Kompanserende venninne...?

augustmor

Flørter med forumet
Æsj... ble så trist og lei i går. Hadde besøke av en venninne (bare oss to) og hadde planlagt deilig mat og godt til en skikkelig jentekveld :)
 
Førs må jeg fortelle at hun i snart to år har slitt med den ene aborten etter den andre. Har vært der for henne hele tiden og støttet alt jeg kan. Tøft var det da hun mistet atter en gang samtidig som jeg ble gravid. Vi snakket åpent om det og vi syntes begge det var vanskelig. Men hun sa klart ifra at hun ville ville bli veldig lei seg hvis hun opplevde at jeg prøvde å 'skåne' henne ved å ikke involvere henne i min graviditet. Så jeg har fortalt henne om mine gleder og sorger, men selvfølgelig ikke gitt uttrykk for den største lykken... Litt antenner har jeg jo.
Hun er en person med livet på skinner: karriere (tjener rått!!!! mer enn det dobblet av det jeg gjør), flott hus, kjekk og temmelig holden mann, mange venninner, pen og slank. Hun er (etter min mening) manisk opptatt av at alt skal være 'perfekt'. Hun er streng mot seg selv; kun det beste er godt nok. Hus og klær er striglet til enhver tid. Feriereisene er mange og dyre; de drar kun til de 'rette' stedene som jeg ikke klarer å uttale navnet på engang[;)]. Problemet mitt er at når vi er sammen så virker det som om hun har et enormt behov for å gni det inn for meg hvor fantastisk livet hennes er; alt er i orden og under kontroll. Favorittema er økonomi og kropp (hvor tynn hun er, om hun har lagt på seg etc.). For min del er ingen av tingene på topp, hverken nå eller tdligere. Hun elsker å fortelle om sin finansielle status. Hun sløser ikke men forteller gjerne at hun hadde 15 tusen til overs forrige mnd...
 
Så undrer jeg... Hun vet jo at vi lever litt fra hånd til munn nå. Prøver å kompansere for at hun sliter med å få barn...? Eller har hun et ekstremt flink-pike-syndrom så hun må fortelle meg hvor dyktig hun er hele tiden? Og det med maten i går; jeg hadde laget en skikkelig bombe av en middag; veldig god men kanskje ikke kalorifattig... [8D] Skulle jo kose oss!! Da spiste hun en 'porsjon' tilsvarende tre munnfulle. Hun sa rett ut at hun ble kvalm av 'alt det fettet'! Jeg ble så lei meg!!!!!!!!!!!!!! Hadde jo kokkelert i timesvis... Ikke ville hun ha desserten jeg hadde laget heller. Hun er et drøyt hode høyere enn meg men har alltid brukt en str mindre i klær enn meg. Jeg er kort og har former, hun er høy og tynn og har et vanvittig flott hår (helt nydelig). Det verste er at hun gjerne kommenterer kroppen min at 'du ser da flot ut, selv om du har litt ekstra her og der'... Sårer veldig! Har prøvd å si det til henne en gang at kanskje hun skulle begynne å spise litt ordentlig mat hun også så spiren hennes fikk litt å vokse av... [>:] Ihverfall har jeg tenkt det for meg selv
 
Mulig hormonene mine er på tur, men hadde virkelig problemer med å vise henne den høfligheten hun ikke klarte å vise selv [:@]. Nå kjenner jeg at jeg nesten ikke orker å se henne igjen på en god stund... [8|] Vil jo ikke miste vennskapet, men føler at vi sklir fra hverandre når jeg svelger en skokk kameler hver gang vi er sammen!
 
Godt å få dette ut... Tar gjerne imot råd fra bedrevitende. Ha en fin lørdag jenter [:)]
 
Takk DrKaro [;)]
Jeg synes jo egentlig synd på henne for de 'usunne' trekkene hennes. Jeg tror også at hun har en form for spiseforstyrrelse - det er jeg egentlig ikke i tvil om!! Hun er nådeløs mot seg selv! Min mening er bare at når man er streng mot seg selv, så er man også streng mot andre og har en tendens til å dømme.. Det er også tydelig når jeg (litt med vilje) prøver å vise svakheter (feks. selvtillit, mat, husarbeid, økonomi etc) for at hun skal føle seg vel. Det funker heller skjeldent. Jeg er hennes rake motsetning på godt og vondt. Bare så synd at hun ikke ser det selv... Vi har alle en fram- og bakside!
 
Min svakhet er jo at jeg lar meg stresse av hennes strenghet. Jeg tenker; jeg er ikke flink nok/god nok. Som du skjønner, ikke den beste selvtilliten selv heller...
 
Hei!
Jeg er ingen ekspert, men det høres ut som om veninnen din kanskje ikke har det så lett.  Man blir ikke lykkelig av alt det uttapå, og det kan jo være at hun sørger over de babyene hun har mistet.  Som veninner tror jeg det er viktig at vi gi hverandre litt "rom" og "raushet" vist ting er litt vanskelig.  Vær heller en god veninne for henne igjennom dette, så blir vennskapet enda sterkere!
 
Lykke til!
 
BKA
 
Hun har det nok ganske vanskelig ja, men jeg synes heller ikke at hun skal helle alt over på deg! Venninner er jo så klart der for hverandre, men jeg synes ikke hun skal rakke ned på deg på den måten der med en sånn "jeg er bedre enn deg" holdning! Når man er gravid så sitter man inne med ganske så mye følelser selv, så jeg ville nok kanskje prøvd å si i fra på en pen måte, og heller være der for hverandre!
 
Back
Topp