Kort lunte...

Sus87

Sus87

Prøver på nr 2 ;)
Hei igjen alle sammen!

Altså, jeg må bare spørre... Er det bare meg som har ekstremt kort lunte om dagen? Jeg tar meg altså i å være super sur... sånn at det ufrivillig går utover andre om jeg ikke tenker meg om! :O
Vanligvis er jeg så og si aldri sur, men nå er det virkelig ille! Tåler ingenting - hverken hjemme eller på jobb.....
Sendte nettopp en skikkelig grinete mld til skolen, fordi jeg syntes de var helt på bærtur, ( på noe som jeg sansynligvis bare hadde ristet på hodet over tidligere) og biter gjerne hodet av både mannen, og kollegaene daglig uten å ha noen spesielt god grunn til det... :O

Noen tips for å bli kvitt dette useriøse sinnet mitt ? Det er veldig slitsomt å være så sur.... :S

Kan ikke huske at jeg var slik i forrige svangerskap..
 
Noen dager så er jeg helt normal men andre dager så har jeg ekstremt kort lunte... Kjenner meg godt igjen i det du sier :sour:
 
Jeg bjeffer mye på samboeren :hilarious: samtidig som jeg tenker at jeg er urimelig, men klarer ikke innrømme det :hilarious::hilarious:
 
Utrolig sur i dag. Orka ikke prate med de andre foreldrene da jeg stod i kø for å hente. Bare stod der med surheten min ifred.
 
Veien er kort mellom blid til sur :hilarious:
Ei dame som sneiet speilet på bilen min ista og det nærmest svartnet for meg... :hilarious:
 
Jada, hormonella fra Helv*** som griner for alt!
Stakkars samboer, snerrer til han for den minste ting. Heldigvis går det ikke utover ungene
 
Jupp, skikkelig irritabel. Men klarer heldigvis å si unnskyld og at det er pga hormoner. Veldig glad for at jeg klarer å se det selv :facepalm::oops:
 
Hormonella her også, tok med sjokolade på jobb her en dag, for jeg følte jeg hadde vært så sur :hilarious:
 
Blir fortere snerpete nå enn før, veldig upraktisk når man er sjef for 15 stykker :nailbiting: Klarer stort sett holde meg, men ikke alltid like lett :facepalm:
 
Amen til denne..:banghead: fyre av ei salva til kven som helst så eg meina fortjena det, og det er ganske mangen etter kvart.. Lyn forbanna stadig vekk med liten mulighet til å styra det, tidvis flau over meg sjølv..:woot:
 
Uff igår var en sånn dag.. ikke "kort lunte" akkurat men gråt av alt... Jeg og mannen ser på hus og det vi har sett på er helt perfekt syns jeg! Så gravidhjernen slo til og tenkte her MÅ vi legge in bud med en gang, mens mannen er litt lurere og vil se på en gang til finne ut av ting etc, samtidig fikk jeg ikke jobbet igår pga Internett var nede så følte meg ubrukelig hele dagen og valpen var et sabla krek... Men ingen grunn til å ligge å gråte på badet det er det ikke, stakkars mannen blir redd for meg men prøver bare å si at hormonella tar alt som skjer og ganger med 1000 hver dag så jeg prøver å være vanlig menneske her men er ikke bare bare :hilarious:
 
Lunta er kort, og jeg tar alt innover meg og blir helt utilregnelig :p Klikka på en leverandør fordi han ringte inn og ba oss luke opp varemottaket. Jeg drev med noe, så ba han vente et øyeblikk. Kom ut 3min senere og han stod og banka på porten, jeg så svart :bag:
for ikke å snakke om den stakkars mannen:hilarious: Han kaller meg bare pregzilla :hilarious:
 
Det er altså så godt å lese at jeg ikke er alene heldigvis har vi hormonene som kan få skylda! For jo virkelig håpe sinnet mitt ikke har blitt permanent
 
Jeg ble så illsint i dag fordi samboer sa Nei nei nei nei til absolutt alt jeg foreslo. Wtf mr. No???

Jeg dro på shopping og svei av noen lapper, det hjalp. Bla nye jobbsko til 1600kr men det var det eneste til meg, resten var til ungene :hilarious:
 
Lunte??? Ka e da?? :angelic::hilarious:
 
Ja, snerra akkurat til svigermor. Og barna mine får desverre så busta fyker til tider... Jeg har fått høre at jeg er en fin liten bæsj. Da griner jeg værre men det hjalp når jeg reduserte til 50 % på jobb. Jeg er 50 % sykemeldt frem til jul, tror ikke jeg skal jobbe noe mer etter jul
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp