Komplikasjoner under fødsel

[French Design]

Jeg er snart halvveis ut i svangerskapet med førstemann, og merker at jeg allerede nå gruer meg voldsomt til fødselen. Jeg er veldig pysete og har ganske lav smerteterskel, og etter å ha satt med inn i fødselens faser og forløp gjennom ivrig lesing, sitter jeg igjen med en stor klump i magen. Jeg vet at det er en situasjon jeg selv har satt meg i, og at ungen kommer ut enten det er sånn eller sånn.. Fikk beskjed av jordmor at kroppen min var som skapt for å føde; noen kilo ekstra, brede hofter og lang kropp.. og at fødselen forløp raskere / lettere da. Samt at alderen var helt perfekt biologisk sett.. er 19.. Er alikevel kjempenervøs, og tåler lite smerte.. Noen oppmuntrende ord? Gode tips til å holde roen? Får lett panikken i stressende situasjoner.. Spesielle fødselsmetoder dere vil anbefale? Smertestillende? Gode råd og tips taes i mot med takk!

 

[French Design]

glemte helt; hvilke komplikasjoner er de mest "vanlige" under en fødsel?

 

[Majken]

Hei! Jeg har ikke født selv så jeg snakker ikke av egen erfaring, men jeg har vært tilstede på noen fødsler. Det jeg har sett er at mødrene konsentrerer seg så bra og fokuserer 100% på jobben de skal gjøre. Selvfølgelig sier de at det er vondt, men ansiktet deres når de ser barnet sitt og hører det gråte er ubeskrivelig! Da virker det som at alt er glemt!
Jeg tror at det er lurt å holde seg i form slik at du har krefter til dette, og kanskje du har nytte av å skrive et brev til jordmor der du forteller litt om hvordan du føler det. Ved at de gir deg god informasjon underveis vil kanskje hjelpe deg med å holde ut smertene? Smertestillende kan du naturligvis få, hvilke avhenger litt av hvor i forløpet du er når du kommer til sykehuset. Det kan jordmoren fortelle deg mer om. Det er sant som hun sier, du er skapt til dette, og det er du som hjelper babyen din ut i den store verden. Jammen en viktig jobb, hva?

 

[jeinta]

Heisann. Synd å høre at du sitt med en klump i magen og e engstelig med tanke på fødselen.

Æ sjøl mene at du har ingenting å grue dæ t. Æ hadde læst en del om fødsel og de ulike fasene, div smertestillende under fødsel, amming, komplikasjoner, ulike fødestillinger osv. Æ tenkte m mæ sjøl at teori og praksis e to forskjellige ting å man kan aldri forberede sæ nok t en fødsel og ingen fødsla e lik d som står i bøkene. Æ fant ut at d m fødsel va bare å ta d som d kom.

Må si d sånn at æ va heldi som hadde en rask, sinnsykt ondt og ukomplisert fødsel som tok 6 tima.

Hadde trudd at æ sku ha kontroll over kroppen, men d va nok kroppen som tok kontroll over mæ og gjorde d den skulle.
Hadde heller ikke trudd at d sku gjøre så vondt, nei d gjorde jævli ondt. Å ha så ondt d e nåkka alle har.

Prøv å tenk som så under fødselen når d gjør vondt, du veit jo koffer du har ondt og du veit at d vil gå over. Prøv å tenk på smerta som en positiv ting. På mæ funka detta utruli bra....
Æ ska love dæ en ting..........da Marius plumpa ut og æ hørte han skreik............da va alle de smertan borte og glemt...da va æ gått over i en lykkerus.....

Å anbefale nåkka spesielle fødselsmetode vil bli helt feil, d e nåkka du vil finne ut av når du e i fødsel. Kroppen vil si ifra om ka som e d bæste førr dæ.

Når d gjeld komplikasjona, syns æ du ska la d temaet ligge. På mæ virke d som om du blir mer bekymret jo mer du læs...egentili så trur æ du har læst nok.

Til slutt vil æ bare si at æ ønske dæ masse lykke t og du har ingenting å grue dæ førr[;)]

 

[Lucki83]

19 er en perfekt alder ja![:D]
Var selv 19 da første her blei født...Fødselen gikk veldig bra også!
Men hadde tanker fram og tilbake,koklusjon ble til at det fikk bli som det ble...
Ingen fødsler er like,og på en måte så er du ikke deg selv under fødsel.
Samboer min var vant med at jeg glefsa fra meg for de minste ting,og grua seg skikkelig til fødselen pga det.Var ganske overbevist selv også om at det kom til å komme MANGE gloser...Men den gang ei,hadde et "raseriutbrudd",og det var da jeg ikke fikk kluten(sa det mens jeg hadde lystgass maska).Og tar vekk maska og gaper KLUUUT!!![&:]
Smerter var det jo også,men på slutten tror jeg at jeg var såpass "dopa" av lystgassen så da bare skjedde det ting,og vips var jentungen ute!
Hadde kun lystgass,og syns det holdt av smertestillende...Men har hørt fler og fler si det å føde i vann er behagelig! Mer avslappende,kanskje de har den mulighete nder du holder til... Er enig med "Jeinta"over her om at du sikkert har lest nok,og når det gjelder komlpkasjoner under fødsel så kommer det sikkert ikke til å skje deg![;)]
Skulle det skje så tar de seg av det på sykehuset...Du trenger ikke lese og studere ting,for at du skal bli mer skremt-det unner jeg deg ikke!
Gled deg til fødselen du,er helt fantastisk opplevelse...
Og det er sant som de sier,smerten er glemt så fort den lille ligger på magen din![:D]

 

[Gla jenta]

Hei

Vi var på svangerskapskurs før fødselen og det hjalp både meg og min samboer veldig. Da fikk vi se de ulike fødestuene og fikk forklart hvordan en A4 fødsel foregikk samt hvilke problemer som kunne dukke opp og hvilke følger disse ville få. Fikk og info om amming som faktisk er veldig viktig å få med seg. Er virkelig å anbefale. Ellers bør du nok slutte å lese deg redd.... mitt beste råd for fødselen er å lytte til kroppen, arbeid med den og ikke imot. Da går det så bra så!! Jeg er sikker på du kommer til å bli stolt når fødelen er over! Før fødselen kalte samboeren meg for porselen og det har jeg ikke fått høre i ettertid..... hehe..... kanskje fødselen er med på å gjøre oss til noen sterke vesen??
MITT ALLER VIKTIGSTE RÅD: Drikk MYE vann etter fødselen og mens du ammer!!!!

 

[Nilda]

Jeg fikk akupunktur under fødselen. Jeg blei mer avslappa av det, og klarte å konsentrere meg om pusting. Det hjalp veldig. Jordmora sa også at det var bra å konsentrere seg om det. Slappe av så godt man kan og puste rolig. Så rolig man kan selvfølgelig.
Jeg leste også masse før fødselen, og blei litt redd, sånn som du. Følte at jeg ikke kunne kontrollere hva som skulle skje. Men det er akkurat det, man kan ikke kontrollere det. Og alikevell så går det så bra. Kroppen veit akkurat hva den skal gjøre. Og jordmor kan resten.
Jeg vil råde deg til å skrive et brev til jordmor, og forklare hvordan du har det. Skriv også at du vil at jormor skal forklare deg hva som skjer og hvorfor. Det kan jo også være en mulighet å be om en samtale på fødeavdelinga. Jeg tror de fleste sykehus setter av en slik time. Det vil jo forenkle deres jobb også når du skal legges inn.

Ønsker deg masse masse lykke til!! Dette kommer til å gå kjempebra! :)

 

[Pepsi]

Jeg venter barn nr 4 nå, ser frem til fødselen selv om jeg vet hvor vondt det er. Det er ikke til å komme bort fra. Men det er en smerte som fører frem til det du har ventet på så lenge: å få hilse på barnet ditt! Prøv å tenke på resultatet istedet for smerten. Den varer noen timer men du vet den forsvinner når barnet er født. Forstår at du er nervøs siden du ikke vet helt hva du går til...sånn er det vel for alle som skal igjennom det første gang.

 

[Annie]

Hei! [;)]

Jeg er gravid med nr 3. førstemann ble tatt med sugekopp for han hadde navlestrengen rundt halsen og ene armen, og andremann kom til hjemme på badet fordi fødselen gikk så fort (1 1/2 time fra første ri...). Kan vel ikke si at det var "normale" fødsler, så det er ihvertfall ikke noe du skal tenke på! Vil bare understreke at ingen fødsel er lik! Selvfølgelig var det vondt, men du kommer til å oppleve at de rundt deg er så rolige og behagelige og virkelig kan jobben sin! Jeg ble ihvertfall mye roligere av det! Jeg er selv veldig, VELDIG pysete, og har utrolig lav smerteterskel - så jeg vet hvordan det er! Men jeg lover deg at det garantert vil bli en helt annen opplevelse enn det du forestiller deg på forhånd!

Lykke til! [:)]

Klem

 

[kkika]

Hei...
hvis du ikke klarer å få vekk tanken om fødselsen (hvor vanskelig, mye vondt osv...) finn på noe å gjøre som gjør deg glad eller som opptar tiden din at du glemmer å tenke på fødselsen.

jeg er selv student og mange spørr meg på skolen om jeg er redd av selve fødselsen. Egentlig jeg vet ikke, har ikke tenkt på det så mye!!! jeg er midt i eksamens periode og må lese masse og forebrede meg til at ikke får tid til å tenke på selve fødselsen ...

om 2 dager vi skal til svangerskapskurs. der håper jeg å få masse svar på mine spm., da slipper man å tenke så mye på det...