Kommer far til å fortsette å feste?

Puddingen

Forelsket i forumet
Far har vært en god del ganger på fester med gutta etter jeg ble gravid. De fleste er single og er kun på leting etter dame å pule på disse kveldene.

Jeg sa i går kveld før vi skulle sove at jeg er bekymret for om han vil savne det å feste og at jeg er redd for å ende opp alene i helgene med baby mens han er ute og koser seg.

Han kjeftet ikke nødvendigvis men sa strengt til meg at det var unødvendig å ta opp det temaet når det ikke er det som kommer til å skje.

Vi kom ingen vei egentlig med samtalen. Han sovnet og jeg gikk på gjesterommet å la meg slik at jeg fikk sove i natt. Hva burde jeg/vi gjøre?

Jeg følte det var nødvendig å fortelle hva jeg føler og er bekymret for. [emoji26]
 
Her kommer han fortsatt til å dra ut med venner, han kommer til å fortsette å drikke da han vil (i helger) men nå er han på fest/byen 2 ganger i halvåret kanskje [emoji28] men han skal få lov til å reise ut led venner om han vil, men han må hjelpe til hjemme, og ta babyen om jeg vil ut med venner, men det er han innstilt på og sier at jeg kan få dra på julebordet med jobben om jeg vil, han kan passe lille da noen timer.
Nå drikker ikke jeg, og han drikker sjeldent, men syns ikke man skal ta fra pappen livet han hadde, men han kan ikke forvente å bare få, men ikke gi tilbake.
Skjønner du er bekymret for det og vil snakke om det, men prøv å ta det på dagtid (feks under middag) og fortell hva du er bekymret for, og at du håper han kan hjelpe deg når du trenger det, for du vil også ha ett sosialt liv etter at lille har kommet :)
 
Her har vi smådiskutert temaet. Han liker nemlig å ta seg en tur på byen og det er ikke akkurat min favoritting. Nå bor vi heldigvis ute på landet og har bare en pub i nærheten i gåavstand. Vi har vel kommet fram til at han kan ta seg en tur en gang i blandt,men at det er på tide å bli voksen. Det høres sikkert skikkelig feil ut å tenke på den måten,men han har levd som en 18-åring mesteparten av sitt voksne liv og nå er det tid for å brette opp armene og ta fatt på voksenoppgavene[emoji4] Og han/vi er veldig klare for det. Han har et par kompiser i nabobyen og en kompis som tar seg en tur en gang i blandt og da skal han så klart få lov til å ta seg en tur på byen så lenge det ikke blir for ofte. Men han får ta sine tørner hjemme om jeg har lyst til å finne på noe. Dette er nok noe hvert enkelt par burde ta opp og diskutere.
 
Jeg er ikke enig i at man ikke skal "ta fra" faren livet han hadde. Livet vil bli annerledes når man får barn, og om han ikke har skjønt det ennå så vil han få et sjokk.. Er ikke vi som "tar fra" faren noe heller, han har selv valgt å lage dette barnet stort sett o_O

Min mann er ikke ute ofte fra før av, men han vil selv regulere dette ut ifra hvordan det blir når hun kommer. Jeg vil ikke holde han borte fra sosiale arrangementer, men er ikke aktuelt at han er borte flere helger i måneden når vi er blitt foreldre. Enkelt og greit!
 
Burde jo gå an å ta opp tema uten at han blir sur. Er jo greit for han å vite at det er noe som bekymrer deg. Tenker at samboeren min skal få ta seg en guttekveld av og til om han ønsker. Forventer da også at jeg kan få gå ut med mine venninner etterhvert og at han da blir hjemme med baby. Uaktuelt at han skal feste eller prioritere ande ting hver helg.
 
Min mann og meg har begge jobbet i utelivsbransjen, og er godt forsynt med det å dra på byen, ingen av oss har det behovet for å drikke oss fulle å dra på byen lenger. Veldig deilig igrunn. Vi synes det er vel så koselig å invitere venner på middag/spillkveld. Eller å dra bort til andre. Men å slippe det jaget etter å dra på byen.

Når mini kommer vil selvfølgelig h*n bli første prioritert. Men vi håper å få til å kunne legge mini borte slik at vi kan fortsette å være sosiale sammen.

Og de få gangen noen av oss blir invitert på noe, bursdag eller annet, så vil den andre bli hjemme med mini, så langt det lar seg gjøre.

Dette er ihvertfall hvordan vi tenker nå, så får vi se hvordan det blir når mini faktisk kommer. Men ingen av oss legger planer fremover, og om vi får en invitasjon, så drar vi om vi får det til. Vi skal bruke tiden til å bli kjent som en liten familie, og den nye hverdagen som kommer. Gleder oss enormt masse [emoji7][emoji7]
 
Vi valgt sammen å endrelivet vårt. Rett å slett snu my på hodet den dagen vi sammen bestemt å få barn.
Begge våres liv blir aldri det samme igjen.
Æ e avholds å han veldig måteholden med alkohol. Han trives litt for godt i sofa’n (det gjør æ å) men en gang i blandt blir vi nok å dra på sammenkomsta hver for oss. Tvilsomt ofte.

Vi e ganske voksen begge to. Å det spille nok inn for vår del. Party e ikke ordet som blir brukt for å beskrive oss [emoji23]
 
Er så glad at jeg er sammen med en litt for usosial type :p han trar ut kanskje 2 ganger i året og da med jobben, som plikt. Liker seg best hjemme han, men tar seg heller 1-3 øl i en helg med noe mat og noe på tittekassa eller så sitter han å gamer litt :p Gamingen er vel det eneste "barnslige" han kommer til å ta med seg en god stund videre tenker jeg...
Men er som han selv sier... du vet hvor du har meg da :p
 
Burde jo gå an å ta opp tema uten at han blir sur. Er jo greit for han å vite at det er noe som bekymrer deg. Tenker at samboeren min skal få ta seg en guttekveld av og til om han ønsker. Forventer da også at jeg kan få gå ut med mine venninner etterhvert og at han da blir hjemme med baby. Uaktuelt at han skal feste eller prioritere ande ting hver helg.
Ja det syns jeg også. Jeg sier ikke jeg har lyst å ta fra livet fra han men han kan ikke holde på slik han har gjort. Han trykket også "delta" på et vors knapt en måned etter termin uten å ta det opp med meg. Han sa foreløpig at vi ser an om han går eller ikke. Jeg syns hvert fall om det er noe han ønsker å gå på så burde han ta det opp med meg som en familie og ikke bare forvente at han kan dra for jeg må være hjemme å amme uansett.

Og det er fint at flere av dere her inne har et mannfolk som ikke fester så mange ganger i året. Men det var ikke det jeg spurte om [emoji45]
 
Ja det syns jeg også. Jeg sier ikke jeg har lyst å ta fra livet fra han men han kan ikke holde på slik han har gjort. Han trykket også "delta" på et vors knapt en måned etter termin uten å ta det opp med meg. Han sa foreløpig at vi ser an om han går eller ikke. Jeg syns hvert fall om det er noe han ønsker å gå på så burde han ta det opp med meg som en familie og ikke bare forvente at han kan dra for jeg må være hjemme å amme uansett.

Og det er fint at flere av dere her inne har et mannfolk som ikke fester så mange ganger i året. Men det var ikke det jeg spurte om [emoji45]

Jeg synes ikke du skal gi deg med å spørre han om disse tingene selv om han blir sur. Man må jo som par kunne snakke om alt som bekymrer, tenker jeg? Når barnet er kommet, går man jo fra å være et par til å bli en familie. Man kan ikke bare anta at man er fri og frank til å gjøre som man vil, og du skal aldri tenke at du «tar livet fra han» selv om du sier - Nei, vet du hva, i dag er det faktisk ikke greit at du stikker på fest mens jeg er hjemme med babyen. Det orker jeg ikke.

Det er da hans barn også? Han skal også opp om natten å bysse, skifte bleie? Han skal også stelle og legge for kvelden? Greit nok at du er den eneste som kan amme barnet, men ALT det andre er dere to om. Vorspiel en mnd etter fødsel hadde vært en glemmesak her. Barselukene er steintøffe som regel, og der er baby full fokus for begge to, mener jeg. Jeg hadde druknet uten hjelp og støtte fra mannen den perioden der.

Det er ikke nødvendigvis slutt på all fest og moro selv om man får barn, men de første månedene bør man ta én dag av gangen og heller ta festen litt på sparket hvis det passer sånn akkurat da. Og du skal aldri føle at du ikke har rett til å si nei eller uttrykke dine behov i frykt for at han skal bli sur eller føle at du nekter han noe han har rett på. Jeg tror kanskje mye vil falle på plass når barnet har kommet og dere faktisk begge får føle på den nye hverdagen. [emoji173]️
 
Ja det syns jeg også. Jeg sier ikke jeg har lyst å ta fra livet fra han men han kan ikke holde på slik han har gjort. Han trykket også "delta" på et vors knapt en måned etter termin uten å ta det opp med meg. Han sa foreløpig at vi ser an om han går eller ikke. Jeg syns hvert fall om det er noe han ønsker å gå på så burde han ta det opp med meg som en familie og ikke bare forvente at han kan dra for jeg må være hjemme å amme uansett.

Og det er fint at flere av dere her inne har et mannfolk som ikke fester så mange ganger i året. Men det var ikke det jeg spurte om [emoji45]
Til og begynne med de første månedene vil han nok være ganske opptatt av baby og trøtt han også så uten å spå noe mye vil jeg tro han vil føle for og være ganske mye hjemme da babyer er en heltidsjobb i seg selv. Nå vet jo ikke jeg hvor gammel mannen din er og om han har barn fra før men de fleste mannfolk blir nokk lei av å dra ut på byen, bruke en masse penger på inngang, øl og evt taxi, se på at barndomskompiser flyr etter kvinner etc når de vet de har noe mye viktigere hjemme å kveldstiden blir en dyrebar tid for dere 2 som voksne og et par når lille har lagt seg. Missforstå meg rett, her har vi fra før en 5 år gammel datter, jeg var 18 å han 21 da hun ble født å vi har hatt noen kamper her også da vesla ikke gikk med på å ligge borte til hun var nesten 2 år å det ble til at det ble bare han som "fløy" ut. Når er han snart 27 å har forlengst lagt fra seg det meste av "ralling" selv om det selvfølgelig hender han drar til en kompis. Ville tatt en dag av gangen hvis jeg var deg uten å bekymre deg så veldig, hvis du merker han blir irritert når du tar det opp vitner det litt om at han sikkert har tenkt litt på det selv å sjønner at det er store endringer fremover, på både godt og vondt :)
 
Til og begynne med de første månedene vil han nok være ganske opptatt av baby og trøtt han også så uten å spå noe mye vil jeg tro han vil føle for og være ganske mye hjemme da babyer er en heltidsjobb i seg selv. Nå vet jo ikke jeg hvor gammel mannen din er og om han har barn fra før men de fleste mannfolk blir nokk lei av å dra ut på byen, bruke en masse penger på inngang, øl og evt taxi, se på at barndomskompiser flyr etter kvinner etc når de vet de har noe mye viktigere hjemme å kveldstiden blir en dyrebar tid for dere 2 som voksne og et par når lille har lagt seg. Missforstå meg rett, her har vi fra før en 5 år gammel datter, jeg var 18 å han 21 da hun ble født å vi har hatt noen kamper her også da vesla ikke gikk med på å ligge borte til hun var nesten 2 år å det ble til at det ble bare han som "fløy" ut. Når er han snart 27 å har forlengst lagt fra seg det meste av "ralling" selv om det selvfølgelig hender han drar til en kompis. Ville tatt en dag av gangen hvis jeg var deg uten å bekymre deg så veldig, hvis du merker han blir irritert når du tar det opp vitner det litt om at han sikkert har tenkt litt på det selv å sjønner at det er store endringer fremover, på både godt og vondt :)
Han fyller 28 år og har oppført seg mye som en 18 åring dette året. Jeg skjønner ikke hvorfor han vil på disse festene engang når alle hans kamerater er single og er kun på liggejakt. Jeg har tenkt at han bare har behov for å rase fra seg nå før han skal bli pappa.

Sist han var ute skulle han på vors hos et vennepar av oss. De endte opp med å ha fest istedet og han kom ikke hjem den natten heller. Han lå på gjesterommet hos de. Jeg stoler på mannen min, men han kan ikke forsette slik [emoji45]
 
Han fyller 28 år og har oppført seg mye som en 18 åring dette året. Jeg skjønner ikke hvorfor han vil på disse festene engang når alle hans kamerater er single og er kun på liggejakt. Jeg har tenkt at han bare har behov for å rase fra seg nå før han skal bli pappa.

Sist han var ute skulle han på vors hos et vennepar av oss. De endte opp med å ha fest istedet og han kom ikke hjem den natten heller. Han lå på gjesterommet hos de. Jeg stoler på mannen min, men han kan ikke forsette slik [emoji45]
Det høres jo ikke greit ut, men kan være mye i det du sier at han raller fra seg før han blir pappa. Skulle det mot all formodning fortsette slik når lille kommer ville jeg satt ned foten kraftig, det er hans barn også så da får han ta seg i skinnet å gjøre sin del. Men som sagt blir det nok ikke like mye energi eller økonomi for festing når lille har kommet, å for å si det sånn får han seg nokk en stor overraskelse hvis han ikke har tenkt tanken selv ;)
 
Får han lov - må du få lov mener jeg ;)

Jeg har nå gått 9 mnd uten alkohol og han har vært ute når det har vært noe. Når baby er født er mann to om den plutselig! Så da må man dele på morroa og ansvaret ;) så sånn blir det her !

Men nå er ikke han eller meg av den typen som er ofte ute heller :P
 
Min mann og meg har begge jobbet i utelivsbransjen, og er godt forsynt med det å dra på byen, ingen av oss har det behovet for å drikke oss fulle å dra på byen lenger. Veldig deilig igrunn. Vi synes det er vel så koselig å invitere venner på middag/spillkveld. Eller å dra bort til andre. Men å slippe det jaget etter å dra på byen.

Når mini kommer vil selvfølgelig h*n bli første prioritert. Men vi håper å få til å kunne legge mini borte slik at vi kan fortsette å være sosiale sammen.

Og de få gangen noen av oss blir invitert på noe, bursdag eller annet, så vil den andre bli hjemme med mini, så langt det lar seg gjøre.

Dette er ihvertfall hvordan vi tenker nå, så får vi se hvordan det blir når mini faktisk kommer. Men ingen av oss legger planer fremover, og om vi får en invitasjon, så drar vi om vi får det til. Vi skal bruke tiden til å bli kjent som en liten familie, og den nye hverdagen som kommer. Gleder oss enormt masse [emoji7][emoji7]
Det som er leit I vårt tilfelle er at vi hadde flere vennepar som nå er blitt single. For før hadde vi slike kvelden med spill og gøy som vi koste oss masse med. Men nå er de single kameratene bare på pulejakt [emoji13]

Så jeg sa i går når vi pratet igjen at jeg savner slike kvelder. Så vi får prøve å få bedre kontakt igjen med de som fortsatt har en partner [emoji4] vi hadde besøk på søndag der vi lagde nachos og så film. Vi koste oss alle sammen så mer av slike kvelder har jeg sagt jeg gjerne vil ha [emoji4]
 
Jeg synes ikke du skal gi deg med å spørre han om disse tingene selv om han blir sur. Man må jo som par kunne snakke om alt som bekymrer, tenker jeg? Når barnet er kommet, går man jo fra å være et par til å bli en familie. Man kan ikke bare anta at man er fri og frank til å gjøre som man vil, og du skal aldri tenke at du «tar livet fra han» selv om du sier - Nei, vet du hva, i dag er det faktisk ikke greit at du stikker på fest mens jeg er hjemme med babyen. Det orker jeg ikke.

Det er da hans barn også? Han skal også opp om natten å bysse, skifte bleie? Han skal også stelle og legge for kvelden? Greit nok at du er den eneste som kan amme barnet, men ALT det andre er dere to om. Vorspiel en mnd etter fødsel hadde vært en glemmesak her. Barselukene er steintøffe som regel, og der er baby full fokus for begge to, mener jeg. Jeg hadde druknet uten hjelp og støtte fra mannen den perioden der.

Det er ikke nødvendigvis slutt på all fest og moro selv om man får barn, men de første månedene bør man ta én dag av gangen og heller ta festen litt på sparket hvis det passer sånn akkurat da. Og du skal aldri føle at du ikke har rett til å si nei eller uttrykke dine behov i frykt for at han skal bli sur eller føle at du nekter han noe han har rett på. Jeg tror kanskje mye vil falle på plass når barnet har kommet og dere faktisk begge får føle på den nye hverdagen. [emoji173]️
Jeg sa i går at jeg har ingen intensjoner om å ta fra hans sosiale liv, men at det ikke trenger å bare være festing. At vi kan ha mer av Spillekveld og slikt. Og det er han enig i [emoji4]

Og han sa selv om han trykket "delta" på dette vorset så var det ikke bombesikkert at han kom til å gå. Jeg sa vi blir nødt til å ta dag for dag etter baby er kommet og det er han enig i [emoji4] så man kan si praten ordnet seg tilslutt [emoji4]
 
Min mann og meg har begge jobbet i utelivsbransjen, og er godt forsynt med det å dra på byen, ingen av oss har det behovet for å drikke oss fulle å dra på byen lenger. Veldig deilig igrunn. Vi synes det er vel så koselig å invitere venner på middag/spillkveld. Eller å dra bort til andre. Men å slippe det jaget etter å dra på byen.

Når mini kommer vil selvfølgelig h*n bli første prioritert. Men vi håper å få til å kunne legge mini borte slik at vi kan fortsette å være sosiale sammen.

Og de få gangen noen av oss blir invitert på noe, bursdag eller annet, så vil den andre bli hjemme med mini, så langt det lar seg gjøre.

Dette er ihvertfall hvordan vi tenker nå, så får vi se hvordan det blir når mini faktisk kommer. Men ingen av oss legger planer fremover, og om vi får en invitasjon, så drar vi om vi får det til. Vi skal bruke tiden til å bli kjent som en liten familie, og den nye hverdagen som kommer. Gleder oss enormt masse [emoji7][emoji7]
Sniker fra Desember.
Ganske lik situasjon som oss. Vi jobber fortsatt begge i restaurantbransjen da vi driver restaurant sammen.

Tenker ikke at far blir fratatt noe som helst, men at vi får en ny hverdag begge to. Vi er sammen om dette...
 
Ja det syns jeg også. Jeg sier ikke jeg har lyst å ta fra livet fra han men han kan ikke holde på slik han har gjort. Han trykket også "delta" på et vors knapt en måned etter termin uten å ta det opp med meg. Han sa foreløpig at vi ser an om han går eller ikke. Jeg syns hvert fall om det er noe han ønsker å gå på så burde han ta det opp med meg som en familie og ikke bare forvente at han kan dra for jeg må være hjemme å amme uansett.

Og det er fint at flere av dere her inne har et mannfolk som ikke fester så mange ganger i året. Men det var ikke det jeg spurte om [emoji45]
Enig med deg at det må snakkes om før man planlegger noe. Trenger jo ikke spørre om lov, men at man har respekt nok for hverandre til at man sjekker om det passer.
Har jo ikke så mye å si hva man har gjort før... Nå blir det ny hverdag med en liten en som burde ha hovedfokus. For begge [emoji5]️ Lykke til
 
Sniker her jeg også. Sånn generelt er det ikke lurt å ta opp de tingene som gnager like før dere skal sove. Slike ting bør tas mens dere er våkne og opplagte.

Og jo,man trenger faktisk "spørre om lov". Begge to kan jo ikke holde på slik,så hvorfor skal det være logisk at den ene kan ta seg slike friheter og ikke bare planlegge for egen tid men for den andre som da "må" være hjemme med barnet?

Jeg håper det ordner seg mellom dere. Personlig hadde jeg aldri godtatt at samboer ikke kom hjem fra fest en natt,verken før eller etter baby. Det er ikke vi damene som tar noe fra dem,de har selv valgt en livsstil med barn,og må ta ansvar og konsekvenser på lik linje med damene.
 
Back
Topp