Korleis er det å vere gravid?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Linda
  • Opprettet Opprettet
Helt annerledes! På en måte er det tyngre og mer slitsomt enn jeg så for meg/håpet på. På andre måter er det mye mer fantastisk enn jeg kunne se for meg, når man kan kjenne baby sparke og røre på seg :)
 
Helt annerledes! jeg har dager hvor alt er veldig bra og kjempe herlig, men jeg har også en del dager der jeg ligger rett ut med kvalme eller bare er ekstremt sliten. Har også fått høre at jeg har mistet gløden i øya og har nok fått med meg en liten depresjon :( men det er helt fantastisk og kjenne lille sprelle i magen ❤️ og jeg gleder meg alt for mye til hun kommer ut ❤️
 
Stort sett veldig fint :) største utfordringene så langt er litt kvalme (hovedsakelig utløst av diverse lukter - lukter bedre enn en blodhund om dagen), vond korsrygg, sure oppstøt og svimmelhet.. Ingenting som er umulig å leve med altså :D syns det positive veier opp.
 
gravidlykke19 skrev:
Har også fått høre at jeg har mistet gløden i øya og har nok fått med meg en liten depresjon :(️
Klikk for å utvide …
Uff da, du kan jo tenke på å snakke med jordmor hvis du føler du har en svamgerkapsdepresjon, sånn at du kan få hjelp både før og etter fødsel!
 
Det har varit bättre än vad jag förväntade att det skulle vara . Så jag kosar mig massor :)
 
Første del av svangerskapet var mye preget av kvalme. Nå er endelig kvalmen vekke, jeg kan leve som normalt, og har det veldig bra :-) Så deilig å kjenne at veslejenta spreller og koser seg :-)
 
Helt annerledes enn jeg trodde det skulle være. Mye tyngre. Både fysisk og psykisk. Kjenner egentlig at jeg ikke liker å være gravid og at jeg gleder meg til å få både hode og kropp tilbake etter hvert.
 
Veldig annerledes fra sist. Da var det som å være fyllesyk I 9mnd igrunnen... Denne gangen er mer vondter og humøret det går på. Mer vondt ibekken nå (23 uker), enn jeg hadde på slutten sist... :-( Liker virkelig ikke å gå gravid, så gleder meg veeeeeldig til å bli ferdig ;-)
 
Det eneste som egentlig har overrasket meg er hvor mye smaksløkene har endret seg. Hadde jo lest om det på forhånd, men tenkte det bare var noe man innbilte seg. Har feks gått fra å ikke drikke melk i det hele tatt til å drikke sikkert opp mot 1 liter om dagen. Ellers er alt som er søtt godt, og jeg har aldri vært noe særlig glad i godteri og kaker tidligere.
 
Trodde det skulle påvirke meg mindre fysisk og psykisk, men der tok jeg feil. Er først og fremst fantastisk at vi bærer på små mennesker ❤
 
Det er mange ting jeg aldri hadde tenkt over, som for eksempel uren hud, så mange sterke følelser og hvor alle organene blir av når babyen vokser, haha! Her merker jeg mye ubehag/press i magen, kortpustet, vond rygg osv. Men når jeg legger meg ned og kjenner snuppa sparke blir alle de negative tingene visket ut.

Det er rart å vite at man elsker en person så høyt, og at man ville ofret seg på sekundet for den, selv om dere aldri har møtt hverandre. Alt i alt er det en herlig opplevelse jeg unner alle å kunne gå gjennom :)
 
Last edited:
Veldig annerledes enn hva jeg trudde det skulle bli! Alltid syntes gravide mager er det fineste i verden og har gledet meg til den dagen jeg skulle bære min egen, men nå når jeg har fått den føler jeg meg veldig ukomfortabel og stor... Er vant til å være lita og tynn :p
 
Tyngre denne gangen, men sånn blir det jo når man har en ettårig som løper rundt deg når du er hjemme og jobber i bhg på dagtid [emoji14] He he
 
Når jeg kun fokuserer på det positive er det fantastisk å gå gravid synes jeg. Jeg elsker magen og at jeg kjenner liv daglig :-)
 
Har 2 fra før der den minste er 9 år så hadde glemt hvordan det var Men er frisk som en fisk så kan ikke klage å har vært det hele tiden
 
2013/14 spøy jeg og var kvalm hver eneste dag. Sykemeldt.

Svangerskap nummer to kjenner jeg ikke noe annet enn friske spark. Ikke som forventet. Veldig deilig.
 
Venter nr to, og synes det er mye tyngre å være gravid denne gangen. Med førstemann var jeg småkvalm i 3-4 uker, men ellers i veldig god form hele svangerskapet. Eneste jeg slet med da var hyppige kynnere, som gjorde at jeg ble delvis sykmeldt de siste 3 ukene før permisjonen. Denne gangen var jeg kvalm i 15 uker (helt fram til uke 21), er mye trøtt og sliten, og har begynt å få økende grad av bekkenproblemer. Men lettere enn første svangerskap på én måte, siden jeg var mye bekymret sist (helt ubegrunnet).
 
Veeldig annerledes. Er aleine i svangerskapet, og hormonane har blitt ekstreme dei siste vekene, så enkelte dagar greier eg ikkje slutte å grine.. Bortsettfrå det og grusom bekkenløysning så er det berre heilt utrulig. Elskar å kjenne sparka og sjå magen nærmast hoppe! :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp