Mist
Blir kjent med forumet
Hei!
Håper noen kan gi meg et par gode råd her inne.. OBS! Langt innlegg!
Jeg er gravid i uke 18 og er veldig sint og irritert for tiden. Har en samboer/forlovede som jeg er veldig glad i, men som jeg ofte er sur og irritert på. Dette er vårt 2.barn og i forrige svangerskap var jeg visst like «galen» som nå, kanskje enda litt verre, ifølge han. Vi holdt på å gå fra hverandre da, mye pga måten jeg var på. Jeg var kvalm og dårlig store deler av tiden og voldsomme humørsvingninger. Det ordnet seg mot slutten og vi klarte å komme oss igjennom det. Dette er ca 5 år siden. Denne gang er jeg sinnsykt sliten. Jobber opp i mot 80% og får jeg ikke mat innen kort tid, spyr jeg.
Samboeren min er hjemme 24/7 og er attpåtil arbeidsledig. Han gjør ganske mye hjemme mht husarbeid, vasking av klær, henter i bhg og lager middag, store deler av tiden. Jeg har ikke ork til noenting når jeg kommer hjem, og har konstant for dårlig samvittighet ovenfor mini fordi jeg ikke orker å leke. Noen dager har vi gått tur, bare vi to, og det vil jeg prøve fortsette med når jeg har tidligvakt. Hvis jeg forteller han om en kjip hendelse på jobb, setter han ikke to fingre imellom for å bruke det imot meg når han får sjans/vi didkuterer el krangler. Han truer også med at «du kan bare pakke kofferten» og annet dritt.
I julen hadde vi besøk i to uker sammenhengende og da vartet samboeren min opp besøket til gangs. Han ER en veldig god vert, men dette er nærmeste familie, så han hadde ikke trengt å ta så hardt i. Jeg var med der jeg kunne, men klarer f.eks ikke å ta i matavfall nå, ei heller tørking av bæsjerumpe (selvom det er min egen unge). Jeg var med å ta husarbeid osv før de kom, og det var dager der jeg gjorde alt og han omtrent ikke løftet en finger, men dette er selvsagt glemt.
I dag nevnte han og begynte med å si «ikke ta dette ille opp,men..» og at jeg må begynne å gjøre noe i huset og ikke bare ligge å sove, gå på jobb og sitte på pcen. Jeg klikket i vinkel og siden har jeg kun svart han på helt elementære ting i enstavelses ord, ellers erklært at han ikke trenger å snakke til meg. I natt sover jeg på gjesterommet og har flyttet opp hit på eget initiativ, på ubestemt tid.
Og så kan det nevnes at jeg ikke har lyst på sex. Synes han er søt, men tenner ikke på han som jeg gjorde før og er relativt lei av å se trynet hans dag ut og dag inn. Han er ALLTID hjemme, har ingen kompiser som han er med, er ikke interessert i å få det heller. På det punktet er vi så ulike som det går an. Jeg er kanskje litt i overkant glad i folk og kunne gjerne vært ute på noe flere ganger i uken. Utflukt med familien, sosialt med venner, konserter osv. Nå begrenses dette litt av trang økonomi og mye jobbing, men jeg kjenner at jeg til tider har behov for å være alene. Når jeg er med venninner, får han denne tiden for seg selv, når barnet vårt er lagt. Min alenetid, kan jeg se lenge etter, defor ender det opp med at jeg «legger meg» tidlig, og sitter på pcen på soverommet. De få gangene vi har gått på date, ender det opp med surmuling fra hans side og krangling. Når vi har barnefri, sitter vi hjemme og glor istedenfor å finne på noe kjekt sammen. Ofte har jeg ikke lyst heller, for jeg vet hva det ender som, da frister det mer å finne på noe sammen med venninner.
Beklager laangt innlegg og til dels mye klaging, men jeg har ingen andre å be om råd. Vil ikke «plage» mamma eller venninner med dette nå. Jeg håper jo at vi finner ut av det, men jeg er frustrert over at det nesten alltid er jeg som må jenke meg. Han er faen meg så ofte negativ til mange ting og flere har sagt at jeg har forandret meg til det negative, lurer på hvorfor.
Men, fyren har mange gode sider og vi er ganske like. Hadde ikke giddet å være sammen med en komplett idiot i 7 år, men jeg nekter å tro at det bare er meg som må skjerpe meg. Jeg gråter inni meg nå og vil egentlig bare sove, men tankene spinner og selv om jeg helst ikke vil snakke med samboer på en uke, så må jeg jo det imorgen :-( Er det noen andre som har det på lignende vis eller kan gi meg noen råd om hvordan takle hverdagen bedre?
På forhånd takk <3
Håper noen kan gi meg et par gode råd her inne.. OBS! Langt innlegg!
Jeg er gravid i uke 18 og er veldig sint og irritert for tiden. Har en samboer/forlovede som jeg er veldig glad i, men som jeg ofte er sur og irritert på. Dette er vårt 2.barn og i forrige svangerskap var jeg visst like «galen» som nå, kanskje enda litt verre, ifølge han. Vi holdt på å gå fra hverandre da, mye pga måten jeg var på. Jeg var kvalm og dårlig store deler av tiden og voldsomme humørsvingninger. Det ordnet seg mot slutten og vi klarte å komme oss igjennom det. Dette er ca 5 år siden. Denne gang er jeg sinnsykt sliten. Jobber opp i mot 80% og får jeg ikke mat innen kort tid, spyr jeg.
Samboeren min er hjemme 24/7 og er attpåtil arbeidsledig. Han gjør ganske mye hjemme mht husarbeid, vasking av klær, henter i bhg og lager middag, store deler av tiden. Jeg har ikke ork til noenting når jeg kommer hjem, og har konstant for dårlig samvittighet ovenfor mini fordi jeg ikke orker å leke. Noen dager har vi gått tur, bare vi to, og det vil jeg prøve fortsette med når jeg har tidligvakt. Hvis jeg forteller han om en kjip hendelse på jobb, setter han ikke to fingre imellom for å bruke det imot meg når han får sjans/vi didkuterer el krangler. Han truer også med at «du kan bare pakke kofferten» og annet dritt.
I julen hadde vi besøk i to uker sammenhengende og da vartet samboeren min opp besøket til gangs. Han ER en veldig god vert, men dette er nærmeste familie, så han hadde ikke trengt å ta så hardt i. Jeg var med der jeg kunne, men klarer f.eks ikke å ta i matavfall nå, ei heller tørking av bæsjerumpe (selvom det er min egen unge). Jeg var med å ta husarbeid osv før de kom, og det var dager der jeg gjorde alt og han omtrent ikke løftet en finger, men dette er selvsagt glemt.
I dag nevnte han og begynte med å si «ikke ta dette ille opp,men..» og at jeg må begynne å gjøre noe i huset og ikke bare ligge å sove, gå på jobb og sitte på pcen. Jeg klikket i vinkel og siden har jeg kun svart han på helt elementære ting i enstavelses ord, ellers erklært at han ikke trenger å snakke til meg. I natt sover jeg på gjesterommet og har flyttet opp hit på eget initiativ, på ubestemt tid.
Og så kan det nevnes at jeg ikke har lyst på sex. Synes han er søt, men tenner ikke på han som jeg gjorde før og er relativt lei av å se trynet hans dag ut og dag inn. Han er ALLTID hjemme, har ingen kompiser som han er med, er ikke interessert i å få det heller. På det punktet er vi så ulike som det går an. Jeg er kanskje litt i overkant glad i folk og kunne gjerne vært ute på noe flere ganger i uken. Utflukt med familien, sosialt med venner, konserter osv. Nå begrenses dette litt av trang økonomi og mye jobbing, men jeg kjenner at jeg til tider har behov for å være alene. Når jeg er med venninner, får han denne tiden for seg selv, når barnet vårt er lagt. Min alenetid, kan jeg se lenge etter, defor ender det opp med at jeg «legger meg» tidlig, og sitter på pcen på soverommet. De få gangene vi har gått på date, ender det opp med surmuling fra hans side og krangling. Når vi har barnefri, sitter vi hjemme og glor istedenfor å finne på noe kjekt sammen. Ofte har jeg ikke lyst heller, for jeg vet hva det ender som, da frister det mer å finne på noe sammen med venninner.
Beklager laangt innlegg og til dels mye klaging, men jeg har ingen andre å be om råd. Vil ikke «plage» mamma eller venninner med dette nå. Jeg håper jo at vi finner ut av det, men jeg er frustrert over at det nesten alltid er jeg som må jenke meg. Han er faen meg så ofte negativ til mange ting og flere har sagt at jeg har forandret meg til det negative, lurer på hvorfor.
Men, fyren har mange gode sider og vi er ganske like. Hadde ikke giddet å være sammen med en komplett idiot i 7 år, men jeg nekter å tro at det bare er meg som må skjerpe meg. Jeg gråter inni meg nå og vil egentlig bare sove, men tankene spinner og selv om jeg helst ikke vil snakke med samboer på en uke, så må jeg jo det imorgen :-( Er det noen andre som har det på lignende vis eller kan gi meg noen råd om hvordan takle hverdagen bedre?
På forhånd takk <3
