Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
kjekt å høre at ikke alle bare sier det er sykt vondt og er døden nær...
Gul blomst
Forelsket i forumet
Det begynner akkurat som menssmerter, bare med en annen rytme. Det kniper til i et minutt og tar pause. Akkurat så irriterende at det ikke går an å sove. Smerten går høyere opp. Der menssmerter går ned i lårene, går rier mer oppover mot ryggen og magemusklene. Det kjennes ut som det er en hard, vond treplanke inni kroppen, og det er vanskelig å finne en god stilling med kroppen mens det står på. Jeg spente hele kroppen og tok spenntak i armlenene eller sengekanten. Jordmor sa jeg måtte slappe av, men det gikk ikke an.
Lystgass hjalp. Det ble ikke mye mindre vondt, men det hjalp å trykke maska hardt inn i ansiktet, og jeg fjernet meg litt fra kroppen min av gassen.Jeg hadde epidural fra 5 cm til så å si full åpning, fordi jeg måtte ha drypp for å få mer effektive rier. Den tok sånn halvveis.
De siste riene før pressingen begynner kjennes ut som kroppen prøver å rive seg selv i stykker innefra. Det begynner nederst i magen, sprer seg opp mot ribbeina. Det blir vanskelig å puste. Når det kjennes ut som det holder på å gå over, sprer det seg et voldsomt trykk nedover i korsryggen og rumpa. Det kjennes ut som rumpa og skrittet skal sprenges. Kroppen tar i med en kraft som en ikke kunne forestille seg var mulig.
Når pressriene kommer er det en enorm lettelse. Det er litt som å ha kraftig matforgiftning. Smertene går fra å ikke ha en retning til å ha et fokus og ville noe. Selv om det fremdeles kjennes ut som kroppen river seg selv i stykker, er det en enorm trang innefra til å få det gjort.
Det var ikke smerten som var verst for min del. Det var utmattelsen etter å ha holdt på i over 50 timer. Likevel ville jeg gjort det igjen.
Lystgass hjalp. Det ble ikke mye mindre vondt, men det hjalp å trykke maska hardt inn i ansiktet, og jeg fjernet meg litt fra kroppen min av gassen.Jeg hadde epidural fra 5 cm til så å si full åpning, fordi jeg måtte ha drypp for å få mer effektive rier. Den tok sånn halvveis.
De siste riene før pressingen begynner kjennes ut som kroppen prøver å rive seg selv i stykker innefra. Det begynner nederst i magen, sprer seg opp mot ribbeina. Det blir vanskelig å puste. Når det kjennes ut som det holder på å gå over, sprer det seg et voldsomt trykk nedover i korsryggen og rumpa. Det kjennes ut som rumpa og skrittet skal sprenges. Kroppen tar i med en kraft som en ikke kunne forestille seg var mulig.
Når pressriene kommer er det en enorm lettelse. Det er litt som å ha kraftig matforgiftning. Smertene går fra å ikke ha en retning til å ha et fokus og ville noe. Selv om det fremdeles kjennes ut som kroppen river seg selv i stykker, er det en enorm trang innefra til å få det gjort.
Det var ikke smerten som var verst for min del. Det var utmattelsen etter å ha holdt på i over 50 timer. Likevel ville jeg gjort det igjen.
LittleBiii
Forumet er livet
Som veldig kraftige menssmerter og mageknip. Etterhvert når pressriene kommer kjennes det ut som man må veldig på do for å gjøre nr 2 
Ikke la deg skremme, det er vondt ja, det kan ikke unngås, men mange liker å skremme opp om hvor grusome fødsler de har etc,
Etter å ha født selv må jeg bare si at jeg føler meg nesten som en superhelt, kvinnekroppen er bare så facinerende fantastisk!
du kommer til å havne i din egen boble. Beste rådene jeg fikk av min jordmor var.
Ta en rie om gangen og prøv å pust igjennom det. Be partner hjelpe deg å puste for det er lett å glemme når man står mitt oppi det og det hjelper faktisk veldig bra
Det andre rådet jeg fikk av jormoren min som jeg synes funket bra var at riene går i en bølge det bygger seg opp, når en topp og går ned igjen. Ha det i bakhodet når du har rien. Selv når jeg hadde de mest intense riene så synes jeg det mentalt hjalp veldig på smertene å kjenne på kroppen at «nå er toppen nådd og det er på vei ned igjen og det blir en liten pause»
Det mest vanlige er da at man får en liten pustepause mellom riene
Jeg hadde en liten periode med stormrier, men selv om de ble veldig tette en liten periode så funket de to rådene jordmoren min ja meg veldig godt.
Dette takler du super godt!
Tenk så fantastisk kvinnekroppen er altså!!!
Og en annen ting som facinerte meg er at i det øyeblikket babyen var ute var det som noen hadde skrudd av en bryter og alle smertene var borte
Lykke til når tiden kommer!
Ja det er samme her, smertene var jo ikke noe gøy men det er liksom ikke de jeg sley mest med følte jeg, men det faktum st jeg hadde gått uten søvn i nesten to døgn det var ektremt tungt!
Lizz83
Gift med forumet
Menssmerter. Jeg tekstet med gubben og hadde samtale med nfi mens jeg hadde rier (fødte prematur siste gang). Med nr 2 leste jeg ferdig en bok på 300s mens jeg ble satt i gang/frem til fødselen var over.... ingen trodde at jeg hadde rier da de oppdaget at jeg hadde 6cm åpning 
Uansett hvor vondt det var så gruer jeg meg ikke til neste gang
Smerten er jo nyttig og alle takler det på sin måte og du finner din også Og så stolt man føler seg etterpå!! Og følelsen av å endelig ha barnet i armene! Nei, følelsen av å føde er ubeskrivelig, ikke bare vondt altså
Ikke la deg skremme, det er vondt ja, det kan ikke unngås, men mange liker å skremme opp om hvor grusome fødsler de har etc,
Etter å ha født selv må jeg bare si at jeg føler meg nesten som en superhelt, kvinnekroppen er bare så facinerende fantastisk!
du kommer til å havne i din egen boble. Beste rådene jeg fikk av min jordmor var.
Ta en rie om gangen og prøv å pust igjennom det. Be partner hjelpe deg å puste for det er lett å glemme når man står mitt oppi det og det hjelper faktisk veldig bra
Det andre rådet jeg fikk av jormoren min som jeg synes funket bra var at riene går i en bølge det bygger seg opp, når en topp og går ned igjen. Ha det i bakhodet når du har rien. Selv når jeg hadde de mest intense riene så synes jeg det mentalt hjalp veldig på smertene å kjenne på kroppen at «nå er toppen nådd og det er på vei ned igjen og det blir en liten pause»
Det mest vanlige er da at man får en liten pustepause mellom riene
Jeg hadde en liten periode med stormrier, men selv om de ble veldig tette en liten periode så funket de to rådene jordmoren min ja meg veldig godt.
Dette takler du super godt!
Tenk så fantastisk kvinnekroppen er altså!!!
Og en annen ting som facinerte meg er at i det øyeblikket babyen var ute var det som noen hadde skrudd av en bryter og alle smertene var borte
Lykke til når tiden kommer!
Takk for oppmuntring
Gud, jeg får heller ikke særlig godt bilde av å lese denne tråden Yikes....
Yikes....
Kanske ikke den bästa tråden å läsa när man är förstegångsfödende. Mitt bästa tips är å bruke pusten för det det är värt. Pröv å unngå panik, det gör ting värre. Husk också att kvinner gör detta om og om igen! Det gör vondt, men pröv å följ med kroppen. Den vet vad den gör! skal igenom det för tredje gang i juni och jag GLEDER mig! massa lycka till!
Kanske ikke den bästa tråden å läsa när man är förstegångsfödende. Mitt bästa tips är å bruke pusten för det det är värt. Pröv å unngå panik, det gör ting värre. Husk också att kvinner gör detta om og om igen! Det gör vondt, men pröv å följ med kroppen. Den vet vad den gör! skal igenom det för tredje gang i juni och jag GLEDER mig! massa lycka till!
Har jo forstått det er tull å lese en slik tråd i siste innspurt, kansje fordi jeg liker å teoritsere meg selv litt på siste innspurt...
Gud, jeg får heller ikke særlig godt bilde av å lese denne tråden
Folk älskar å berätta hur jävligt det är å föda! MEN allikvel gör man det igen och igen och igen! Det är den absolut bästa, kuleste, mest altoppslukende, vidunderlige opplevelsen jag noen gång varit med på! Ont som f, men med pust och mannen som masserte korsryggen så gick det fantastiskt bra!
Har jo forstått det er tull å lese en slik tråd i siste innspurt, kansje fordi jeg liker å teoritsere meg selv litt på siste innspurt...
husk också att det sällan börjar med helvetes rier på en gång, dem börjar lite mildt så man hinner liksom trene sig litt och finne sin teknik och vad som funker bäst för just dig, varmeflaske på magen, massage i korsryggen, lystgass, stå opp, rulla på hofterne, sitte på ball, ligge ner, stå på kne, bada/duscha... gled dig!! önskar det var jag som hade så kort tid igen! Må smöre meg med tålmodighet 22 uker till!
husk också att det sällan börjar med helvetes rier på en gång, dem börjar lite mildt så man hinner liksom trene sig litt och finne sin teknik och vad som funker bäst för just dig, varmeflaske på magen, massage i korsryggen, lystgass, stå opp, rulla på hofterne, sitte på ball, ligge ner, stå på kne, bada/duscha... gled dig!! önskar det var jag som hade så kort tid igen! Må smöre meg med tålmodighet 22 uker till!
Takk
Vesten
Forumet er livet
...som noen tar et belte og strammer hardt rundt mage og rygg..smerten bygger seg opp i en topp så blir den borte igjen.
Riene mine sist varte i ca35sekund -man hører de må vare i 60sekund for å anses som rier men mine var like effektive selv om de var korte.
Helt mot slutten så kjennes det ut som hofter , rygg og mage er et inferno av smerter- man flyter litt ut av seg selv på en måte for å deale med smertene.
For meg hjalp det når mannen pressa hånda hardt mot korsryggen- og bare åpne munnen å slapp alle lyder ut
Det er jo ikke farlig å føde
Riene mine sist varte i ca35sekund -man hører de må vare i 60sekund for å anses som rier men mine var like effektive selv om de var korte.
Helt mot slutten så kjennes det ut som hofter , rygg og mage er et inferno av smerter- man flyter litt ut av seg selv på en måte for å deale med smertene.
For meg hjalp det når mannen pressa hånda hardt mot korsryggen- og bare åpne munnen å slapp alle lyder ut
Det er jo ikke farlig å føde
Helt overkommelig
mitt beste tips etter tre fødsler, er å ta imot riene, dvs ikke spenne kroppen, men puste inn gjennom nesen, ut gjennom munnen, og fokusere på å slappe av i kroppen, åpne håndflater f. Eks. Med en gang man blir anspent, blir opplevelsen mye vondere, er min erfaring. Og jeg er en vandrer, må gå og gå under fødslene, å ligge i seng er MYE vondere for meg fødsel er fantastisk, gleder meg til min fjerde om et par måneder, og så får man jo verdens beste belønning etter å ha jobbet seg gjennom riene og nei, det er IKKE vondt å føde morkaka, det møtte jeg nettopp ei som grudde seg så til
mitt beste tips etter tre fødsler, er å ta imot riene, dvs ikke spenne kroppen, men puste inn gjennom nesen, ut gjennom munnen, og fokusere på å slappe av i kroppen, åpne håndflater f. Eks. Med en gang man blir anspent, blir opplevelsen mye vondere, er min erfaring. Og jeg er en vandrer, må gå og gå under fødslene, å ligge i seng er MYE vondere for meg fødsel er fantastisk, gleder meg til min fjerde om et par måneder, og så får man jo verdens beste belønning etter å ha jobbet seg gjennom riene og nei, det er IKKE vondt å føde morkaka, det møtte jeg nettopp ei som grudde seg så til 
Jeg husker ikke godt nok til å beskrive dem skikkelig, så kan ikke ha vært for ille. Fødte på under 5 timer, hadde ikke mye pause mellom riene men nok til at jeg fikk tatt noen dype pust ør de bygde seg opp på nytt. Prøvde å spenne av i kroppen og pustet meg igjennom dem, tok litt kontroll over det hele. I alle fall så mye kontroll jeg klarte. Å opp og gå var grusomt her, så jeg stod mest på kne i senga når åpningsriene stod på, og havna på sida under pressriene. Pressriene syns jeg ikke var vonde, det var mest vanskelig å få til å presse og så hente inn pust igjen syns jeg. Svei litt når supermannbabyen kom i åpningen (hadde hånda på siden av hodet), og husker jeg sa au et par ganger da. Det aller verste var å måtte kaste opp samtidig som jeg hadde ei rie, det syns jeg var unødvendig. 
Rakk ikke epidural her da lysten på den kom, for det såpass raskt unna at den ikke hadde rukket å ha effekt uansett. Da måtte de ha satt den så snart jeg var i aktiv fødsel, og jeg ville se det an litt. Var redd epdiuralen skulle tulle til med riene og stagnere hele greia.
Er absolutt ikke redd for å føde igjen.
Fødte på under 5 timer, hadde ikke mye pause mellom riene men nok til at jeg fikk tatt noen dype pust ør de bygde seg opp på nytt. Prøvde å spenne av i kroppen og pustet meg igjennom dem, tok litt kontroll over det hele. I alle fall så mye kontroll jeg klarte. Å opp og gå var grusomt her, så jeg stod mest på kne i senga når åpningsriene stod på, og havna på sida under pressriene. Pressriene syns jeg ikke var vonde, det var mest vanskelig å få til å presse og så hente inn pust igjen syns jeg. Svei litt når supermannbabyen kom i åpningen (hadde hånda på siden av hodet), og husker jeg sa au et par ganger da. Det aller verste var å måtte kaste opp samtidig som jeg hadde ei rie, det syns jeg var unødvendig. Rakk ikke epidural her da lysten på den kom, for det såpass raskt unna at den ikke hadde rukket å ha effekt uansett. Da måtte de ha satt den så snart jeg var i aktiv fødsel, og jeg ville se det an litt. Var redd epdiuralen skulle tulle til med riene og stagnere hele greia.
Er absolutt ikke redd for å føde igjen.
Helt ærlig så husker jeg ikke smerten. Jeg husker at jeg synes det var jævlig, men kan ikke beskrive hvor smerten satt.. kanskje like greit med en fødsel rett rundt hjørnet da tipper jeg alle minnene kommer kastet over meg igjen og at jeg kommer til å angre på at jeg har valgt å gå igjennom det samme en gang til
da tipper jeg alle minnene kommer kastet over meg igjen og at jeg kommer til å angre på at jeg har valgt å gå igjennom det samme en gang til 
