M-40505388
Andre møte med forumet
Hei.
Jeg er i dag 13+4 og jeg har blødd kraftig i flere uker. Jeg har søkt og spurt og lest og lett, men jeg finner få svar på norsk, så jeg vil dele det jeg har opplevd. Jeg har allerede vært på 3 ultralyder og skal på en fjerde om noen få dager. Dessverre møter blødende mødre i første trimester personell som er så innstilt på sterke blødninger betyr spontanabort, så man får ingen reell hjelp eller forsøk på å finne ut av hva som er galt. Det er hvertfall det jeg har opplevd.
Første gang jeg blødde var i uke 7. En god porsjon blod, etterfulgt av blodklumper. Ingen smerter. Vi trudde vi hadde mistet og fikk sjokk da vi så en liten reke på UL da vi skulle sjekke om jeg trengte utskrapning eller ikke.
Andre gang var i uke 10/11. Jeg våknet med litt blod i trusa, og det ga seg utover dagen før jeg begynnte å blø mye på ettermiddagen igjen. Siden det, og frem til nå har jeg blødd alt fra kraftig til lett og har hatt hvertfall 6 store levrede blodklumper stor nok til å dekke halve håndflaten. Det er som regel ingen smerter når jeg blør eller de store blodklumpene kommer. I mellomtiden kan jeg føle lett ubehag og murringer, akkurat som mensen.
Bevegelse gjør blødningene værre. Å ligge en hel dag i senga gjør at de bremser veldig. Har som mange så tidlig i svangerskapet en lav (ikke forliggende) morkake, men blødningene er for store til at det kan være den alene. Jeg har googlet meg frem til noe som heter "hematoma". Dette finner man lite informasjon om på norsk. Det vil egentlig si en eller flere blodansamlinger som kommer gradvis ut vaginalt. For min del virker det mer som et åpent sår som blør når jeg er i bevegelse.. Babyen har det enda fint, men det er frustrerende å ikke bli tatt på alvor eller å vite hvorfor man mister så mye blod. Om ikke annet er det smertefritt når disse store blodklumpene kommer og jeg blør, men det er veldig vondt psykisk både for meg og min partner.
Har du en liknende erfaring?
Jeg er i dag 13+4 og jeg har blødd kraftig i flere uker. Jeg har søkt og spurt og lest og lett, men jeg finner få svar på norsk, så jeg vil dele det jeg har opplevd. Jeg har allerede vært på 3 ultralyder og skal på en fjerde om noen få dager. Dessverre møter blødende mødre i første trimester personell som er så innstilt på sterke blødninger betyr spontanabort, så man får ingen reell hjelp eller forsøk på å finne ut av hva som er galt. Det er hvertfall det jeg har opplevd.
Første gang jeg blødde var i uke 7. En god porsjon blod, etterfulgt av blodklumper. Ingen smerter. Vi trudde vi hadde mistet og fikk sjokk da vi så en liten reke på UL da vi skulle sjekke om jeg trengte utskrapning eller ikke.
Andre gang var i uke 10/11. Jeg våknet med litt blod i trusa, og det ga seg utover dagen før jeg begynnte å blø mye på ettermiddagen igjen. Siden det, og frem til nå har jeg blødd alt fra kraftig til lett og har hatt hvertfall 6 store levrede blodklumper stor nok til å dekke halve håndflaten. Det er som regel ingen smerter når jeg blør eller de store blodklumpene kommer. I mellomtiden kan jeg føle lett ubehag og murringer, akkurat som mensen.
Bevegelse gjør blødningene værre. Å ligge en hel dag i senga gjør at de bremser veldig. Har som mange så tidlig i svangerskapet en lav (ikke forliggende) morkake, men blødningene er for store til at det kan være den alene. Jeg har googlet meg frem til noe som heter "hematoma". Dette finner man lite informasjon om på norsk. Det vil egentlig si en eller flere blodansamlinger som kommer gradvis ut vaginalt. For min del virker det mer som et åpent sår som blør når jeg er i bevegelse.. Babyen har det enda fint, men det er frustrerende å ikke bli tatt på alvor eller å vite hvorfor man mister så mye blod. Om ikke annet er det smertefritt når disse store blodklumpene kommer og jeg blør, men det er veldig vondt psykisk både for meg og min partner.
Har du en liknende erfaring?