektøkningen hos allerede overvektige kvinner med PCOS i svangerskapet.
 
Metformin er en medisin under utprøving. Man vet at medisinen krysser morkaken, men vet ikke om eller hvordan medisinen påvirker fosteret. Du skal aldri ta noen medisin uten å ha forhørt deg med legen din.
 
Endres PCOS ved menopausen?
Forskere tror at når eggstokkenes funksjon endres i menopausen vil også produksjonen av mannlige hormoner minke. Dermed vil menstruasjonssyklusen bli mer normal i denne fasen. Likevel tyder studier på at veksten av uønsket kroppshår fortsetter. Dersom håret er i ferd med å tynnes ut eller forsvinne helt, skjer dette raskere etter menopausen.
 

Diagnose og behandling

Hvordan stille diagnosen?
Det finnes ikke en enkelt metode for å diagnostisere PCOS. Legen noterer gjerne ned sykdomshistorien, foretar en helsesjekk – gjerne også en ultralyd av eggstokkene og hormonnivåene sjekkes. Blodsukker og glukosenivåer sjekkes ved blodprøve. Dersom prøvene tyder på unormalt høye nivåer av mannlige hormoner, kan det bli aktuelt for legen å se nøyere på områdene med ekstra hårvekst.
En underlivsundersøkelse kan gi et hint om sykdommen dersom eggstokkene er større eller hovne på grunn av de mange cystene. Ved innvendig ultralyd kan man lete etter cyster i eggstokkene. Ofte sjekkes også livmorslimhinnen (endometriet) for en tykkere hinne – dette gir tegn om uregelmessige menstruasjoner.
 
Enkelte blir også henvist til gynekolog eller endokrinolog (spesialist på hormonsykdommer).
 
Hvordan behandles PCOS?
Det finnes behandling, men ingen kur mot PCOS. Og det er viktig at sykdommen behandles. Formen for behandling må tilpasses den enkelte kvinne, og avhenger av hvorvidt kvinnen ønsker barn eller ikke. Her er noen typer behandling:
 
P-piller
For kvinner som ikke ønsker å bli gravid, kan p-piller hjelpe til å regulere menstruasjonssyklusen. Da reduseres produksjonen av mannlige hormoner og blant annet kvisene blir borte. Denne typen behandling kan være grei en stund, men virkningen uteblir så snart man slutter å bruke pillene. P-piller sørger også for at livmorslimhinnen støtes ut slik at risikoen for kreft i denne slimhinnen minker.
 
P-pillen Diane er mye brukt ved PCOS.
 
Diabetesmedisin
Forskning tyder på at medisiner brukt til behandling av diabetes også kan hjelpe mot PCOS. Medisinen Metformin påvirker måten insulin regulerer glukosenivåene og minker testosteron produksjonen. Hårveksten minkes og etter hvert begynner gjerne kvinnen å få eggløsning igjen. Medisinene fører ikke til utvikling av diabetes.
 
Fruktbarhetsmedisin
Manglende eggløsning er det viktigste elementet som fører til infertilitet hos kvinner med PCOS. Ved infertilitet kan man stimulere eggløsning med ulike preparater. Kvinner med PCOS har større sjanse for å bli gravid med flerlinger i slike tilfeller, og i noen tilfeller blir derfor assisert befruktning alternativet for å utelukke trillinger og firlinger. Diabetesmedisin kan tas samtidig med fruktbarhetsmedisiner.
 
Anti-androgener
Anti-androgenene kan blokkere for effekten av androgener (mannlige hormoner) og kan redusere uønsket hårvekst og uren hud/kviser.
 
Medisiner mot uønsket hårvekst eller ekstra mannlige hormoner
Hos kvinner som ikke ønsker å bli gravid finnes det medisiner som kan redusere den uønskede hårveksten. Blant annet har enkelte typer blodtrykksmedisin vist å påvirke de mannlige hormonenes påvirkning på hårveksten. Også preparater brukt av menn mot håravfall skal hjelpe. Det er imidlertid svært viktig at slike medisiner ikke brukes under svangerskapet, da de kan påvirke fosteret, særlig guttefostre. Elektrolyse og laserbehandling er effektige metoder å kvitte seg med uønsket hårvekst.
 
Operasjon
Operasjon er normalt ikke det første alternativet ved behandling av PCOS. Det er likevel mulig å utføre lapraskopi (kikkhullsoperasjon) hvor man brenner små hull i eggstokken. Dette minker produksjonen av mannlige hormoner og fører til at kvinnen får eggløsning igjen. Operasjon medfører imidlertid en risiko for arrvev på eggstokkene. Effekten er gjerne midlertidig, kanskje bare noen måneder. Behandlingen har ingen påvirkning på uønsket kroppshår eller tegn til skallethet.
 
Sunn kroppsvekt
Å holde en sunn kroppsvekt kan hjelpe kvinner med PCOS. Siden overvekt er et vanlig problem for kvinner med denne sykdommen er det ekstra viktig å følge en riktig diett og kombinere med fysisk aktivitet. Da vil glukosenivåene synke og bruken av insulin bli riktigere. På denne måten kan menstruasjonssyklusen komme tilbake til det normale. Aller helst bør BMI (kroppsmasseindeksen) være under 28.
 
Et anbefalt tiltak for å gå ned i vekt er å spise minst mulig mat som stimulerer insulinproduksjonen. Spis derfor minst mulig at mat som inneholder sukker, og stivelse (pasta, ris, poteter, brød mm.). Dette gjelder hovedsakelig for kvinner som har PCOS og/eller insulinresistens.
 
Alternativ medisin
Mange kvinner har merket bedring i symptomene etter behandling med alternativ medisin, enten alene eller samtidig med medisinsk behandling. Det finnes mange typer alternativ medisin å velge mellom, og blant annet akupunktur og homøopati har vist gode resultater.
Felles for dem er gjerne at de ikke tilbyr en umiddelbar bedring, men kan føre til varig bedring ved langvarig behandling. Dessverre varierer suksessratene. Husk å sjekke at terapeuten er sertifisert. Det er også en klar fordel at han/hun har kjennskap til PCOS.
 
Prøver du å bli gravid?

Å bestemme seg for å få barn er en fin anledning til å bli bedre kjent med sin egen kropp. I løpet av en menstruasjonssyklus går kroppen gjennom flere fysiske og psykiske endringer.
Når dere som par er bevisst på disse, kan det hjelpe dere til å selv prøve å finne ut når sannsynligheten for å bli gravid er størst. I tillegg får dere begge kanskje økt forståelse for hvorfor eventuelle humørsvingninger og fysiske plager oppstår.
 
En kvinnes fruktbare alder regnes fra den første menstruasjon (menarche) i puberteten, vanligvis mellom 11 og 17 år, og til menstruasjonen opphører, vanligvis mellom 47 og 51 år (menopausen). I den fruktbare alderen er det flere hormoner inklusiv kjønnshormoner som styrer syklusen, eggløsningen og muligheten for å bli gravid. I denne perioden har kvinnen mellom 300 og 500 eggløsninger. Fysiologisk sett reduseres mulighetene for å bli gravid merkbart etter fylte 30 år og betydelig etter at kvinnen er blitt 40 år.
 
Mannens fruktbare alder starter også i puberteten når sædproduksjonen kommer i gang. Men noen bestemt avgrensning i andre enden fins ikke. Mannen kan derfor i teorien bli far til langt opp i alderdommen.
 
300 millioner sædceller daglig
Hos mannen produseres det daglig omtrent 300 millioner sædceller og hormonet testosteron i testiklene. Den umodne sæden passerer gjennom de buktede kanalene i bi-testikkelen. Bi-testikkelen er et organ plassert på toppen av testiklene, og denne lagrer og gir næring til sædcellene mens de modnes. Sædcellene går gjennom flere stadier før de blir modne sædceller og kalles spermier. Denne prosessen tar omtrent ti uker.
 
Hver spermie er rumpetrollformet og omtrent 60 mikroner i lengde (en milliontedels meter). Når spermien er moden, har den en hale som hjelper den å svømme opp mot egget. For å øke sædmengden, kan mannen la være å ha utløsning i to til tre dager før kvinnens mest fruktbare fase.
 
Sædcellene kan lagres i opptil seks uker, og dersom de da ikke er ejakulert, brytes de ned og absorberes av mannens kropp. Derfor bør dere være påpasselig med tanke på unnfangelse dersom mannen har vært utsatt for uønsket miljøeffekt en måned eller to i forveien. Her kan du lese mer om [link=http://www.babyverden.no/templates/Article____491.aspx]mannens forplantningsorganer[/link] og [link=http://www.babyverden.no/templates/Article____429.aspx]sædkvalitet[/link].
 
28 dagers syklus – kortere eller lengre?
Kvinnens
[link=http://www.babyverden.no/templates/Article____494.aspx]menstruasjonssyklus[/link] kan deles inn i ulike faser: blødningsfasen, før-fruktbarhetsfasen, fruktbarhetsfasen, eggløsning og den etter-fruktbare perioden. Syklusen regnes fra første blødningsdag i en menstruasjon til og med dagen før neste første blødningsdag. Dersom første blødningsdag var 1. juni, og neste menstruasjon begynner 29. juni, har du 28 dagers syklus – uavhengig av antall blødningsdager.
 
Det kan være praktisk å føre et fruktbarhetsskjema og selv se etter mønster i syklusene. Dette kan bidra til at dere selv finner den mest fertile perioden i en syklus. Noen kvinner har fast kortere eller lengre syklus, dette er naturlige individuelle forskjeller. Det regnes som normalt å ha sykluser som varer mellom 20 dager og 40 dager. Andre kvinner har sykluser som varierer fra måned til måned og kan være vanskeligere å forstå og planlegge etter.
 
I de to store overgangsfasene, puberteten og ved menopausen, vil de fleste kvinner oppleve en viss form for uregelmessighet i syklusene. Syklusen kan også variere, forskyves eller forrykkes av ulike faktorer. Dersom menstruasjonen uteblir, bør du oppsøke lege for å utelukke mulige helseproblemer og/eller for å ta en graviditetstest.
 
Vi har nettopp sluttet med prevensjon. Hvordan virker det inn?
Dersom dere har brukt
[link=http://www.babyverden.no/templates/Article____410.aspx]hormonell prevensjon[/link] som p-piller, p-sprøyte eller hormonspiral, kan dere oppdage at syklusen er endret. Endringene kan være i forhold til lengden på syklusen, antall blødningsdager og hvor kraftig blødningen er. Det er ikke prevensjonen som har endret syklusen, men kvinnens kropp som har endret seg i tidsrommet dere brukte prevensjonen.
 
For noen tar det tid før syklusen blir forutsigbar igjen, for andre blir den raskt regelmessig igjen. Det finnes derfor ingen fasitsvar på spørsmålet om hvor raskt dere kan bli gravide etter at dere har sluttet med hormonell prevensjon. Det vi vet, er at det kan skje i den første måneden etterpå.
 
De sentrale hormonene i syklusen
De sentrale hormonene i syklusen er FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon) som produseres og skilles ut av hypofysen. Disse stimulerer folliklene til modning (se under). I tillegg produserer eggstokkene hormonene østrogen og progesteron. Østrogen produseres kontinuerlig og progesteron bare etter eggløsningen og frem til neste menstruasjon. hCG (humant chorion gonadotropin) produseres når egget har festet seg, og det er nivået av dette hormonet som måles når du tar en graviditetstest.
 
Fasene i menstruasjonssyklusen

Blødningsfasen
Den første blødningsdagen betegnes som dag én av syklusen. Når du blir gravid, er det denne datoen som brukes til å beregne termin, selv om unnfangelsen reelt sett ikke skjer før om et par uker. Blødningene varer fra to til åtte dager, vanligvis mellom fire og seks dager.
 
Den før-fruktbare fasen
Når blødningen stopper, begynner den før-fruktbare fasen. Nå bygges livmorslimhinnen opp, og en gruppe egg begynner å modnes i eggstokken. Ett av disse eggene vil vokse fortere enn de andre. Eggene ligger i små ”blærer” som kalles folikler, og disse stimuleres av hormonene FSH og LH.
 
Den fruktbare fasen
Det er nå et barn kan unnfanges. Flere års studier har avgrenset den fruktbare fasen til maksimalt seks dager, og perioden slutter etter eggløsningen. Mange merker en øket libido (sexlyst) i denne fasen – en naturlig virkning ettersom du nå er på ditt mest fruktbare. Det utvalgte egget modnes i eggstokken samtidig som østrogennivået begynner å stige i dagene før eggløsning.
 
Nå produserer livmoren et spesielt fruktbart sekret som beskytter sæden og hjelper den til å overleve i flere dager. Sekretet dekker livmorhalsen, livmoren og egglederne, og det er en kontinuerlig strøm mot egglederne, slik at eventuelle sædceller kan få hjelp i veien mot egget.
 
Også ”folikkel- eller celledelingsfasen” brukes som bevnevelse ettersom egget stadig modnes, og livmorslimhinnen fortsetter å fortykkes. Østrogennivået er på sitt høyeste like før eggløsning. Nivået av LH-hormonet er også høyt og har hos mange en topp rundt 34 timer før eggløsning. Noen opplever smerter rundt egglederne (såkalt mittelschmerz) ett til to døgn før eggløsning.
 
Eggløsning
Eggløsning heter på fagspråket ovulasjon, og kommer fra at ett ovum (egg) løsner fra eggstokken. Eggstokken og egglederen er ikke forbundet, men egglederen har fine hår som børster mot eggstokken rundt eggløsning, slik at egget fanges opp. Egget kan overleve i ett til to døgn, og sannsynligheten for befruktning er størst det første døgnet etter eggløsning. Kvinners libido (sexlyst) er vanligvis på sitt høyeste ved eggløsning. Noen kvinner blir kvalme den dagen de har eggløsning
 
Den etter-fruktbare fasen
Denne fasen varer gjennomsnittlig i 14 dager fra eggløsning til den første blødningsdagen i neste menstruasjon. Dersom unnfangelse finner sted, vil barnet feste seg og vokse. Det skjer slik: Ved eggløsningen støtes egget ut av folikkelen i eggstokken, og det begynner sin vandring mot livmoren. Folikkelen omdannes til det gule legemet (corpus luteum), og denne kjertelen produserer progesteron og østrogen.
 
Progesteronet påvirker livmorslimhinnen slik det den er mottakelig for det befuktede egget og holder det intakt. Høyt østrogennivå gjør livmorhalsslimhinnen stadig tykkere. Når et befruktet egg festes i livmorslimhinnen, startes produksjon av hCG (humant chorion gonadotropin), og dette gjør at det gule legemet fortsetter å produsere progesteron. Det er nivået av hCG som måles ved en graviditetstest.
 
Dersom egget ikke er befruktet, produseres det ikke hCG. Da vil det gule legemet dø, progesteronnivået gå ned, livmorslimhinnen forandres og menstruasjonen starter. Den siste dagen før ny blødning starter anses som syklusens siste dag.
 
Husk å ta folat!


Passer du på å ta det viktige B-vitaminet folat mens du prøver å bli gravid og de første tre månedene i svangerskapet, øker sjansene for å få et friskt barn. Med et godt kosthold kan en få i seg nok folat, men før og under graviditeten er det anbefalt å ta et ekstra tilskudd.
Barnelege Kristin Brække har sammen med gynekolog Annetine Staff undersøkt bruken av folat blant gravide i Oslo-området. I løpet av tre måneder ble alle gravide på Ullevål spurt om folatbruk før og under svangerskapet. Kun én av fem hadde tatt folat tidlig nok til at det kunne ha effekt på forebygging av ryggmargsbrokk. Vi har spurt Kristin Brække om hvorfor folat er så viktig i svangerskapet.
 
Hva er folat?
Folat er et vannløselig B-vitamin. At det er vannløselig innebærer også at du skiller ut et eventuelt overskudd av vitaminet i urinen. Det samme skjer med for eksempel C-vitamin. Folat finnes i grønne grønnsaker, appelsinjus og hele korn. Med et godt kosthold kan en få i seg nok folat, men før og under graviditeten er det anbefalt å ta et ekstra tilskudd. Folat fra tabletter er dessuten i en form som kroppen lettere tar opp enn naturlig folat.
 
Hvorfor skal jeg ta folat?
Folat er helt nødvendig for celledeling i kroppen. Slik celledeling skjer hele tiden i kroppen din, men oftere i vokseperioder. Fosterlivet og spesielt den første tiden i svangerskapet er en tid hvor celledeling skjer veldig hyppig, derfor trengs det mer folat.
 
Men den viktigste grunnen til at man anbefaler folat i forbindelse med svangerskap, er at det har vist seg å redusere risikoen for ryggmargsbrokk (nevralrørsdefekt) markant. Ryggmargsbrokk er en tilstand hvor fosterets ryggsøyle ikke lukker seg helt, slik at ryggmargen skades og barnet kan få bl.a lammelser i bena, problemer med vannlating og avføring. Dette er en alvorlig misdannelse. Heldigvis forekommer ryggmargsbrokk kun i ca. 1 av 1000 svangerskap (altså ca. 60 svangerskap per år i Norge). Ryggmargsbrokk er dessuten en av de få misdannelsene man kan forebygge!
 
Når skal jeg ta folat?
Fordi folat er viktig helt fra unnfangelsen (første celledeling skjer innen ett døgn etter unnfangelsen) og ryggmargen lukkes allerede 28. dag etter unnfangelsen (i uke 6), anbefales kvinner som planlegger å bli gravid å begynne med tilskudd gjerne tre måneder i forkant av prøvingen. Det er lurt å begynne med tilskuddet samtidig som man slutter med prevensjon.
 
Du kan også begynne med tilskuddet etter å ha blitt gravid, men virkningen er ikke like bra. Men det er ingen grunn til panikk. Ryggmargsbrokk er heldigvis en sjelden tilstand.

Hvor mye folat skal jeg ta?
Anbefalingen er å ta eget folattilskudd på 0,4 mg daglig før du blir gravid og de første tre månedene av svangerskapet. Du får kjøpt folsyretabletter (folat i tablettform) på apoteket.
 
Dersom du tar multivitaminer som inneholder folat skal du ikke ta flere av disse for å oppnå riktig dose av folat. Da risikerer du å få for mye av andre vitaminer. Da bør du heller ta en ekstra folsyretablett.
 
Fordi folat er vannløselig vil du ikke kunne få overdose av vitaminet, men bør ikke ta mer enn anbefalt.
 
Etter de første tre månedene av svangerskapet, trenger du ikke like mye tilskudd av folat og kan redusere dosen. Da kan du enten fortsette å ta de samme tablettene, men annenhver dag, eller du kan ta multivitaminer som inneholder folat. 0,2 mg per dag er nok resten av svangerskapet. Du bør fortsette med samme dose mens du ammer.
 
Er det vanlig å ta folat?
Nei, ikke så vanlig som det burde. Vi regner at omtrent en av fem tar folat før og under svangerskapet. Dette er for lite til å gi utslag i forekomsten av ryggmargsbrokk.
 
I Nederland er helsepersonell flinkere til å informere om folat og omtrent halvparten av alle gravide har tatt folattilskudd før og under svangerskapet. Enkelte land har valgt å tilsette folat i kornprodukter for å nå alle. Og der har forekomsten av ryggmargsbrokk blitt redusert med 40 prosent!
 
Den viktigste måten å få opp bruken av folat på, er å gi god og riktig informasjon.
 
Hvem bør ta folat?
Alle som planlegger å bli gravide, er gravide eller ammer bør ta tilskudd av folat. Dersom du ønsker å ta 0,2 mg folat over en lengre periode, er det også gunstig. Folat kan også tas sammen med andre medisiner, og spesielt kvinner med epilepsi bør ta folat.
 
Diabetikere og epileptikere bør dessuten planlegge svangerskapet nøyere i samråd med legen sin. Epileptikere er anbefalt hele 4 mg tilskudd av folat.
 
Syklusens fysiske tegn

Det er rundt eggløsning man kan bli gravid. Men det er ikke alltid like lett å finne frem til dette magiske tidspunktet. Det kan derfor være lurt å føre fruktbarhetsskjema i noen sykluser for å finne frem til riktig tidspunkt i måneden. Ved å være oppmerksom på, og tegne inn på et skjema, ulike fysiske og følelsesmessige endringer i løpet av noen sykluser, kan man oppnå større forståelse av ens egen syklus.
 
Kvinnekroppen går gjennom mange fysiske og følelsesmessige endringer i løpet av en syklus, særlig i tidsrommet rundt eggløsning. Det er mulig for deg å observere disse endringene, og oppdage når du er mest fruktbar. Kanskje er du allerede klar over endringene, men de kan være så små at du ikke har oppdaget dem enda.
Vi har her samlet en oversikt over de fysiske tegnene du kan kikke etter, med det formål å bli mer bevisst de endringene som skjer, og slik at du kan finne ut når du har eggløsning. Det kan være greit å bruke et skjema til å holde styr på disse endringene.

Kroppstemperaturen:
Ved eggløsning stiger kroppstemperaturen noe, og holder seg forhøyet i minst ti dager. Tar du temperaturen hver dag, kan du oppdage disse endringene. Stigningen hjelper deg ikke til å finne eggløsningsdatoen, fordi temperaturen først stiger etter at eggløsningen har funnet sted, men det gir deg en pekepinn på at eggløsningen kan ha funnet sted, og dersom du har en jevn syklus, kan du beregne omtrent når neste eggløsning vil skje.
Temperaturen skal måles om morgenen, og termometeret bør kunne vise tideler. Digitalt er bra, det er ikke de store endringene som finner sted. Kvinnen må være frisk (ikke ha feber) for at dette skal virke ordentlig.

Helst skal temperaturen måles før du står opp om morgenen, og du bør ha sovet i minst tre timer. Du bør ikke spise, drikke eller røyke før du måler temperaturen ettersom dette kan virke inn. Hvor på kroppen du måler er ikke så viktig ettersom det ikke er temperaturen i seg selv, men stigningen vi ser etter, men målingen bør foregå på samme måte (og sted) hver dag i syklusen. Skal du endre på noe, bør du vente til syklusen er over. Du kan merke av temperaturen på fruktbarhetsskjemaet.
Det er faktorer som kan virke inn på kroppstemperaturen din, uten at det trenger å bety at du har (eller ikke har) eggløsning. Dette kan gjøre det vanskeligere å se når eggløsningen finner sted.

Disse er:
  • Sykdom, særlig feber (her er det som regel snakk om større stigning enn ved eggløsning).
  • Reise, klimaendringer og tidsforskjeller.
  • Stress kan påvirke kroppen din, og kanskje kroppstemperaturen.
  • Skiftarbeid kan virke inn på kroppens rytme og dermed temperatur.
  • Å sove dårlig. Du bør ha sovet minst tre timer før du måler temperaturen.
Du kan fortsette å måle selv om disse faktorene er til stede, men merk gjerne av slik at du husker det når du tolker skjemaet. Det kan ta flere sykluser før du ser klare tendenser, og skjemaene trenger ikke å likne særlig engang. Skjemaet skal fungere som en veileder, ikke som fasit.
 
Livmorsekret:
Like før eggløsning endrer livmorsekretet farge, mengde og konsistens. Hos noen er dette alene nok indikasjon til å finne eggløsningsdagen.
Endringer i livmorsekretet kan være til god hjelp dersom du har sykluser av varierende lengde, eller ved amming før du får menstruasjonen tilbake.
Disse endringene kan være vanskelig å oppdage ved bruk av annet prevensjonsmiddel enn kondom, fordi sekret og sæd kan være blandet sammen opptil ett døgn etter samleie, og det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre. Derfor anbefales bruk av kondom om man vil sjekke sekretet ordentlig i en eller flere sykluser.
Noen velger å heller sjekke sekretet annenhver dag, og la det gå lengst mulig mellom samleie og slik sjekking.
 
Hvis du har en vaginal infeksjon (f.eks sopp eller kjønnssykdommer), vil disse virke inn på livmorsekretet, og kan gjøre det vanskelig å tolke. Husk å merke dette av på skjemaet.
Du trenger ikke å sjekke etter livmorsekret i blødningsdagene ved menstruasjonen. Når du skal sjekke stikker du en ren finger inn i skjeden og sjekker sekretet på fingeren din. Du kan også se på sekretet i trusene eller på toalettpapiret etter du har tørket deg.
 
Dette skal du kikke etter:
  • Farge – hvitaktig, gullig, klart eller blodig.
  • Konsistens – grøtaktig, tykt, klebrig eller klissete? Er det kornete, spaltet, tynt, vått eller glatt?
  • Mengde – er det mye eller lite?
Ser du etter endringer daglig kan du etter hvert finne de mest fruktbare dagene. Prøv å sjekk sekretet på omtrent samme tidspunkt hver dag (gjerne om ettermiddagen/kveld), ettersom sekretet endres i løpet av dagen. Husk å sjekke før samleie. Merk av de daglige funnene på skjemaet. Finn gode forkortelser for de ulike beskrivelsene.
 
Livmorhalsen:
Noen kvinner kjenner på livmorhalsen hver dag for å oppdage endringer. Dette anbefales særlig dem som ikke har tydelige endringer i livmorsekretet, eller som har lite sekret. Kvinner som ammer kan også bruke dette som et tegn på når menstruasjonen kommer tilbake.
Hvis du har brukt pessar eller spiral, er du antakelig vant med å kjenne på livmorhalsen. Hvis ikke vil det ofte ta litt tid før du venner deg til det.
 
Prøv å finne en behagelig stilling, og slapp av. Du må kanskje stikke hele fingeren inn i skjeden (avhenger av tidspunktet i syklusen) før du kommer til en liten klump eller tapp. Dette er livmorhalsen. Den føles omtrent som nesetippen din.
I midten av tappen er åpningen til livmoren, mormunnen. Den føles som en liten dump, men kan være så stor at en fingerspiss kan stikkes inn. Du trenger ikke å kjenne på livmorhalsen under menstruasjonsblødningen.
Når du sjekker livmorhalsen hver dag, vil du oppdage endringer underveis i syklusen. De første gangene gir det deg ikke de store gevinstene (du har jo ingenting å måle opp mot!). Det tar gjerne litt tid før du kjenner igjen endringene.
 
Du skal kjenne etter:
  • Hvor høyt den sitter
  • Om den er myk eller hard
  • Om den er åpen eller lukket
  • Om den er bare litt fuktig eller våt
Husk å merke av i fruktbarhetsskjemaet!
 
Jiiiihuuuuu..
Greide ikke dy meg; tok en EL-test i kveld.. Og den var positiv som bare rakker'n [:D]
*Hoppe i høyet*
 
Men egentlig er jeg gravid-redd for tiden.. [&:]
Redd for å bli gravid, og miste igjen.. [:(]
Skulle kanskje ha ventet til jeg begynner på kur, men..
 
Hadde glemt hvor dårlig jeg blir når jeg har EL... [&:]
Vondt i mage og rygg :(
 
OG migrene i tillegg.. Men den vet jeg kommer fra nakken... Vært på utredning for nesten 2 år siden..
Nå jobber jeg på småbarnsavd. i bhg der jeg jobber, og det er mye løfting.. Da røyner det på med vond nakke og migrene... [&:]
 
Legen i morgen, så får vi se hva han sier.. Takler ikke migrene lenger [:@]
Har ikke fått noe skikkelig medisin før det, heller.. I morgen skal jeg gjøre meg styggsint!!
Og forlange henvendelse til kir. for å se om det hjelper...
 
Blir så jævlig forbanna.. Her prøver jeg og legge en SA bak meg, men det er bare snakk om graviditet uansett hva jeg snakker om....
 
Byttet status på Facebook; .....har endelig mye og glede seg til =)
Så var det ei som gratulerte, og spurte om jeg var mange mnd på vei...
 
Ååååååååh, kan man ikke få glede seg til noooe uten at man skal være gravid?? [:(]
 
Back
Topp