Konstant dårlig samvittighet....

[Babyfisimagen]

Den der samvittigheten... Er d flere som sliter med den...?

Den konstante dårlige samvittigheten for ikke å strekke til, verken for 3åringen eller den nyfødte. Dårlig samvittighet for å ligge å nyte en ammestund, fordi far nå har hatt hovedansvaret for 3åringen siden jeg ble gravid -og veldig dårlig!!- omtrent! Dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å sitte på gulvet å leke.. men også dårlig samvittighet fordi jeg faktisk er lettet over at kroppen min faktisk ikke orker å sitte på det gulvet ennå...fordi jeg er så sliten...
Ikke unne meg en blund mens jeg ammer liggende og/eller baby sover. Fordi far også er trøtt. Han har jo sovet med vår svært(!) mørkeredde 3åring som våkner flere ganger om natten bare for å sjekke at han ér der. Han er også den som lager middag og vasker klær (jeg bretter) fordi jeg må være med babyen stort sett -og hvis ikke må jeg være med 3åringen. (Han er også permittert 50% og har hjemmekontor btw, så han er alltid hjemme.)
..For ikke å ta vare på min egen skjøre psykiske helse som er på tynn is for tiden.
For ikke å snakke om tenåringen! 15åringen i hus har jeg jo nesten ikke sett på disse snart 8ukene med barseltid som jeg nå har hatt.
Og babyen!!?! Som jeg ikke føler jeg får vært nok med, og har dårlig samvittighet om jeg ikke omtrent konstant ser på ham/snakker med ham. Det er jo umulig å oppnå selvsagt. Men samvittigheten sniker seg inn likevel.

 

[Yuccapalme]

Ikke rart du er sliten, du har jo nettopp skapt et barn. Men du må prøve å jekke kravene til deg selv. Far har lite igjen for at du ikke får sovet på grunn av dårlig samvittighet. Og hvis du klarer å slappe av og sover noen timer, så orker du kanskje mer etter hvert. Ta en ting av gangen og nyt babyen din.

Tenker at du må ta kontakt med helsestasjonen. Det er hjelp å få i slike situasjoner. Selv fikk jeg hjelp igjennom home-start da min eldste var liten. Da fikk jeg fire timer i uka med barnefri eller hjelp med barnet. Det hjalp meg igjennom en tøff tid.

Dette er som du sikkert har hørt før, bare en veldig tung fase som heldigvis går over. Stor klem ❤

 

[Druen29]

Det høres ut som hodet ditt aldri får hvile! Ta ein time om gangen, nyt tiden med baby. Det er nå de er små, snakk med barnefar om hva som kan lette for deg og hva som kan lette for han. Så spiller dere på lag og hjelper hverandre opp! Barseltiden er tung her også, men prøver å legge alle de følelsene bort og være 100% tilstede heller!

 

[Høststorm]

Har også kjent på følelsen med å «ikke se på barnet hele tiden». Har kommet fram til at jeg må slutte å forvente så mye av meg selv. Tro at du gjør så godt du kan, og babyen har det bra. Babyen trenger ikke at vi ser på dem hele tiden. Vil anbefale og ikke stresse med å nyte vist du skjønner. Har følt på det selv, at jeg må nytenytenyte, også blir det bare stress. Vet ikke om du føler det samme da men.
Men helt enig med de over, ta en timeout! Det tjener alle på, at mor er uthvilt og har overskudd Men du er ikke alene om å ha dårlig samvittighet for alt mulig tullete ting. Jeg føler også at barnefar får for mye, og jeg ikke gjør nok. Sånn at du vet du ikke er alene om de tankene

 

[Desembermamma88]

Jeg har også mye dårlig samvittighet! Var sykemeldt hele svangerskapet, og stort sett liggende i sofa eller på senga, og har ei som er 2,5 nå i tillegg til baby. Helt ærlig har jeg nytt baby i liten grad, fordi jeg er så sliten og alt er så travelt! Ønsker å gjøre noe med hun på 2,5, da føler jeg babyen hindrer meg, og skal jeg nyte baby føler jeg hun på 2,5 hindrer meg i det. Er selvsagt ikke deres feil altså, bare alderen og behovene deres. Babyen min hyler om jeg legger henne fra meg også, så hun må bysses og bæres hele dagen, med noen få pauser..

Trøster meg med at det blir bedre, og alt går over. Snart blir behovene deres likere, og gradvis vil kreftene komme tilbake. Sender deg en stor klem. <3