Jade<3
Forelsket i forumet
Ja da er vi igang!
Har hatt en oppvarmingsrunde nå denne 1pp. Vet ikke om jeg engang vil kalle det 1pp for vi bestemte oss for å prøve den dagen jeg hadde eggløsning. Og det var også den eneste gangen vi hadde ubeskyttende sex denne måneden. Så om det klaffer så blir jeg regelrett overrasket.
Jeg ser egentlig for meg at jeg skal føde i begynnelsen på 2012. Det hadde egentlig blitt alfa omega!!
Men om det klaffer så blir vi glade !! :)
Er mange ting som jeg tenker på. Jeg vil gjerne føde i Norge. Men det kommer til å bli vanskelig med tanke på skole og jobb. Så tror nok at det blir fødsel her i USA. Lillemann kom til verden 11.mai 2010, ble satt igang pga vannavgang, men 5 dager etter vannavgang ble lillemann stresset/høy forsterlyd, og ble tatt med katastrofesnitt. Jeg var litt bummed. Hadde hatt konstante rier i 7 timer, så at jeg ikke kunne gå den siste biten var litt bittert. Dessuten syns jeg smertene etter snittet var helt sinnsyke. Så jeg hååååper at jeg skal kunne føde normalt neste gang.
Men så er det faren for livmor ruptur da. Vil jo ikke risikere livet heller, selv om det kan gå bra, så er jo sjansen der. Har hørt at et planlagt snitt er mye bedre enn et hastesnitt, så jeg tror jo at det kan bli bedre enn første gangen, men likevel så ønsker jeg å føde normalt, så er nok det jeg kommer til å gjøre. altså prøve Vbac.. [:)]
sist gang klaffe det i 3 pp, rett etter en tidlig SA. Hadde det grusomt i 1. og halve 2. trimester. Slet noe sinnsykt med ekstrem svangerskapskvalme. Slapp innleggelse, men måtte ta Zofran 3 ganger daglig for å i det hele tatt komme meg ut av sengen. Klarte ikke tanken på mat, og først i uke 17 kunne jeg spise et måltid uten å bli helt [:'(] av det.
Så ble alt så mye bedre, kan ikke si at jeg slet med bekkenet, hadde jo litt vondt på slutten, men jeg og mannen min gikk 1 times tur hver dag etter at permisjonen begynte, før det jobbet jeg nesten hver dag, gikk til og fra jobb så fremst det ikke var speilglatt ute, da tok jeg bilen :D Faktisk bare noen dager før termin gikk jeg og gubben en 3 timers tur, hadde sammentrekninger hvert 5. minutt husker jeg. Maserier uten like..[:D] Jeg husker at jeg hadde veldig vondt når jeg gikk lenge, men jeg ga farsken ikke opp, jeg skulle gå tur!! Og den siste uka var et rent smerte H... Da hadde jeg så vondt i symfysen, det verste var å snu seg i sengen. Men ellers var det greit. Også var det vann i kroppen da. Fyttigrisen jeg så ikke ut! Hadde store krater i huden hvis jeg presset fingeren i leggen. Og jeg måtte bruke str 42 i sandaler. Bruker 36 til vanlig. Og etter et par timer med sandaler på hadde jeg merker etter stroppene eller hva jeg skal kalle det.
Gikk ned 23 kilo på mindre enn 2 uker. Og trenger jeg å si at jeg svettet som en gris og gikk på do i ett sett???
Etter fødselen hadde vi 3 måneder med kolikk, så gråting i mer enn 3 timer pr dag. Lillemann gråt alltid når han var våken. Vi hadde noen øyeblikk med smil og kosing, men som regel så hadde han vondt i magen og vi måtte ha veldig strikte kveldsrutiner, vi gav han et varmt bad, stelte han til kvelds, ga pupp også tok vi på han yttertøy så måtte vi gå helt til han sovnet. Ja gjerne et par timer.. Han gråt aldri på natta, våknet 2 ganger for å få pupp. Men ellers så sov han i egen seng fra rundt 21 til 10 tiden. Da stod han som regel opp. Plutselig en dag var det stopp. Han gråt ikke mere, og det var mer eller mindre hokuspokus så var forvandlet til den vi kjenner i dag [:D] Snille, gode Marcusen vår :D Han er så snill som dagen er lang. Gråter hvis han har vondt, om han ikke får mat fort nok, eller om han ikke får plukke på det han vil plukke på [:D]
Joa, skrekken sitter fortsatt der, er redd for å få en ny kolikk unge, og redd for keisersnitt. Men i det lange løp så har det vært verdt det. Vi sitter igjen med en helt fantastisk tålmodighet, og ikke minst en perfekt gutt!!
Så nå er vi klar for en ny utfordring!!
Langt innlegg, men kan være morsomt å se tilbake på dette når vi sitter der med to stk.
(hvis vi klarer det da, er jo ikke en garanti for at man skal bli gravid)
Fingers crossed!!
Har hatt en oppvarmingsrunde nå denne 1pp. Vet ikke om jeg engang vil kalle det 1pp for vi bestemte oss for å prøve den dagen jeg hadde eggløsning. Og det var også den eneste gangen vi hadde ubeskyttende sex denne måneden. Så om det klaffer så blir jeg regelrett overrasket.
Jeg ser egentlig for meg at jeg skal føde i begynnelsen på 2012. Det hadde egentlig blitt alfa omega!!
Men om det klaffer så blir vi glade !! :)
Er mange ting som jeg tenker på. Jeg vil gjerne føde i Norge. Men det kommer til å bli vanskelig med tanke på skole og jobb. Så tror nok at det blir fødsel her i USA. Lillemann kom til verden 11.mai 2010, ble satt igang pga vannavgang, men 5 dager etter vannavgang ble lillemann stresset/høy forsterlyd, og ble tatt med katastrofesnitt. Jeg var litt bummed. Hadde hatt konstante rier i 7 timer, så at jeg ikke kunne gå den siste biten var litt bittert. Dessuten syns jeg smertene etter snittet var helt sinnsyke. Så jeg hååååper at jeg skal kunne føde normalt neste gang.
Men så er det faren for livmor ruptur da. Vil jo ikke risikere livet heller, selv om det kan gå bra, så er jo sjansen der. Har hørt at et planlagt snitt er mye bedre enn et hastesnitt, så jeg tror jo at det kan bli bedre enn første gangen, men likevel så ønsker jeg å føde normalt, så er nok det jeg kommer til å gjøre. altså prøve Vbac.. [:)]
sist gang klaffe det i 3 pp, rett etter en tidlig SA. Hadde det grusomt i 1. og halve 2. trimester. Slet noe sinnsykt med ekstrem svangerskapskvalme. Slapp innleggelse, men måtte ta Zofran 3 ganger daglig for å i det hele tatt komme meg ut av sengen. Klarte ikke tanken på mat, og først i uke 17 kunne jeg spise et måltid uten å bli helt [:'(] av det.
Så ble alt så mye bedre, kan ikke si at jeg slet med bekkenet, hadde jo litt vondt på slutten, men jeg og mannen min gikk 1 times tur hver dag etter at permisjonen begynte, før det jobbet jeg nesten hver dag, gikk til og fra jobb så fremst det ikke var speilglatt ute, da tok jeg bilen :D Faktisk bare noen dager før termin gikk jeg og gubben en 3 timers tur, hadde sammentrekninger hvert 5. minutt husker jeg. Maserier uten like..[:D] Jeg husker at jeg hadde veldig vondt når jeg gikk lenge, men jeg ga farsken ikke opp, jeg skulle gå tur!! Og den siste uka var et rent smerte H... Da hadde jeg så vondt i symfysen, det verste var å snu seg i sengen. Men ellers var det greit. Også var det vann i kroppen da. Fyttigrisen jeg så ikke ut! Hadde store krater i huden hvis jeg presset fingeren i leggen. Og jeg måtte bruke str 42 i sandaler. Bruker 36 til vanlig. Og etter et par timer med sandaler på hadde jeg merker etter stroppene eller hva jeg skal kalle det.
Gikk ned 23 kilo på mindre enn 2 uker. Og trenger jeg å si at jeg svettet som en gris og gikk på do i ett sett???
Etter fødselen hadde vi 3 måneder med kolikk, så gråting i mer enn 3 timer pr dag. Lillemann gråt alltid når han var våken. Vi hadde noen øyeblikk med smil og kosing, men som regel så hadde han vondt i magen og vi måtte ha veldig strikte kveldsrutiner, vi gav han et varmt bad, stelte han til kvelds, ga pupp også tok vi på han yttertøy så måtte vi gå helt til han sovnet. Ja gjerne et par timer.. Han gråt aldri på natta, våknet 2 ganger for å få pupp. Men ellers så sov han i egen seng fra rundt 21 til 10 tiden. Da stod han som regel opp. Plutselig en dag var det stopp. Han gråt ikke mere, og det var mer eller mindre hokuspokus så var forvandlet til den vi kjenner i dag [:D] Snille, gode Marcusen vår :D Han er så snill som dagen er lang. Gråter hvis han har vondt, om han ikke får mat fort nok, eller om han ikke får plukke på det han vil plukke på [:D]
Joa, skrekken sitter fortsatt der, er redd for å få en ny kolikk unge, og redd for keisersnitt. Men i det lange løp så har det vært verdt det. Vi sitter igjen med en helt fantastisk tålmodighet, og ikke minst en perfekt gutt!!
Så nå er vi klar for en ny utfordring!!
Langt innlegg, men kan være morsomt å se tilbake på dette når vi sitter der med to stk.
(hvis vi klarer det da, er jo ikke en garanti for at man skal bli gravid)
Fingers crossed!!
