Konstant beskymret

Preggis <3

Flørter med forumet
Hei jenter. Må bare få ut følelser da jeg ikke orker å prate med noen om dette. Og siden det sikkert er noen her som kjenner på det samme så syns jeg det er greit å lufte det her.

Jeg er så utrolig redd for krybbedød. Lille jenta mi er nå 10 dager ganmel og jeg er konstant redd for at det skal skje henne noe. Sånn er jeg faktisk når det gjelder store bror på 2 år også! Må hele tiden inn å sjekke dem når de sover. Lille mor sover ved siden av meg på nettene så jeg har bedre kontroll på det! Hører jeg knitring på rommet til store bror mååå jeg inn å se etter han for ellers får jeg ikke sove.

Jeg blir så utrolig sliten av å være så redd og beskymret bestandig! Klarer aldri slå meg til ro hvis de da ikke henger helt oppe på meg. Noen som vet hva jeg kan gjøre for å få litt mer ro ?
 
Kan nok ikke gi deg gode tips eller råd. Eneste jeg kan si er at du ikke er alene. Først når mine var 6 år klarte jeg å sove uten å måtte sjekke inn til de hele tiden. Og enda ser jeg inn til de før jeg legger meg.
 
Har det på samme måtte jeg og. Jenta mi er tre uker gammel I dag. Sjekker henne hver andre minutt. Også natt tid. Kjempe slitsomt men får ikke gjort noe med det. Har itillegg babycam på hennes seng I vår soverom. De gangene hun sover inne og jeg er ute I stue ser jeg og hører jeg på henne hele tiden.

Og når hun sover tungt må jeg kjekke at hun lever. Kan ikke være normalt det jeg driver med. Håper det roer seg ned etter hvert.
 
Mange som har det slik. Terapi kan være et alternativ. Er slitsomt å gå slik
 
Har ikke født jenta mi enda, og er allerede bekymra for krybbedød! Tenker stadig på det som mitt største mareritt... jeg tenker å ta det opp med helsesøster hvis det blir like ille som jeg frykter etter fødselen :/
 
Jeg frykter det samme og gjorde det samme med største, men jeg tror nok de fleste har slike tanker innimellom. Problemet kommer når man lar det styre livet
 
Sniker litt

Er fortsatt slik at jeg må sjekke at jenta vår på 2 år puster før jeg legger meg, og om jeg våkner på natta ligger jeg og lytter etter pusten hennes (hun er på rom med oss ennå pga plassmangel). Men når hun var baby sjekket jeg jo nesten hvert 15-20 minutt, så har blitt myyyye bedre.

Så kjenner det skal bli slitsomt med ny baby i mai.
 
Det er viktig å huske at krybbedød forekommer veldig sjelden, så sjansen for å oppleve det er heldigvis minimal. Og vi har ikke mulighet til å overvåke barna våre 24/7, så det er umulig å gardere seg mot alt.

Vil absolutt anbefale deg å prate med en psykolog eller noe, du sliter deg jo helt ut på å bekymre deg unødig.

Jeg sjekker også fortsatt toåringen dersom jeg våkner om natta, så er ikke helt bekymringsfri selv heller. Og kan kjenne det stikker litt i magen dersom vi våkner uvanlig sent om morgenen og ikke har hørt noe fra henne. Men som sagt, heldigvis er sjansen minimal!

Det finnes jo sånne sensormatter du kan legge under ungen i senga, som avgir en alarm ved uvanlig pusterytme. Men vet egentlig ikke om det gjør bekymringen noe mindre.
 
Kanske du kunde börja med smokk ? Dvs om amning är på plats. Med smokk så reduceras krybbedöd med 90%
Men det händer så sällan nu för tiden . Att det skedde så mkt förrut är då det vart anbefalt att dom skulle sova på magen .

Jag känner också behov för att se att hon andas och inte har något över huvudet när hon sover . Men har roat mig ner mer och mer .
 
Eg og går og bekymra meg masse for alt mulig. Livredd for at nåke skal skje han...
 
Back
Topp