Konflikter med barnefar

En tråd i 'Familieliv og samliv' startet av Maria78, 10 Nov 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Sarah&Mia Andre møte med forumet

    Hei

    Jeg er gravid med barn nr tre. Vi har to barn hver fra tidligere av og venter det tredje sammen. Foreløpig bor vi ikke sammen. Vi møttes da begge var gift og ble veldig forelsket. Begge var i triste og døde forhold fra før av. Vi gikk begge ut av forholdene, men det førte til en periode med mye turbulens, der vi har hatt det ekstremt ustabilt. Alt fra fantastiske oppturer og en følelse av lykke og kjærlighet som jeg aldri før har opplevd, til grusomme krangler der jeg føler en enorm smerte og som
    har ledet til ukesvis med konflikt og dårlig kommunikasjon, hvor jeg er livredd for at det blir slutt. Mye av kranglingen har handlet om utfordringer knyttet til lite tid sammen, pluss mye stress og press knyttet til konflikter med hans eks. Han kan være verdens mest omsorgsfulle og snille mann, som får meg til å føle meg ekstremt elsket og verdifull. Men det er smertefullt å ikke bo sammen, og jeg føler ofte mye savn og at jeg kommer i andre rekke. Når jeg prøver å få trøst og forståelse fra ham føler han seg lett presset og at jeg overkjører ham, hvilket gjør at han klikker og blir veldig sint og aggressiv. Han er aldri voldelig, men kan si og gjøre ting som oppleves som slemt og uempatisk. Ofte avviser han meg i dagesvis etter krangler. Jeg er egentlig en sterk og sta person, men det ender som regel opp med at det er jeg som må beklage og trygle om at vi skal bli venner. Jeg har lenge håpet at vi kunne få barn og flytte sammen, for vi kan som sagt ha det helt fantastisk og harmonisk sammen. Det har ofte blitt kilde til konflikt, fordi han har vegret seg av hensyn til egne barn. I sommer bestemte han seg forøvrig for å satse, og han både fridde til meg og var med på å lage et barn. I løpet av høsten har jeg opplevd at det er tøft å være så mye alene som gravid og har kjent på endel angst og uro knyttet til å bo sammen med hans barn. Datteren hans er bla sjalu på meg. Når jeg ber om vi kan være mer sammen og også forteller om at jeg synes det er vanskelig at hun er sjalu osv ble han igjen veldig sint og anklagende, fordi han mener at jeg presser ham, aldri kan få nok trygghet, bare fokuserer på problemer osv. Jeg føler at han tar null hensyn til at jeg er gravid og hormonell og at det er naturlig at jeg trenger mer støtte og er mer bekymret over ting. Jeg er rådvill og fortvilet. Skal jeg droppe ham? Han er 90 prosent av tiden en fantastisk mann, men 10 prosent forvandler han seg til en slem og illsint person uten empati. Det gjør meg veldig utrygg. Samtidig føler jeg at jeg elsker ham og trenger ham og ikke kan være lykkelig uten ham. Jeg vet at jeg sikkert virker ganske rar og ustabil, men blir ellers sett på som en klok og sterk person. Men dette forholdet gjør meg helt koko. Noen som har lignende erfaringer?
     
    Last edited: 10 Nov 2018
  2. Miss_30 Forumet er livet Septembergull'17

    Et så dårlig og ustabilt forhold blir nok ikke bedre sånn plutselig. Jeg hadde ikke orka å hatt det sånn.
     
  3. Sarah&Mia Andre møte med forumet

    Skjønner at det er lett å tenke at det er dårlig. Men det er jo ikke det. Det er hovedsakelig fantastisk, men innimellom skjærer det seg ekstremt og da forandrer han seg veldig og alt blir veldig dramatisk.
     
  4. SoriaMoira Glad i forumet

    Jo, det ER dårlig. De fleste forhold har opp-, og nedturer, men du skal aldri måtte være usikker på, eller redd for din partner. Å flyttte sammen skal være noe man gleder seg til.
    Jeg tror du vet hva som må gjøres, dypt inni deg. <3
     
  5. Rybia Forelsket i forumet Marsipanene 2019

    Tenker dere trenger å få ro og løsning på de tingene som trigger konflikt. Det er ikke lett med to skilsmisser og dine og mine barn. Alle involverte trenger tid til å venne seg til nye hverdager og nye mennesker. Hos oss var det uro i nesten 4 år. All konflikt som oppstod skyldtes at tilvenningen og løsningene ikke var stabile. Nå er det helt rolig og vi har det harmonisk og fint.
    Så jeg tenker dere trenger å finne stabile løsninger. Og noen ganger er det lurt å bruke god tid og ikke forhaste seg. Kanskje skal dere ikke bo sammen med en gang?
     
  6. Sarah&Mia Andre møte med forumet

    Soria Moria: Men problemet er jo det at jeg elsker ham. Selv om jeg også hater ham for sånn han er når han blir sint. Hodet mitt sier at jeg ikke kan akseptere oppførselen, men hjertet sier likevel at jeg vil være sammen med ham. Er det ingen som har opplevd en sånn ambivalens?
     
    Last edited: 10 Nov 2018
  7. Sarah&Mia Andre møte med forumet

    Rybia! Jeg tror du har veldig rett i det du sier. Når han og jeg er sammen alene over lengre tid (har max vart i to uker) har vi det gjerne veldig harmonisk. Og det HAR blitt bedre den siste tiden, der han har mer overskudd til å støtte meg og ikke vært sint osv. Før har han hatt veldig lite kapasitet pga egen skilsmisse. Men derfor blir jeg så skuffet og desperat over at han nå har et «tilbakefall». Tror det handler om at han har mye stress knyttet til jobb og oppussing av egen leilighet for å leie ut så vi kan flytte sammen osv. Men likevel: det er uakseptabelt at han klikker sånn! Jeg gleder meg veldig til å flytte sammen med ham, men det er tanken på hvordan det blir for barna å bo sammen osv som uroer meg. Å vente med å flytte sammen føles vanskelig fordi noe av det som trigger meg er jo nettopp følelsen av å ikke være nok sammen og leve sammen i hverdagen. Å være mye alene som gravid oppleves som trist og ensomt. Å være mye alene når barnet kommer til våren vil jo bli enda verre. Samtidig føler jeg på en måte «kontrolltap» med tanke på å bo sammen med barna hans. Jeg og barna mine har det veldig harmonisk sammen og jeg er redd for å påføre dem belastninger eller at det skal bli vanskelig med sjalusi osv
     
  8. Rybia Forelsket i forumet Marsipanene 2019

    Mulig han hører kritikk og blir redd for at du ikke er glad i ham når han reagerer slik han gjør? Min mann var og veldig stresset og kom med utbrudd som jeg ikke syntes var akseptable. Vi snakket om det og fant fram til triggere (ting vi kunne si og gjøre, og ting vi absolutt ikke burde si eller gjøre) vi kunne bruke som ville roe ned situasjonen.
     
  9. Sarah&Mia Andre møte med forumet

    Jeg tror du har rett igjen. Jeg tror han hører det som kritikk («du strekker ikke til»!), samtidig som
    han føler at han strekker seg for å få til ting på alle kanter. Vi har lenge hatt en mye mer moden form og kunnet kommunisere godt om triggere osv. Men forrige helg ble nok jeg litt anklagende/sutrende og da klikket han fullstendig. Jeg vet at jeg noen ganger kan bli litt selvopptatt og legge for mye ansvar på han når det gjelder å trøste/trygge meg. Men problemet er intensiteten, omfanget, kvaliteten (slem) og lengden i hans reaksjoner. Det er langt over streken. I dag hadde vi en episode der det endte med at jeg måtte gå fra hans leilighet, etter at han var veldig kjeftete og utagerende og fiendtlig over at jeg ønsket å vite mer konkret om helgens planer. Han mente jeg vr utålmodig og presset og overkjørte ham, jeg følte han var lite omtenksom. Nå henger alt i løse lufta. Om to dager får han barna igjen, da får vi ikke ordnet opp på lenge. I slutten av uken er det obligatorisk ultralyd. Jeg aner ingenting. Møter han opp der? Jeg ønsker ikke lenger å være den som tar ansvar for å bli venner. Det er så uansvarlig av ham å bare slippe sinnet sitt helt løs og la alt henge i løse lufta. Og spesielt nå som jeg er gravid. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis han tar kontakt. Bør jeg sette noen premisser for at vi skal være fortsatt sammen?
     
  10. Miss_30 Forumet er livet Septembergull'17

    Synes det virker noe spesielt å bli så sint for ingenting. Noe sier meg at ekskona er den store vinneren her.
     
    • Enig Enig x 1
  11. Sylvanas Forumet er livet Himmelbarn Sommerfuglene 2017

    Du sier at du har endret deg, det er jo et tegn her. Du forandrer deg for å passe inn med han, for å ikke trigge hans sinne. Det skal ikke være sånn at du skal gå rundt på eggeskall for å unngå konflikter. Du lager unnskyldninger for han, men hva skjer om det utvikler seg? Hvor lenge skal du lage unnskyldninger for hans oppførsel?
     
    • Enig Enig x 1
    • Vinner Vinner x 1
  12. Sarah&Mia Andre møte med forumet

    Det er sant at jeg unnskylder ham mye. Men jeg vet også at jeg kan være litt krevende og selvsentrert innimellom. Samtidig føler jeg ikke at jeg fortjener å bli behandlet sånn. Det hadde holdt om han sa i fra på en sivilisert måte. Men hvordan skal jeg klare å holde meg unna ham når vi venter et barn sammen og jeg fortsatt har sterke følelser, selv om hodet mitt sier at jeg ikke kan akseptere dette? Og det er jo som du sier: jeg kan ikke ha det sånn at jeg mister meg selv og går rundt og er redd.
     
  13. Sarah&Mia Andre møte med forumet

    miss30: det har ingenting å gjøre med ekskona. Jeg tror faktisk at han virkelig elsker meg, men at han lett føler seg presset og da trigges dette sinnet og han går inn i et annet modus der han blir en annen person på en måte.
     
  14. SoriaMoira Glad i forumet

    Den ambivalensen har et navn: Stockholmsyndrom. :/
     
    Last edited: 11 Nov 2018
  15. Miss_30 Forumet er livet Septembergull'17

    Tror ikke du skjønte hva jeg mente. Jeg mente at ekskona sikkert er glad for å være kvitt han. Han virker ikke helt god.
     
    • Liker Liker x 1
  16. Sitron90 Betatt av forumet Junibarna 2019


    Korleis går det med deg no?
     

Del denne siden