Konstant bekymret!

Håperpåentil

Forumet er livet
VIP
Kan noen bare be meg om å ta meg sammen? Jeg er konstant bekymret og har null tro på at dette svangerskapet vil resultere i en baby! Sjekker hele tiden om jeg blør og bare "venter" på å miste spiren. Helt forferdelig å ha det sånn :( Skal sies at jeg hadde en spontanabort uke 7+3 i 2012 så er sikkert derfor disse fæle tankene kommer. Andre som også har det slik? Noen som har noen oppmuntrende ord?
 
Oi denne kom feil. Skulle være i januar 16 gruppen. Kan admin slette? Jeg er på mobil og vet ikke hvordan jeg gjør det :)
 
Jeg har det sånn! Det er helt forferdelig! Vil bare at tiden skal gå til uke 12! Prøver å tenke at det er størst sannsynlighet for at det vil gå bra enn omvendt :)
 
Ja jeg har det sånn også. Hver gang jeg er på do forventer jeg å se blod. Når jeg skal på UL neste uke forventer jeg å ikke få sett ett bankende hjerte.
Jeg har aldri mistet Før. Har Vært gjennom to svangerskap uten å engang tenke på at noe kan gå galt.
Jeg har ei venninne som hadde 2 sa og en ma Før ho endelig fikk en baby. Så regner med at jeg ble litt skremt når jeg så hvor galt det kan gå.
Men om en uke er det ul og da håper jeg at jeg kan bli litt beroliget.

Men så lenge vi ikke ser blod er jo sjansen veldig stor for at det går bra.

TA DEG SAMMEN, TA MEG SAMMEN OG ALLE ANDRE, TA DERE SAMMEN!!! :D
 
Jeg skjønner deg godt! Går rundt med samme tankene, og klarer ikke helt å glede meg over knerten i magen.
Jeg hadde en ma i januar 2014 i uke 6, så jeg tror nok det er mye av grunnen til at jeg er bekymret. Går å kjenner etter alle symptomer hele tiden, livredd for å plutselig miste alle, slik jeg gjorde da.
jeg tenkte og jeg skulle be legen henvise til tidlig ul, så kanskje jeg klarer å nyte litt mer når jeg ser om alt er i orden :)

Meen, det er jo størst sannsynlighet for at det går bra med oss alle sammen:)
 
Jeg har det også sånn, vel og merke med blødninger :(

Krysser fingrene og tenker sjansen er 50/50! Ul om to uker om testene fortsatt er like positive :)
 
Er bare 3+6 så jeg er skrekkslagen hver gang jeg kjenner noe fuktighet der nede, stikninger eller murringer tolkes mot at "åh, nei, ikke nå igjen" og greier ikke å glede meg over dette ennå. Er så redd det skal gå galt igjen, hadde tidlig SA i mars.

Misunner alle rundt uke 7-8, da tror jeg kanskje den verste frykten har gått over. Nå vil jeg egentlig bare holde senga og ruge på frøet mitt til det er stort og levedyktig. Må dessverre jobbe :-/ men er vel godt å ha noe som får tankene vekk. Er veldig hektisk på jobb, og akkurat nå er det bra!
 
Akkurat som jeg har det nå, mistet litt over uke 8 i desember. Og nå startet jeg på uke 8 i dag, heldigvis ikke tegn til blod, men er veldig bekymret allikevel :-/
Tar en dag om gangen den neste uken :-|
 
Tusen tusen takk damer som setter ord på frykten deres og viser meg at jeg ikke er alene om å tenke slik. Jeg setter veldig pris på det<3 Jeg håper så inderlig at vi alle kommer oss vel i havn og får måte våre små i januar :)
 
Akkurat som jeg har det nå, mistet litt over uke 8 i desember. Og nå startet jeg på uke 8 i dag, heldigvis ikke tegn til blod, men er veldig bekymret allikevel :-/
Tar en dag om gangen den neste uken :-|
Dersom det er noe trøst så kan jeg fortelle deg at jeg jobber på legevakten og 95% av de som kommer med mistanke om abort er i uke 4-7. Du er jo kommet langt og det er stor sannsynlighet for at dette gåt bra :)
 
Prøv å senk skuldrene litt. Uansett så er ikke stress noe du trenger og kroppen din har godt av nå. Det finnes alltid et håp, men du må også ha det selv. Sender en klem uansett
 
Dersom det er noe trøst så kan jeg fortelle deg at jeg jobber på legevakten og 95% av de som kommer med mistanke om abort er i uke 4-7. Du er jo kommet langt og det er stor sannsynlighet for at dette gåt bra :)

Takk, godt å høre det :-)
Satser på at det går bra denne gangen :-)
Må ho nevne jeg er jo kvalm nesten hele dagen + mange andre symptom... Men uansett er dette med uke 8 litt spennende, kommer jeg til uke 9 tror jeg at kanskje bekymringen opphører litt.
 
Bekymrerer du deg er det nesten større mulighet å miste det påvirker kroppen negativt... Slapp av og prøv å kos deg;)
 
Syns det er litt "godt" å høre at flere er sånn . Jeg har aldri mistet (som jeg vet om), bært frem to nydelige barn uten bekymringer, men er på tuppa denne gangen. Velger å tro det er fordi dette er mitt første planlagte svangerskap, liksom . At alt føles annerledes .. Vet ikke, slitsomt er det iallefall . Er 7+6 idag
 
Er veldig bekymret jeg også. Har hatt småblødninger og spotting av og på i en uke nå, så kjenner veldig på redselen for en SA..
 
Jeg har mistet i sa 2 ganger. Var beskymret og som dere skriver så sjekket jeg hver gang etter blod osv.. Var sønderknust når jeg mistet. Dette var i 2007 og 2008. Fått 2 flotte gutter etter dette.

Per nå er jeg ikke beskymret for ofte en grunn til at det blir en sa eller Ma er fordi det er noe feil på embryoet. Det er jo så flott at kroppen ordnet opp selv når det er noe feil. Misforstå meg rett!!

Jeg har jo et ønske om å føde et friskt barn:)
 
slenger med en kommentar her: jeg er også helt på tuppa livredd...sjekker med engang om det er noe blod nedentil om jeg merker noe... I går var jeg heldigvis på tidlig ul og fikk se et bittelite blinkende hjerte (uke 7), og ble super letta... Men så mista jeg i uke 10 i jan, så må bare ta en dag om gangen. Vil bare at man skal flyyy til uke 12, da kan man med mer sikkerhet nyte det lille frøe i magen:)
Men som det er sagt tidligere her, det er mer vanlig og beholde frøet enn å abortere!! X alt jeg har for alle sammen!!
:-)
 
Jeg har aldri mista og har en datter fra før. Men frykten er der nå og ikke sist. Trur det er fordi jeg er mer aktiv her inne og føler at det er så " mange" som mister hele tiden. Blir litt tussete av å være her inne. Prøver å tenke på at det gikk bra sist. Men denne gangen har jeg hatt litt mørk utflod. Men det gikk over. Blødde mye i det forrige svangerskapet pga lav morkake.
 
Jeg forstår så inderlig godt hvordan du har det! Selv har jeg mistet 2 ganger det siste året og jeg kjenner at denne gangen er det mer bekymring enn det er glede... Jeg klarer liksom ikke å tro på at det skal gå bra denne gangen... MEN jeg krysser fingrene for meg selv og alle dere andre her inne :) Oddsen er på vår side heldigvis :)
 
Igjen tusen takk for at ennda flere deler sine tanker. Det gjør godt å vite at en ikke er alene om å bekymre seg :) Krysser alt jeg har for oss alle <3
 
Back
Topp