Krangling,,,!

MyBeBe3

MyBeBe3

Flørter med forumet
Er ikke meningen å plage folk med mine problemer, men jeg må bare få dette ut!
Jeg og min samboer har de siste mnd kranglet og diskutert en god del! Jeg blir fort irritert over ting han gjør, vet ikke om jeg overdriver eller om det faktisk er han!

Tar opp til 20min å få hjelp av han til ting i huset før han gidder å reise seg vekk fra tvn, lr slippe d dumme playstationet! Klikker for meg! 20min der jeg må si navnet hans og mase og si; kom igjen, hjelp til i huset. Vi må rydde, d ser ikke bra ut!
Jeg må be han om å rydde, for hvis ikke så gjør ikke han det. Han liker å komme med kommentarer som plager. Gjør han noe som plager meg sier jeg ifra, men bryr han seg? Nooop! Middag.. glemmesak..  middagen er enda ikke laget, fordi jeg ikke har laget den enda. Han begynte på den nå nettopp fordi jeg spurte han om det.. noe jeg begynte å spørre han om siden kl var 15:00!
Han mener jeg overdriver, og at jeg tyter..
Men det har vært slik lenge nå! :/ vet ikke hva mer jeg kan gjøre..
Er 36+6 idag og er så redd for at all kranglingen og diskusjon skal skade bebisn.. vet noen om det faktisk gjør det?
 
uff kjedelig med all den kranglinga, han e umoden å fatte ikke ka han burde gjøre.. syns du bare ska make a stand å få han t å fatte at d kjem en unge snart som skal ha faste rutina både mat å legging å at han får bare være der... kjenne mæ igjenn når jeg gikk med min første  å jeg er ikke i lamme farn hennes nå bare for å si d sånn... men nei tror ikke d skader barnet men barnet føler å hører å blir å kjenne igjenn kranglingen fortere når den kommer ut vil jeg trooo... men uansett få han til å fatte hva d er som skjer å hiv tv spælle i søppla!
 
Føler med deg og håper det endrer seg når babyen blir født. Flere helsestasjoner har kurs for førstegangsforeldre, kanskje kan det være noe for dere? Vi gikk på et slik kurs når eldstemann var rundt 6 måneder. Vi hadde undervisning av en kvinne og en mann sammen med 5-6 andre par. Vi fikk oppgaver som vi skulle diskutere sammen med partneren på tomannhånd (eget rom). Vi diskuterte ikke personlige problemer sammen med de andre parene. Det er en omveltning for parforholdet å bli foreldre og det er derfor slike kurs arrangeres, kurset er et lavterskel tilbud og en trenger ikke å ha problemer. Det er faktisk best å ta fatt i problemene før de blir for store. På kurset læres blandt annet diskusjonsteknikker. Kurset kan anbefales.
 
Eg skjønner godt frykten din ang. babyen! Jeg og BF er ikke sammen lengre etter alt han har gjordt, og selv nå hvis jeg må snakke med han/om han begynner kroppen min å skjelve+stress svett, og det tar lang tid før jeg får roet meg ned.... Nei det er ikke no gøy!

Han gubben din bør jo skjønne at han vinner langt mer på å være oppmerksom og hjelpsom, enn å la deg være "mammen" hans, hvis ikke så trenger han værtfall å få vite det!! Du skal bli mamme JA, men du er ikke mora hans! Du trenger støtte, oppmerksomhet og en masse kjærlighet, så eg håper det fikser seg for deg, og at du får snakket skikkelig ut med han om det;-)
 
Høres ut som min!!!
 

Vilpa skrev:
Føler med deg og håper det endrer seg når babyen blir født. Flere helsestasjoner har kurs for førstegangsforeldre, kanskje kan det være noe for dere? Vi gikk på et slik kurs når eldstemann var rundt 6 måneder. Vi hadde undervisning av en kvinne og en mann sammen med 5-6 andre par. Vi fikk oppgaver som vi skulle diskutere sammen med partneren på tomannhånd (eget rom). Vi diskuterte ikke personlige problemer sammen med de andre parene. Det er en omveltning for parforholdet å bli foreldre og det er derfor slike kurs arrangeres, kurset er et lavterskel tilbud og en trenger ikke å ha problemer. Det er faktisk best å ta fatt i problemene før de blir for store. På kurset læres blandt annet diskusjonsteknikker. Kurset kan anbefales.


Høyres ut som eit supert tiltak! Vil råda deg til å snakka roleg med han når det ikkje er ei konflikt og når tven er av. Freistande å hva både ps og data, men om ein går rett til angrep fungerer det sjeldan. Forklar korleis du føler det og kva du er redd for. Han BØR kunna ta det innover seg.
 
Vi er jo her for å "bakke" opp hverandre, og vi har lov å klage og komme med problemene vår:)

Men huff:( Så utrolig kjedelig å krangle for "ingenting". Til tider har jeg det slik selv. Må spørre om han kan gjøre de forskjellige tingene. Men her har det blitt litt bedre i det siste, fordi nå har han endelig sett at jeg ikke er helt god i formen til tider. Nå sliter jeg med litt høyt blodtrykk, og er veldig redd for at det kan komme av stress, for at som må gjørs her i leiligheten.

Har ikke annet av tips enn prøv å la han forstå din side, sett dere ned og snakk sammen. Hva du forventer av han. Her satt min masse foran dataen, og jeg fortalte at jeg følte meg veldig utenfor..Aldri kunne han snakke med meg, og det hjalp. Prøv å sett grenser for han når han får spille og hvor lenge.

Håper virkelig at dere finner ut av det:)
 
Jøss! Lurte faktisk på om det var jeg som hadde skrevet dette innlegget en liten stund. Akkurat samme regla her i huset. Å dette med playstation er til og rive av seg håret. Man må spørre og spørre og spørre om han kan gidde og bidra litt med det praktiske hjemme. Men det skader nok ikke babyen =) med mindre det er sikkelig ekstremt. Og siden du skriver at han sier du bare tyter, så regner jeg med at han ikke kan legge så veldig mye i det. Og at du (vi) gravide kansje legger for mye i det?
 
Aller først har jeg lyst å gi deg en stor KLEM!! Må være veldig slitsomt å ha det slik.

Jeg jobber litt med konflikter, og min erfaringer er at det ofte bunner i ulike forventninger. Kan høres ut som han er vant til at du ordner med det meste, og han ikke evner å se / skjønne at han trenger å bidra på en annen måte nå.

Jeg ville ha spurt han om dere kunne sette dere ned å snakke sammen. Ta det en gang tonen er god. Slå av alt som kan forstyrre dere (tv, data, mobil). Prøv å formidle din situasjon med en målsetning om å få han til å sette seg inn i hvordan det er. Det er viktig at du ikke kommer med anklager til han, - da kan han lett gå i forsvar og dere kommer ingen vei. Si hvordan du ØNSKER AT TING SKAL VÆRE, i stedet for å fokusere på hvordan ting ikke skal være. Det oppleves mindre anklagende for den som hører på, og min erfaringer er at det oftere fører til endringer og løsninger enn hvis man begynner å påpeke alle feilene hos den andre. Tenk hvordan du ville ha opplevd det du sier til han.

Jeg ville også (kanskje ikke i samme samtalen, må vurderes), snakket om hvordan dere tror det blir etter lillebabyen kommer. Her er jo ingen fasit fordi det vet man ikke før den kommer. Men høres ut som det kan være lurt å modne han på det :) Ta opp praktiske situasjoner som fordeling ved skriking både natt og dag. Dere begges muligheter for å "dra på ting" osv. Blir jo en stor omveltning, og det skal dere være to om :)

Mulig det må flere runder/samtaler til, men se de små positive endringene og tilbakemeld til han at du setter pris på de. Det kan være nok med et "takk", "så flott at du gjorde det", "snill du er" , en klem osv. Ja, jeg vet at det er en selvfølge og man burde kanskje ikke ha behov for å si takk osv, men jeg ser mange ganger at det har en heeelt fantastisk effekt for at den positive adferden skal gjenta seg. Psykologisk ser man at det som får fokus gjentar seg. Så bedre å gi fokus på det positive enn på det negative :))


Ønsker deg masse lykke til!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp