Konflikthåndtering rundt måltidene

[Sillynelly]

Mini på 16 måneder har til nå stort sett vært flink til å spise sammen med oss, både middag og annet. Har også vært flink til å smake/spise mye forskjellig. Men nå er vi inne i en negativ periode, og jeg ønsker gjerne noen innspill. Vi er glad i mat og vil så gjerne at måltidene skal bli noe positivt, og at han også skal bli glad for mat og oppleve måltidene som en hyggelig og smakfull samlingstund for familien. Nettopp det kan nok gjøre at vi blir for opptatt av det også, og at vi ubevisst legger mye press på spisesituasjonene. Det må nevnes at vi Nettopp har hatt korona og at problemene oppsto som følge av det, men at han generelt viser mer egen vilje og motstand enn før.

Utfordringene er som følger:

1. Han blir frustrert og gråter/kjefter fordi han ikke vil ha maten. Han virker sulten, men vil åpenbart heller ha noe annet/bare ha en av bestanddelene. Fx i går satte jeg frem nanbrød på bordet - kjempetabbe! Selv om han normalt liker gryteretten vi hadde, ble han rasende over at han ikke bare kunne få deilig brød! Jeg tenker nå en periode å ikke sette frem mat på bordet, men legge opp porsjonene våre på kjøkkenet. Litt av hver ingrediens, slik at ikke det går an å spise seg mett på bare en ting.

2. Han kaster maten på gulvet. Han vet han ikke har lov, og gjør det åpenbart for å få en reaksjon, og han stirrer ufravendt på oss når han gjør dette. Her er vi litt uenige om strategi; si nei/overse/avslutte måltidet eller en kombinasjon av de tre.

Jeg vet at alle barn er forskjellige, og at det er lite vits i å få panikk av 1 dårlig matuke, men jeg håper nå likevel at jeg kan få høre hvordan dere andre har jobbet med deres barn i disse periodene. Vi skal ikke stresse og presse, men samtidig er jeg opptatt av at vi fortsetter å tilby ham nye smaker selv om han er mindre villig akkurat nå. Det er jo fort gjort å ende opp med pasta med parmesan når det er slik, bare for å få ro...

Hjelp...

 

[MammaenTilEogW]

Hei,

Vi praktiserer «må smake på». Dvs. hun kan få la være å spise, men hun må ta en bit og smake. Noen ganger krever det mer overtalelse enn andre ganger, men bit må hun da. Så får hun velge selv.

De små går gjennom ulike faser og noen ganger har de bare bestemt seg for en ting. De kan elske gryteretten en dag, men serverer du det samme uken etter kan det være de har bestemt seg for å ikke ville ha noe annet enn brød. Og om du snur om på det og ser det fra deres perspektiv så vil de så klart spise det de liker best men da igjen, smake på maten, men om hun kun vil ha brød får hun spise det (innen rimelighetens grenser, ca like mye som om hun skulle spist all maten), også lager vi heller en større porsjon kveldsmat litt tidligere

ang det å kaste mat på gulvet så er det nok noe alle dessverre må gjennom her sier vi nei og tar fra henne maten om hun fortsetter. Prøver heller igjen litt tid etterpå (hun mi gjør det som oftest når hun ikke er sulten lenger).

 

[Veivalsa]

1. Bare legg på porsjoner. Også er det vanlig at de BARE vil ha det beste om det er noe, feks nanbrød, som de digger skikkelig. Her har løsningen vært at vi, ved store og små, venter med slik som loff, flatbrød, nanbrød osv til barna har spist en god mengde av det andre. Bare fordi at ellers blir det bare brød fordi de simpelthen elsker det og er for små til å skjønne hvorfor de ikke kan få mer når det tross alt STÅR på bordet, ikke sant

2. Kasting er en naturlig del av et barns utvikling. Det er spennende. Vil du ha mer av matkasting så gjør mer ut av situajsonen (typ kjefte, nekte, gi mye oppmerksomhet), reaksjonen din er, i tillegg til matkastingen, kjempespennende Det som har fungert godt på begge min her når kasting starter, er å se om det er et engangskast, skjer at hun bare hiver ned en pølsebit også fortsetter måltidet. Da griper jeg ikke inn og forstyrrer spisingen til barnet pga den ene pølsebiten liksom dersom det er en gjentagende greie og et tegn på at barnet er ferdig med å spise, så sier jeg bare «ikke kaste mat» også tar jeg vekk tallerkenen. Vil barnet ha den tilbake, så får hen den. Fortsetter kastingen tar jeg den da vekk igjen og setter barnet ned. Ikke noe kjefting eller mer styr, barnet opplever en direkte konsekvens. Og vil de da spise så slutter de å kaste etterhvert. Og det kommer de egentlig til å gjøre uansett. Jeg lar de som er så små gå fra bordet om tålmodigheten til å spise er borte. Når de er litt større igjen øver vi på å vente til alle barn er ferdig, men først nærmere 1,5-2 år en gang avhengig av modenhet. Vi kjefter generelt lite på barna, man kan ha andre innfallsvinkler og få oppdratt dem likevel 4-åringen min har for lengst sluttet å kaste mat, og sitter ved bordet til vi sier han kan gå ifra. Dere kommer dit, men kanskje ikke akkurat NÅ med en som ikke engang er 1,5 år. Forvent at han ordner med maten, griser, leker, smaker, spiser og fokuser på god stemning. Sett barnet ned når dere tenker det ikke er konstruktiv mataktivitet lenger. Forstår deg som at det er litt mot dette holdet du også ønsker å ha fokuset

Også må man bare ta litt hensyn etter barna som kan gå på bekostning av sånn man egentlig vil selv. Vi kan feks ikke ha pastaskruer for ofte fordi hun på 14mnd har er narkotisk forhold til pastaskruer og BARE skal ha det, hyler og klatrer ut av stolen så fort det er tomt. Så vi har det sikkert hver uke altså, men det kan ikke bli for ofte, ellers spiser hun ikke noe annet dette kommer til å gå seg til, og når hun er litt eldre kommer hun til å forstå at hun må spise opp det andre for å få mer pasta, men ikke helt enda

Barna mine velger selv om de vil smake, og resultatet med null tvang og mest fokus på god stemning føler jeg har bidratt til at 4-åringen min stort sett alltid velger å smake på, også selv om han ikke liker alt like godt Jeg var mer bestemt på at man skal smake før og det angrer jeg på. Endte en gang med at han på 4 gulpa opp mat i vannglasset sitt fordi det var så ekkelt. Jeg har sagt unnskyld til han for dette, at det var feil av meg å være så bestemt. Han skal få bestemme selv, og heldigvis siden dette bare har skjedd 1 gang, så har han ikke blitt redd for å smake. Men jeg respekterer hvis han ikke vil smake og hvis han ikke vil spise. Det er null tvang knyttet til måltidene. men aldri alternativ mat, må vente til neste måltid (som jeg såklart kan fremskynde litt uten at barna merker det for de har ikke så veldig tidsperspektiv) og først da får de noe annet.
1-åringen kjører virkelig sitt eget show og får gjøre det lenge, hun får servert mat og velger selv hva hun spiser. Men hun smaker stort sett på alt nå for tiden.

Det viktigste du gjør etter en periode med sykdom, er å ikke stresse. Det er ofte da barn plutselig er småspiste og ikke kommer tilbake i gamle gode spisevaner fordi de blir for stressa av at vi stresser med at de ikke spiser. De plukker opp alle stemninger veldig fort selv om de ikke kan snakke eller gi uttrykk for det altså
La han ta ting i eget tempo, ta vekk maten om han bare kaster men ikke kjeft masse. Han er bare for liten kan godt si 1 gang at det ikke er lov å kaste mat samtidig som du tar vekk tallerken.
Også viktig ikke å gi noe annet om han ikke spiser, da lærer han at det bare er å vente også kommer noe bedre i stedet

HELT sikker på at dette skal gå seg til. Tilby variert mat, og små, små porsjoner er bedre til småspiste barn. Så kan de heller få påfyll
4-åringen spiser MYE mer om jeg gir en liten porsjon med noe som ikke er favorittmat, enn om tallerkenen er kjempefull.

 

[Sillynelly]

1. Bare legg på porsjoner. Også er det vanlig at de BARE vil ha det beste om det er noe, feks nanbrød, som de digger skikkelig. Her har løsningen vært at vi, ved store og små, venter med slik som loff, flatbrød, nanbrød osv til barna har spist en god mengde av det andre. Bare fordi at ellers blir det bare brød fordi de simpelthen elsker det og er for små til å skjønne hvorfor de ikke kan få mer når det tross alt STÅR på bordet, ikke sant

2. Kasting er en naturlig del av et barns utvikling. Det er spennende. Vil du ha mer av matkasting så gjør mer ut av situajsonen (typ kjefte, nekte, gi mye oppmerksomhet), reaksjonen din er, i tillegg til matkastingen, kjempespennende Det som har fungert godt på begge min her når kasting starter, er å se om det er et engangskast, skjer at hun bare hiver ned en pølsebit også fortsetter måltidet. Da griper jeg ikke inn og forstyrrer spisingen til barnet pga den ene pølsebiten liksom dersom det er en gjentagende greie og et tegn på at barnet er ferdig med å spise, så sier jeg bare «ikke kaste mat» også tar jeg vekk tallerkenen. Vil barnet ha den tilbake, så får hen den. Fortsetter kastingen tar jeg den da vekk igjen og setter barnet ned. Ikke noe kjefting eller mer styr, barnet opplever en direkte konsekvens. Og vil de da spise så slutter de å kaste etterhvert. Og det kommer de egentlig til å gjøre uansett. Jeg lar de som er så små gå fra bordet om tålmodigheten til å spise er borte. Når de er litt større igjen øver vi på å vente til alle barn er ferdig, men først nærmere 1,5-2 år en gang avhengig av modenhet. Vi kjefter generelt lite på barna, man kan ha andre innfallsvinkler og få oppdratt dem likevel 4-åringen min har for lengst sluttet å kaste mat, og sitter ved bordet til vi sier han kan gå ifra. Dere kommer dit, men kanskje ikke akkurat NÅ med en som ikke engang er 1,5 år. Forvent at han ordner med maten, griser, leker, smaker, spiser og fokuser på god stemning. Sett barnet ned når dere tenker det ikke er konstruktiv mataktivitet lenger. Forstår deg som at det er litt mot dette holdet du også ønsker å ha fokuset

Også må man bare ta litt hensyn etter barna som kan gå på bekostning av sånn man egentlig vil selv. Vi kan feks ikke ha pastaskruer for ofte fordi hun på 14mnd har er narkotisk forhold til pastaskruer og BARE skal ha det, hyler og klatrer ut av stolen så fort det er tomt. Så vi har det sikkert hver uke altså, men det kan ikke bli for ofte, ellers spiser hun ikke noe annet dette kommer til å gå seg til, og når hun er litt eldre kommer hun til å forstå at hun må spise opp det andre for å få mer pasta, men ikke helt enda

Barna mine velger selv om de vil smake, og resultatet med null tvang og mest fokus på god stemning føler jeg har bidratt til at 4-åringen min stort sett alltid velger å smake på, også selv om han ikke liker alt like godt Jeg var mer bestemt på at man skal smake før og det angrer jeg på. Endte en gang med at han på 4 gulpa opp mat i vannglasset sitt fordi det var så ekkelt. Jeg har sagt unnskyld til han for dette, at det var feil av meg å være så bestemt. Han skal få bestemme selv, og heldigvis siden dette bare har skjedd 1 gang, så har han ikke blitt redd for å smake. Men jeg respekterer hvis han ikke vil smake og hvis han ikke vil spise. Det er null tvang knyttet til måltidene. men aldri alternativ mat, må vente til neste måltid (som jeg såklart kan fremskynde litt uten at barna merker det for de har ikke så veldig tidsperspektiv) og først da får de noe annet.
1-åringen kjører virkelig sitt eget show og får gjøre det lenge, hun får servert mat og velger selv hva hun spiser. Men hun smaker stort sett på alt nå for tiden.

Det viktigste du gjør etter en periode med sykdom, er å ikke stresse. Det er ofte da barn plutselig er småspiste og ikke kommer tilbake i gamle gode spisevaner fordi de blir for stressa av at vi stresser med at de ikke spiser. De plukker opp alle stemninger veldig fort selv om de ikke kan snakke eller gi uttrykk for det altså
La han ta ting i eget tempo, ta vekk maten om han bare kaster men ikke kjeft masse. Han er bare for liten kan godt si 1 gang at det ikke er lov å kaste mat samtidig som du tar vekk tallerken.
Også viktig ikke å gi noe annet om han ikke spiser, da lærer han at det bare er å vente også kommer noe bedre i stedet

HELT sikker på at dette skal gå seg til. Tilby variert mat, og små, små porsjoner er bedre til småspiste barn. Så kan de heller få påfyll
4-åringen spiser MYE mer om jeg gir en liten porsjon med noe som ikke er favorittmat, enn om tallerkenen er kjempefull.

Her var det mange gode råd, og vi begynte å praktisere dette samme dag som du svarte. Vi føler vi fikk umiddelbar forbedring, og vi har fått en ny råd ved måltidene. Mini får ro til å spise maten sin og spiser som regel opp alt på fatet sitt, og har kommet i en skikkelig god steam med å smake på ting igjen.

Ville bare gi tilbakemelding om at rådene dine virket for oss !

 

[Veivalsa]

Her var det mange gode råd, og vi begynte å praktisere dette samme dag som du svarte. Vi føler vi fikk umiddelbar forbedring, og vi har fått en ny råd ved måltidene. Mini får ro til å spise maten sin og spiser som regel opp alt på fatet sitt, og har kommet i en skikkelig god steam med å smake på ting igjen.

Ville bare gi tilbakemelding om at rådene dine virket for oss !

Så fantastisk Det var veldig hyggelig å høre

 

[Sokk1]

Ang smaking: når de er så små, så går det gjerne veldig opp og ned. Jeg har en på 2 år, og stresser ikke med at hun skal smake hvis hun ikke vil. Men vi snakker gjerne om maten vi spiser "der har du potet, og der er kylling, den synes mamma er veldig god" osv. Noen ganger spiser hun alt, i perioder er det bare ris eller fetaosten som går ned. Eneste unntaket er pasta (i alle variasjoner), som alltid spises. I går la hun plutselig sin elsk på tomatsalaten og skulle nesten bare ha det hvis hun er sulten etter middag får hun skive eller noe annet hun vil ha til kvelds

og ja, her flyr tidvis vannkopp, mat og gaffel veggimellom, da får hun en rolig irettesettelse og hvis det ikke slutter tar vi bort det hun tøyser med.