Koser pappa?

[BK92]

Flere med en samboer som ikke helt vet åssen han skal gi spedbarnet kos og nærhet? Han her er ikke spesielt komfortabel med å kose og trøste henne selvom jeg oppfordrer med konkrete forslag. Han vil helst bare tøyse. Han er ikke veldig tålmodig heller, så om noe ikke funker etter et minutt så gir han opp.

Det betyr litt mindre avlastning for meg, men viktigere så er jeg redd for at kontakten de i mellom får en litt skjev start eller enda verre, at han aldri blir komfortabel med det.. en litt gammeldags pappa som ikke kan vise følelser. Hva tenker dere? Hun er bare to måneder så kanskje det endrer seg når hun uttrykker seg litt mer variert.

 

[Veivalsa]

Flere med en samboer som ikke helt vet åssen han skal gi spedbarnet kos og nærhet? Han her er ikke spesielt komfortabel med å kose og trøste henne selvom jeg oppfordrer med konkrete forslag. Han vil helst bare tøyse. Han er ikke veldig tålmodig heller, så om noe ikke funker etter et minutt så gir han opp.

Det betyr litt mindre avlastning for meg, men viktigere så er jeg redd for at kontakten de i mellom får en litt skjev start eller enda verre, at han aldri blir komfortabel med det.. en litt gammeldags pappa som ikke kan vise følelser. Hva tenker dere? Hun er bare to måneder så kanskje det endrer seg når hun uttrykker seg litt mer variert.

Bæresjal ga pappaen her bedre mulighet til å kose med babyen. Ellers maset jeg og sa at han måtte nyte å ha sovende baby på brystet og i armkroken.... Og han skjønte ikke det jeg sa om at det får alt for fort over før det var for seint så han kommer nok til å kose mer med neste baby sånn i starten.

Det ble mer kos etterhvert som barnet ble større her, og hvordan man utvikler et bånd med barnet er også ulikt. Det blir flere ulike ting å gjøre med barna når de blir større også, og d tror jeg det blir lettere. For flaskepappaene får jo de den mulighet til nærhet og kos som mating gir, og det faller litt bort når man ammer. Så da synes pappaen her at bæresjal var fint. Men han begynte vel mer med det når babyen var litt eldre enn 2 mnd. Det var igjen litt mangel på erfaring som gjorde at han drøyde det.

Men hva skjer når babyen er urolig da? Hvis pappaen får i oppgave å roe ned, må han jo kose litt med babyen på en eller annen måte.

 

[Stolt mamma]

Nr 1 synes samboer det var veldig vanskelig i starten. Han hadde ingen erfaring med babyer og ble tatt litt på senga av hvor liten respons små babyer gir. Det ble bedre når han fikk smil. Han lærte etterhvert i sitt tempo. Han synes det var lettere når jeg ikke var tilstede for da kunne han prøve og feile på egenhånd.
Var en helt annen pappa når nr 2 og 3 kom. Men han synes fremdeles ikke den baby tiden er den morsomste.

 

[Miss_30]

Med førstemann var han ikke så ivrig på det, bortsett fra da vi fikk besøk. Da trives han omtrent babyen ut av armene mine Med sistemann har han vært helt super. Tatt over med bæresjal rett etter jobb og bært og bysset som bare det. Han hadde først kolikk og etter det sov han kun ved bevegelse. Jeg var helt utslitt og hadde ikke klart meg uten samboer. Han koste mye med eldste også, etter hvert, men har vært mye flinkere med nr.2

 

[BK92]

Bæresjal ga pappaen her bedre mulighet til å kose med babyen. Ellers maset jeg og sa at han måtte nyte å ha sovende baby på brystet og i armkroken.... Og han skjønte ikke det jeg sa om at det får alt for fort over før det var for seint så han kommer nok til å kose mer med neste baby sånn i starten.

Det ble mer kos etterhvert som barnet ble større her, og hvordan man utvikler et bånd med barnet er også ulikt. Det blir flere ulike ting å gjøre med barna når de blir større også, og d tror jeg det blir lettere. For flaskepappaene får jo de den mulighet til nærhet og kos som mating gir, og det faller litt bort når man ammer. Så da synes pappaen her at bæresjal var fint. Men han begynte vel mer med det når babyen var litt eldre enn 2 mnd. Det var igjen litt mangel på erfaring som gjorde at han drøyde det.

Men hva skjer når babyen er urolig da? Hvis pappaen får i oppgave å roe ned, må han jo kose litt med babyen på en eller annen måte.

Bæresjal ga pappaen her bedre mulighet til å kose med babyen. Ellers maset jeg og sa at han måtte nyte å ha sovende baby på brystet og i armkroken.... Og han skjønte ikke det jeg sa om at det får alt for fort over før det var for seint så han kommer nok til å kose mer med neste baby sånn i starten.

Det ble mer kos etterhvert som barnet ble større her, og hvordan man utvikler et bånd med barnet er også ulikt. Det blir flere ulike ting å gjøre med barna når de blir større også, og d tror jeg det blir lettere. For flaskepappaene får jo de den mulighet til nærhet og kos som mating gir, og det faller litt bort når man ammer. Så da synes pappaen her at bæresjal var fint. Men han begynte vel mer med det når babyen var litt eldre enn 2 mnd. Det var igjen litt mangel på erfaring som gjorde at han drøyde det.

Men hva skjer når babyen er urolig da? Hvis pappaen får i oppgave å roe ned, må han jo kose litt med babyen på en eller annen måte.

Hvis baby blir urolig så prøver han gjerne å bysse litt eller å avlede med tøysing, men det er dessverre sjelden at hun roer seg eller faller i søvn hos han. Årsaken er vel en blanding av at baby søker mamma og pupp, og at far kanskje ikke møter henne helt slik hun vil.. jeg liker ikke å mase så mye på han hvordan han skal oppføre seg så det var litt godt å høre at flere fedre synes det er litt vanskelig i starten, selv i 2019

Vi jobber med å innføre sele og smokk, så har vi flere verktøy å gå på. Og flaske etterhvert som jeg lærer meg pumping

 

[BK92]

Med førstemann var han ikke så ivrig på det, bortsett fra da vi fikk besøk. Da trives han omtrent babyen ut av armene mine Med sistemann har han vært helt super. Tatt over med bæresjal rett etter jobb og bært og bysset som bare det. Han hadde først kolikk og etter det sov han kun ved bevegelse. Jeg var helt utslitt og hadde ikke klart meg uten samboer. Han koste mye med eldste også, etter hvert, men har vært mye flinkere med nr.2

Haha, det der med å være ivrig rundt besøkende kjenner jeg igjen.. da kommer det en glød og iver jeg ikke ser her hjemme Men det er veldig stas at de er så stolte. Og så godt at du har fått god hjelp når det ble litt tøft! De vil nok mer enn vi tror, men vet ikke helt hvordan i starten.

 

[BK92]

Nr 1 synes samboer det var veldig vanskelig i starten. Han hadde ingen erfaring med babyer og ble tatt litt på senga av hvor liten respons små babyer gir. Det ble bedre når han fikk smil. Han lærte etterhvert i sitt tempo. Han synes det var lettere når jeg ikke var tilstede for da kunne han prøve og feile på egenhånd.
Var en helt annen pappa når nr 2 og 3 kom. Men han synes fremdeles ikke den baby tiden er den morsomste.

Det er det jeg tenker, at mangel på respons og kommunikasjon sikkert demotiverer litt. Jeg vil helst ikke «styre» for mye, så det var kjekt å høre om deres erfaringer

 

[Veivalsa]

Hvis baby blir urolig så prøver han gjerne å bysse litt eller å avlede med tøysing, men det er dessverre sjelden at hun roer seg eller faller i søvn hos han. Årsaken er vel en blanding av at baby søker mamma og pupp, og at far kanskje ikke møter henne helt slik hun vil.. jeg liker ikke å mase så mye på han hvordan han skal oppføre seg så det var litt godt å høre at flere fedre synes det er litt vanskelig i starten, selv i 2019

Vi jobber med å innføre sele og smokk, så har vi flere verktøy å gå på. Og flaske etterhvert som jeg lærer meg pumping

Ja, det går seg til
Her gjorde vi der iblant sånn at jeg ammet også gikk for å sove litt om ettermiddagen. Da måtte han nesten få til å roe babyen selv, og det hjalp at jeg ikke vr i rommet. Met unntak av når babyen trengte pupp for å roe seg da.
Jeg ville heller ikke blande meg for mye, men det hjalp å vise han hvordan man kan få babyen til å samle seg. Å holde den i armkroken mens man samler babyens armer foran kroppen. Og å bære mens man gjør knebøy. Jeg har passet og vugget mange babyer siden jeg var 12 år, samboer hadde holdt én baby i 10 minutter før vi fikk vår, så det er ikke helt unaturlig at den som har litt mer erfaring eller er mer med babyen kan dele litt kunnskap men så gjelder det å stoppe i tide som du sier, og ikke blande seh for mye.

Babyene kommuniserer ikke så mye på dette tidspunktet. Men de sier egentlig ifra når de har fått mye stimuli og trenger å roe seg ifra, men man må se etter. Når babyen snur hode til siden eller ser vekk når du forsøker å få blikkontant, forsøker den å si : hei nå blir det litt mye, jeg trenger en pause for å samle meg. Sånne tegn kan du jo vise eller fortelle om til samboer, og når babyen viser dette er den gjerne trøtt, sliten eller overstimulert. Da blir tull og tøys det motsatte av hva den behøver, den er rett og slett ikke klar for mer stimuli. Bare øyekontakt krever masse av en liten baby
Så når hn kan se etter sånt, kan han vite om det vil bli bedre med tulling og stimuli, eller om babyen trenger nærhet og å samle seg med kos og rolige bevegelser

 

[Aaavinter]

Flere med en samboer som ikke helt vet åssen han skal gi spedbarnet kos og nærhet? Han her er ikke spesielt komfortabel med å kose og trøste henne selvom jeg oppfordrer med konkrete forslag. Han vil helst bare tøyse. Han er ikke veldig tålmodig heller, så om noe ikke funker etter et minutt så gir han opp.

Det betyr litt mindre avlastning for meg, men viktigere så er jeg redd for at kontakten de i mellom får en litt skjev start eller enda verre, at han aldri blir komfortabel med det.. en litt gammeldags pappa som ikke kan vise følelser. Hva tenker dere? Hun er bare to måneder så kanskje det endrer seg når hun uttrykker seg litt mer variert.

Her synes pappen det var litt vanskelig i starten, det kom ikke like naturlig for han som det gjorde med meg, og mine «forslag» til løsninger funket ikke nødvendigvis for han og gjorde til tider mer skade enn det hjalp.

han trengte rett og slett litt tid og det løsnet for han mer og mer når hun ble litt større og startet å respondere og «kommunisere» på en anen måte, samtidig sa han også at han synes det var lettere når babyens behov ble lettere for han å møte, når han klarte å lese henne og tilby henne det hun trengte av mat, bleie, kos etc, de fikk mer og mer alenetid sammen etterhvert som han ble mer komfortabel i papparollen sin og det hjalp nok veldig på for han å få ansvarsfølelse og mestringsfølelse og for jenta å knytte bånd til han, og nå er vi begge like god på kos og trøst på jenta som er 15 mnd nå

 

[BK92]

Ja, det går seg til
Her gjorde vi der iblant sånn at jeg ammet også gikk for å sove litt om ettermiddagen. Da måtte han nesten få til å roe babyen selv, og det hjalp at jeg ikke vr i rommet. Met unntak av når babyen trengte pupp for å roe seg da.
Jeg ville heller ikke blande meg for mye, men det hjalp å vise han hvordan man kan få babyen til å samle seg. Å holde den i armkroken mens man samler babyens armer foran kroppen. Og å bære mens man gjør knebøy. Jeg har passet og vugget mange babyer siden jeg var 12 år, samboer hadde holdt én baby i 10 minutter før vi fikk vår, så det er ikke helt naturlig at den som har litt mer erfaring eller er mer med babyen kan dele litt kunnskap men så gjelder det å stoppe i tide som du sier, og ikke blande seh for mye.

Babyene kommuniserer ikke så mye på dette tidspunktet. Men de sier egentlig ifra når de har fått mye stimuli og trenger å roe seg ifra, men man må se etter. Når babyen snur hode til siden eller ser vekk når du forsøker å få blikkontant, forsøker den å si : hei nå blir det litt mye, jeg trenger en pause for å samle meg. Sånne tegn kan du jo vise eller fortelle om til samboer, og når babyen viser dette er den gjerne trøtt, sliten eller overstimulert. Da blir tull og tøys det motsatte av hva den behøver, den er rett og slett ikke klar for mer stimuli. Bare øyekontakt krever masse av en liten baby
Så når hn kan se etter sånt, kan han vite om det vil bli bedre med tulling og stimuli, eller om babyen trenger nærhet og å samle seg med kos og rolige bevegelser

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette, her føler jeg at du traff med så mye riktig Jeg har noen ganger sagt hva han bør gjøre men det er nok bedre å vise, for han får det liksom ikke helt til.. som du sier, å få hodet inn i armkroken og «riktig» vugging. Jeg må ha litt forståelse for at han ikke skjønner hva som er riktig vugging

Dette med overstimulering snakker vi en del om, nå nettopp faktisk. Når hun snur seg vekk så tar vi signalet ulikt, jeg har tenkt at det kun handler om øyekontakten og går over til å bare kose eller synge.. pappa tenker at baby da vil være ganske i fred, gjerne ligge og sprelle litt for seg selv (i trygge omgivelser)

 

[Veivalsa]

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette, her føler jeg at du traff med så mye riktig Jeg har noen ganger sagt hva han bør gjøre men det er nok bedre å vise, for han får det liksom ikke helt til.. som du sier, å få hodet inn i armkroken og «riktig» vugging. Jeg må ha litt forståelse for at han ikke skjønner hva som er riktig vugging

Dette med overstimulering snakker vi en del om, nå nettopp faktisk. Når hun snur seg vekk så tar vi signalet ulikt, jeg har tenkt at det kun handler om øyekontakten og går over til å bare kose eller synge.. pappa tenker at baby da vil være ganske i fred, gjerne ligge og sprelle litt for seg selv (i trygge omgivelser)

Bare hyggelig
Ja, det er jo litt ulikt hva de forskjellige babyene trenger når de begynner å snu seg vekk, enten det er kos eller å bli pakket lett inn i et teppe eller noe helt annet. Ene bestemoren her pleide å lage sånn høy smaskelyd med leppene hver gang lille prøvde å se bort for å ta en pause, og det hjalp hvertfall ikke

 

[BK92]

Her synes pappen det var litt vanskelig i starten, det kom ikke like naturlig for han som det gjorde med meg, og mine «forslag» til løsninger funket ikke nødvendigvis for han og gjorde til tider mer skade enn det hjalp.

han trengte rett og slett litt tid og det løsnet for han mer og mer når hun ble litt større og startet å respondere og «kommunisere» på en anen måte, samtidig sa han også at han synes det var lettere når babyens behov ble lettere for han å møte, når han klarte å lese henne og tilby henne det hun trengte av mat, bleie, kos etc, de fikk mer og mer alenetid sammen etterhvert som han ble mer komfortabel i papparollen sin og det hjalp nok veldig på for han å få ansvarsfølelse og mestringsfølelse og for jenta å knytte bånd til han, og nå er vi begge like god på kos og trøst på jenta som er 15 mnd nå

Tror nok det er/blir tilfellet her også Kunne atter en gang ønske at menn kommuniserte litt mer, tenk hvis han kunne si hva han var usikker på

 

[*Håpefull*]

Flere med en samboer som ikke helt vet åssen han skal gi spedbarnet kos og nærhet? Han her er ikke spesielt komfortabel med å kose og trøste henne selvom jeg oppfordrer med konkrete forslag. Han vil helst bare tøyse. Han er ikke veldig tålmodig heller, så om noe ikke funker etter et minutt så gir han opp.

Det betyr litt mindre avlastning for meg, men viktigere så er jeg redd for at kontakten de i mellom får en litt skjev start eller enda verre, at han aldri blir komfortabel med det.. en litt gammeldags pappa som ikke kan vise følelser. Hva tenker dere? Hun er bare to måneder så kanskje det endrer seg når hun uttrykker seg litt mer variert.

Dette høres likt ut som det har vært her egentlig. Pappan her har aldri hatt noe særlig interesse for barn og aldri vært veldig oppsøkende til dem, hvertfall ikke små barn. Jeg visste jo på forhånd at han ikke kom til å være overentusiastisk i spedbarnsperioden akkurat, men jeg ble veldig skuffet og lei meg over at han virket så følelsesløs og uinteressert når det gjaldt sin egen datter. Noe forberedt var jeg på det men ikke at det skulle være så lite interesse.
Jeg forstod etterhvert at det viktigste jeg kunne gjøre var å ikke blande meg inn i hvordan han skulle samhandle med henne og ikke gjøre et stort nummer ut av ting som jeg innerst inne brant inne med og hadde lyst å brøle ut til han. Jo mer jeg pushet og maset og hadde forventinger til han om hvordan han skulle respondere på henne og være med henne jo mer anspent og tilbaketrukket ble han til henne. Det var veldig sårt og vondt å se på at han ikke interesserte seg mer for henne, men jeg slo meg omsider til ro med at faktisk mange menn/fedre er litt sånn, spesielt da med første barnet og at jeg måtte trekke meg litt unna ved å ikke ha for mye forventninger og krav til han. Det er en stor omstilling å bli foreldre, og for mange tar det tid å bli vant til foreldrerollen, ofte hører jeg det tar lenger tid for fedre å omstille seg. feks da den delen med kosing/oppmerksomhet til barnet osv. Kanskje ikke helt sammenlignbart med deres situasjon, men her ble det mye mye bedre etterhvert som hun ble eldre, fikk mer personlighet, ga litt mer respons, ikke bare gråt (hadde kolikk) ble mer selvgående, smilte. Det var lettere for pappan å forholde seg til den eldre utgaven av henne enn den tidlige fasen, (er 11 mnd nå) og om det er en trøst så er det sånn for mange fedre. Derfor tror jeg også at det vil gå seg til hos dere. Tror ikke han er sær som ikke føler seg komfortabel med spedbarn, han er nok i godt selskap der Lykke til, det blir bedre

 

[Ikke i bruk]

Flere med en samboer som ikke helt vet åssen han skal gi spedbarnet kos og nærhet? Han her er ikke spesielt komfortabel med å kose og trøste henne selvom jeg oppfordrer med konkrete forslag. Han vil helst bare tøyse. Han er ikke veldig tålmodig heller, så om noe ikke funker etter et minutt så gir han opp.

Det betyr litt mindre avlastning for meg, men viktigere så er jeg redd for at kontakten de i mellom får en litt skjev start eller enda verre, at han aldri blir komfortabel med det.. en litt gammeldags pappa som ikke kan vise følelser. Hva tenker dere? Hun er bare to måneder så kanskje det endrer seg når hun uttrykker seg litt mer variert.

Gi han tid, og kanskje la dem være hele alene noen timer. La han få tråkke sin egen sti?

 

[~Ønskebarn17&19]

Nr 1 synes samboer det var veldig vanskelig i starten. Han hadde ingen erfaring med babyer og ble tatt litt på senga av hvor liten respons små babyer gir. Det ble bedre når han fikk smil. Han lærte etterhvert i sitt tempo. Han synes det var lettere når jeg ikke var tilstede for da kunne han prøve og feile på egenhånd.
Var en helt annen pappa når nr 2 og 3 kom. Men han synes fremdeles ikke den baby tiden er den morsomste.

Samme her

 

[Aaavinter]

Tror nok det er/blir tilfellet her også Kunne atter en gang ønske at menn kommuniserte litt mer, tenk hvis han kunne si hva han var usikker på

Her i gården så handler det ofte om at han ikke altid klarer å sette fingeren på hva han er usikker på men at det er hele situasjonen i ett, i ettertid er det ofte lettere for oss å se hva som egentlig «trigget» litt usikkerhet

Masse lykke til! Regner med det løsner for dete også etterhvert bare pappaen får litt mer tid på seg

 

[Bkno3390992]

Fra mitt ståsted som mann kan jeg uten tvil si at jeg syntes det var fryktelig vanskelig i starten. Men når min datter ble 2-3mnd og jeg fikk mer respons av henne har jeg storkost meg i å kose/trøste. Så klart er det ekstra artig å tøyse med henne, men føler også at kose delen er veldig bra.

Jeg var veldig klar i hvordan jeg ville gjøre spesielt dette da jeg har vokst opp med en far som ikke praktiserer klemmer og nærhet. Dette vil jeg unngå for mitt barn, derfor har jeg vært veldig bevisst på at jeg vil at det skal fungere. Tror den mentale tankegangen rundt dette er vel så viktig som å faktisk praktisere det.

Lykke til