*Håpefull*
Glad i forumet
Jeg er nokså fortvilt og veldig redd for at dette skal være noe kronisk
Men jeg har de siste 5 mnd hatt et konstant press på blæra. Jeg gikk til legen i desember fordi jeg trodde det var uvi, da det er akkurat samme symptomene bortsett fra svie ved tissing. Men det var selvfølgelig ingen bakterier i urinen og antibiotika fungerte ikke...og siden har det ikke blitt noe bedre..Har nesten hele tiden press på blæra og føler at jeg aldri før tømt meg skikkelig... Selv etter å ha tisset så er ikke blæra "tømt". Har ikke noe svie ved tissing kun det trykket/presset på blæra. Det blir verre når jeg løper, løfter eller bruker kroppen mye ila en dag. Samleie har vi ikke hatt siden desember da jeg ikke orker mer belastning i området der enn nødvendig...
Kjenner jeg blir nedstemt og ganske fortvilt av hele greiene...Jeg fødte for 2 år siden og fikk påvist slapp skjedevegg...føles som ting og tang fortsatt er ganske slapt og at det er et slags nedpress i underlivsområdet...Kan det være noe som presser mot urinblæra og at dette evt. kan fikses skal tru, eller høres dette mer kronisk ut? Har ikke hatt noe problemer før fødselen, så jeg håper dette er relatert til graviditeten den gang og at det kan gjøres noe med. Vet ikke om jeg holder ut å leve med å ha det sånn permanent

Skal til lege i starten av mai, og jeg gruer meg masse fordi jeg frykter at de ikke finner noe og at dette da er noe kronisk og "ikke noe de kan gjøre noe med".....
Noen som har noen erfaringer å dele rundt dette? Håper på solskinnshistorier
men greit å vite litt om hva jeg kan forberede meg på og evt...
Kjenner jeg blir nedstemt og ganske fortvilt av hele greiene...Jeg fødte for 2 år siden og fikk påvist slapp skjedevegg...føles som ting og tang fortsatt er ganske slapt og at det er et slags nedpress i underlivsområdet...Kan det være noe som presser mot urinblæra og at dette evt. kan fikses skal tru, eller høres dette mer kronisk ut? Har ikke hatt noe problemer før fødselen, så jeg håper dette er relatert til graviditeten den gang og at det kan gjøres noe med. Vet ikke om jeg holder ut å leve med å ha det sånn permanent


Skal til lege i starten av mai, og jeg gruer meg masse fordi jeg frykter at de ikke finner noe og at dette da er noe kronisk og "ikke noe de kan gjøre noe med".....
Noen som har noen erfaringer å dele rundt dette? Håper på solskinnshistorier
men greit å vite litt om hva jeg kan forberede meg på og evt...
Ja, det ser ut som det kan være nedpress, ut fra beskrivelsene..Det matcher veldig godt med symptomene iallefall...
