Tusen takk, og kondolerer så masse til deg også ❤ I dag har vi fått veldig mye og god informasjon i fra sykehuset om hva som skal skje, og hvilke valg vi har. Vi er heldige som får så god oppfølging kjenner jeg. Om noen dager er det "over" og det er nok da den tyngste prosessen kommer. Dette er et etterlengtet og selvsagt SÅ ønsket barn for oss, så det er bare helt uvirkelig og grusomt. Men oppi alt får vi den beste oppfølging og det er vi så takknemlig for. Kommer nordfra men er nå på St. Olavs hospital i Trondheim.
Godt å høre at han var så fin ❤ Vi vil også se jenta vår og er spente på vår egen reaksjon. Vi fikk høre at hun vil være "ferdig" utviklet, men litt rød pga tynn hud og selvsagt veldig liten. Jeg blir så glad av å høre at du er gravid igjen. Akkurat nå er det eneste positive jeg klarer å tenke på at vi kan bli gravide igjen. Ellers er alt "fifty shades of grey" - ser ikke farger i noe som helst, men er innstilt på at vi skal komme oss gjennom dette. Er også spent på andres reaksjon. Jeg elsker barnet allerede, men jeg kan tenke meg til at det kan være vanskelig å forstå for andre. Vi har bestemt oss for å være helt åpne om dette fordi det for oss føles riktig. Vil heller at folk skal få vite hva som har skjedd og hvordan det kjennes heller enn at de må lure og kanskje ikke tør å spørre.
Tusen takk for støttende ord, og kondolerer til deg også ❤ Fint å høre at det bedrer seg med tiden.
Så trist! Å høre om tvillingen din ❤
Ja de er veldig røde, men likevel helt perfekte <3 alt fra ører til negler! For oss var det også veldig viktig å være åpen om det, også med tanke på at vi bor i ei lita bygd og vi ville unngå spørsmål lenge etter, så jeg skrev mye om det på bloggen min, delte på instagram og vi hadde dødsannonse i avisen. Mange reagerte på at vi valgte å ha begravelse og dødsannonse for et barn som ikke var "ferdigvokst", men man gjør som man selv føler og for oss føltes det mer enn naturlig å ha en begravelse og nå en stein og gå til.. Håper selve fødselen går så bra som den kan gå, og lykke til når dere velger å prøve igjen <3 Lillejenta deres blir aldri glemt uansett <3
Så bra at dere fikk noen svar på sykehuset. Det kommer nok helt sikkert til å bli tøft en tid framover. Dere er heldige som har to fra før. Sorgen over barnet dere mistet blir ikke noe mindre selv om dere har flere, men det kan gjøre sorgen lettere å bære. Ta vare på hverandre!
Setter så pris på ordene dine, og som du vet fra novemberforumet så smerter det meg at du har opplevd det du og dere har. ❤ Man kan selvsagt ikke måle sorg, men det å ha fått møte barnet sitt i live må både være veldig godt og kanskje er sorgen også enda sterkere. Vi har og har hatt noen ekstremt tøffe døgn nå, og jeg orker ikke så mye akkurat nå. Men jeg kommer nok tilbake til forumet her når jeg klarer. Varme tanker til deg.Jeg har (heldigvis) ingen erfaring med dette. Men jeg fødte tvillingene mine i uke 26. Helt perfekte var de, og sterke som okser. Vi ble boende på sykehuset i tre måneder, og en måned etter vi kom hjem fant vi gutten livløs i sengen. De fikk gjenopplivet han, men det var dessverre for sent. Legene bestemte etter 1,5 døgn å avslutte behandling og vi måtte ta beslutningen å fjerne respiratoren som holdt han i live. Det er selvfølgelig ikke det samme som dere må gjennom på noen som helst måte, men jeg vet hvordan det er å ha et barn for lite, og om du trenger noen å snakke med så er jeg her
❤ Det er godt å ha noen minner og bilder å se på. For barna våre var der. De levde, og de betydde noe. Klem til deg!Jeg og samboer mistet ei lita jente i fjor. Kom på oul og fikk vite at våres lille frøken hadde anencefali. Vi avbrøt i uke 19, og det er noe av det verste jeg har vært med på. Samtidig var hun så vakker og liten, selv om hun var veldig rød i huden. Jeg angrer ikke ett sekund på at vi så henne, og vi spurte om muligheter for avtrykk av hender og føtter og sykepleier gjorde alt hun kunne. Vi fikk de fineste små blekkavtrykkene vi kunne tenkt oss
Vi tok også bilder av og med frøkna våres, og selv om andre kanskje ikke synes hun er noe vakker med tanke på hudfargen osv, så var hun såå vakker i våres øyne
Samme her! Vi syns bare hun ble vakrere og vakrere vi. Når vi bare ble vant til størrelsen og at fargen var litt rød, så vi hun for den hun var.Vi tok også bilder av og med frøkna våres, og selv om andre kanskje ikke synes hun er noe vakker med tanke på hudfargen osv, så var hun såå vakker i våres øyne
