Kommentarer på magestørrelse

[Balder13]

Dette er mitt andre svangerskap, har en gutt fra før og skal nå få en jente. Jeg gleder meg enormt til hun kommer, men alt har vært så ekstremt annerledes denne gangen. Hadde ingen problemer forje gang, egentlig den perfekte graviditeten, men denne gangen har vært så utrolig tøft og slitsomt. Fikk først framlagt livmor i første trimester, og allerede med 12 uker var det umulig å skjule magen. Fikk flere spørsmål av familie og kollegaer om det er tvillinger eller kanskje jeg hadde regnet feil termin!

Nå er jeg 23 uker og har skikkelige smerter i rygg, bekkenet, migrene, får ikke sove om natten. Jeg føler meg som en diger flodhest, med melk som lekker ut av puppene. Er så utrolig ukomfortabel med kroppen min nå, spesielt siden utgangspunktet mitt var godt trent!

Og så kommer jeg på jobb, en kvinnedominert arbeidplass, og får høre konstant; Oj, så svær mage du har fått. Du er jo blitt skikkelig diger. Bla bla bla.

I dag kom den ene mannlige ansatte bort til meg og sier; så fin du er i dag! Og jeg begynte nesten å grine for det trengte jeg virkelig å høre!

Hvorfor har kvinner et så enormt behov for å kommentere magestørrelse?? Alle mine kollegaer har barn selv, og har jo gått igjennom dette selv.

En liten utblåsning!

 

[Lykkenerstor]

Jeg er så enig med deg! Ingen kommenterer kroppen når man ikke er gravid men så fort man har baby i magen er man plutselig allemannseie. Jeg har det litt motsatt av deg jeg da, fordi jeg har et familiemedlem som er endel større enn meg som har termin like før. Får hele tiden høre hvor liten jeg er «du er ikke enda kortere på vei da?», er du sikker på at babyen vokser som normalt? Du er alt for liten til å være så langt på vei!
Idag var jeg hos jordmor sf målet var godt over gjennomsnitte, imens familiemedlemmet mitt ligger under gjennomsnittet på sf mål. Skal jeg kommentere magen til andre gravide sier jeg så fin magen din er osv. Det er så mye hyggeligere å høre, samtidig som at jeg syntes gravidmager er kjempe fint!

 

[Uteglede]

Kjenner meg så igjen i det du sier.
Har motsatt problem da. Men er i et kvinnedominerte yrke, har hele tiden fått høre at jeg ikke har mage, med spørsmål om babyen min vokser riktig. Dette bekymrer jo selvsagt en førstegangsfødende. I tillegg sammenliknes jeg med en annen kollega som er noen uker før meg, som de sier er mye større enn meg. Og som har mer riktig magestørrelse, som de sier.

Opplevde også i dag at en mannlig kollega sa til meg at jeg så veldig godt ut.

Så skjønner deg godt. Alle disse kommentarene har jo gjort meg bekymret for at det er noe galt, utvikler babyen min seg riktig osv. Det er litt vondt.

Sender deg en klem, leit at du føler deg ukomfortabel i egen kropp nå. Håper dog at plagene med bekken og migrene kanskje bedrer seg noe for deg da

 

[Reana]

God klem til deg

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jobber selv i et kvinnedominert yrke og venter mitt andre barn. Sist ble jeg skikkelig diger, stor mage og slet veldig med ødemer. Er nå 25+0 og har ikke vært på jobb på tre uker grunnet bekkenløsning. Men ble som sist svangerskap fort stor denne gangen også og det har ikke gått ubemerket hen.

Det er helt utrolig hva enkelte kan få seg til å si om andres kropp bare fordi de er gravide. Noe av det jeg fikk høre sist og har hørt denne gangen «så stor ble jeg aldri da jeg ventet tvillinger en gang», «må huske at du skal gå ned igjen etterpå», «det må da minst være to stk inni magen», «jeg fikk sånn liten og fin kul jeg», «du må ikke spise så mye selv om du er ekstra sulten», «her spises det godt ser jeg». Dette er bare noe av dritten jeg har fått servert av DAMER jeg jobber med, som er godt voksne og som alle har barn selv (noen også barnebarn), så stakkars døtre og svigerdøtre!). Mens mannlige kolleger bare har vært omtenksomme og hyggelige hele veien, og sagt at jeg er fin, at jeg kler å være gravid og at de blir glad av å se den fine magen min.

I første svangerskap sleit jeg veldig med de kroppslige forandringene for de var så drastiske og skjedde så fort. Jeg fikk fra å være slank og godt trent til å føle meg som en strandet hval der kroppen ikke var på lag i det hele tatt. Gikk opp over 30kg og følte meg veldig ukomfortabel i egen kropp. Derfor gikk de kommentarene veldig innpå meg, og jeg hadde flere runder på jobb der jeg gikk på do for at ingen skulle se meg gråte. Denne gangen har jeg blitt litt hardere og har svart tilbake. Da har de blitt satt ut og stått der som noen spørsmålstegn.

Prøv så godt du kan å ikke la de damene på jobb ta fra deg gleden med å være gravid. Tenk så fantastisk det er at kroppen din bærer fram barnet ditt, gir det næring og sørger for at jenta di har det så trygt og godt som overhodet mulig. Selv om man ikke nødvendigvis føler det slik selv med en kropp i stor forandring, så er du vakker for det å bære frem et barn er det vakreste som fins! Stor eller liten kul, en gravidmage er det fineste jeg vet om og det er jeg sikker på at veldig mange andre tenker også

 

[MissFlite]

Huff, klem til deg, TS! Det må være ubehagelig å få så mye kommentarer på det.

Jeg jobber også et sted med mange kollegaer og det er litt fascinerende hvordan folk kommenterer. Noen er veldig hensynsfulle, noen veldig positive, mens andre kommenterer det som er sårt. Også har du de som klapper deg på magen helt ut av det blå da!

Jeg hadde liten mage og veldig sprek med første og da fikk jeg mye kommentarer på at jeg hadde liten mage. Siden jm også hadde kommentert at jeg var liten og jeg lå under gjennomsnittet så gjorde det meg litt bekymret.

Men utover det er jeg heldig at det ikke er så mange på min arbeidsplass som kommer med mye uoppfordret kommentarer på kropp, ihvertfall ikke menn. Og jeg er glad for det, jeg jeg hadde syntes det hadde vært veldig ubehagelig om mannlige kollegaer skulle kommentert kroppen min, selv om det var positivt ment

Nå har jeg fremdeles liten mage, men den er allikevel tydelig tidligere enn med forrige, så da er det noen som må påpeke at det er forskjell fra sist. Helt greit det, men det er også mange som bare må komme med vitser om at jeg er så dårlig til bens om dagen pga bekkenplager. Jeg føler alle jeg går forbi må kommentere at jeg vagger, halter og går utrolig sakte hele tiden. Jeg har egentlig veldig mye selvironi, men akkurat nå er det veldig frustrerende at ikke kroppen funker, så jeg setter stor pris på de som heller kommer med sympati.

 

[Spurveugla]

Dette er mitt andre svangerskap, har en gutt fra før og skal nå få en jente. Jeg gleder meg enormt til hun kommer, men alt har vært så ekstremt annerledes denne gangen. Hadde ingen problemer forje gang, egentlig den perfekte graviditeten, men denne gangen har vært så utrolig tøft og slitsomt. Fikk først framlagt livmor i første trimester, og allerede med 12 uker var det umulig å skjule magen. Fikk flere spørsmål av familie og kollegaer om det er tvillinger eller kanskje jeg hadde regnet feil termin!

Nå er jeg 23 uker og har skikkelige smerter i rygg, bekkenet, migrene, får ikke sove om natten. Jeg føler meg som en diger flodhest, med melk som lekker ut av puppene. Er så utrolig ukomfortabel med kroppen min nå, spesielt siden utgangspunktet mitt var godt trent!

Og så kommer jeg på jobb, en kvinnedominert arbeidplass, og får høre konstant; Oj, så svær mage du har fått. Du er jo blitt skikkelig diger. Bla bla bla.

I dag kom den ene mannlige ansatte bort til meg og sier; så fin du er i dag! Og jeg begynte nesten å grine for det trengte jeg virkelig å høre!

Hvorfor har kvinner et så enormt behov for å kommentere magestørrelse?? Alle mine kollegaer har barn selv, og har jo gått igjennom dette selv.

En liten utblåsning!

Hei!

Føler med deg! Hadde også ett førstegangs svangerskap som gikk som smurt, men runde nr 2 er definitivt andre boller!

Det er absolutt ikke morsomt, og selv om det er koselig med spark og bevegelser så gleder jeg meg veldig til å ha babyen i armene istedenfor i magen!

Når det gjelder kvinner og kommentarer så er det rett og slett bare tankeløse kommenterer for de vet ikke hva de skal si. At de selv har vært i den sårbare situasjonen har de allerede glemt, og for noen er vekt utrolig viktig og de tror det er viktig for andre også!

Jeg hadde glemt hvor opptatt svigermor var av dette før jeg fikk en kommentar igjen ved forrige besøk. Jeg kommenterte at dette svangerskapet var annerledes og at magen kom fortere og var større enn første, og hun koblet umiddelbart dette med fedme!

-Hvor mye gikk jeg opp forrige svangerskap?
Vet ikke, veide meg ikke.
-Veide deg ikke? Det må du da gjøre?
Det var da jordmor som gjorde, ikke jeg. Så lenge jeg og barnet er friskt bryr jeg meg ikke.
-Sjokkert tryne.
Så begynner hun å fortelle om svigerinnen sin som la på seg TJUE kiiilooo!
og da husket jeg hvordan hun fortalte om dette forrige svangerskap sånn 4-5 ganger.
Og ikke minst at når hun var gravid måtte hun legge på seg MED VILJE, fordi hun ble FOR tynn etter barna ble født når hun ammet.

Jaja, for noen er dette veldig viktig.
Men som sagt, så lenge vi begge er friske.
Om noen kommenterer at jeg er blitt stor, så tenker jeg at de mener babyen min og ikke at jeg er feit. Svarer bare : Ja her vokser og gror det!! Jeg gjør en bra jobb!

Om de begynner med vekt, så er det bare å gjøre ting ukomfortabelt for dem.

Du gjør en bra jobb med å ruge ut ett menneske, og du har lov å bite tilbake om noen ikke forstår de er frekke. Hold ut

 

[*Marihøna*]

God klem til deg

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jobber selv i et kvinnedominert yrke og venter mitt andre barn. Sist ble jeg skikkelig diger, stor mage og slet veldig med ødemer. Er nå 25+0 og har ikke vært på jobb på tre uker grunnet bekkenløsning. Men ble som sist svangerskap fort stor denne gangen også og det har ikke gått ubemerket hen.

Det er helt utrolig hva enkelte kan få seg til å si om andres kropp bare fordi de er gravide. Noe av det jeg fikk høre sist og har hørt denne gangen «så stor ble jeg aldri da jeg ventet tvillinger en gang», «må huske at du skal gå ned igjen etterpå», «det må da minst være to stk inni magen», «jeg fikk sånn liten og fin kul jeg», «du må ikke spise så mye selv om du er ekstra sulten», «her spises det godt ser jeg». Dette er bare noe av dritten jeg har fått servert av DAMER jeg jobber med, som er godt voksne og som alle har barn selv (noen også barnebarn), så stakkars døtre og svigerdøtre!). Mens mannlige kolleger bare har vært omtenksomme og hyggelige hele veien, og sagt at jeg er fin, at jeg kler å være gravid og at de blir glad av å se den fine magen min.

I første svangerskap sleit jeg veldig med de kroppslige forandringene for de var så drastiske og skjedde så fort. Jeg fikk fra å være slank og godt trent til å føle meg som en strandet hval der kroppen ikke var på lag i det hele tatt. Gikk opp over 30kg og følte meg veldig ukomfortabel i egen kropp. Derfor gikk de kommentarene veldig innpå meg, og jeg hadde flere runder på jobb der jeg gikk på do for at ingen skulle se meg gråte. Denne gangen har jeg blitt litt hardere og har svart tilbake. Da har de blitt satt ut og stått der som noen spørsmålstegn.

Prøv så godt du kan å ikke la de damene på jobb ta fra deg gleden med å være gravid. Tenk så fantastisk det er at kroppen din bærer fram barnet ditt, gir det næring og sørger for at jenta di har det så trygt og godt som overhodet mulig. Selv om man ikke nødvendigvis føler det slik selv med en kropp i stor forandring, så er du vakker for det å bære frem et barn er det vakreste som fins! Stor eller liten kul, en gravidmage er det fineste jeg vet om og det er jeg sikker på at veldig mange andre tenker også

Jeg hadde blitt så forbanna at jeg hadde sagt ifra. (Men på en litt spøkefull måte så jeg ikke hadde blitt anklaget for å være hormonell i tillegg) Folk burde drite i å kommentere med mindre man har noe positivt å si. En graviditet er individuell og den er tøff nok som den er!

 

[Luttenutt]

Har ikke fått noe særlig med kommentarer, men er skikkelig ukomfortabel i egen kropp. Føler meg som en hval, og ingenting av klær passer. Var på kontroll nå nettopp. Veier tydeligvis det samme som jeg gjor da jeg fødte sist, og jeg er kun 23+3. Jeg ser nå ingen ende og ble bekymret for veien videre, mistet litt motivasjon så gikk på kafé for å kjøpe to boller til å gosse meg med hjemme. Glad for korona egentlig, så slipper jeg vise meg offentlig

 

[Reana]

Jeg hadde blitt så forbanna at jeg hadde sagt ifra. (Men på en litt spøkefull måte så jeg ikke hadde blitt anklaget for å være hormonell i tillegg) Folk burde drite i å kommentere med mindre man har noe positivt å si. En graviditet er individuell og den er tøff nok som den er!

Sist klarte jeg ikke å si i fra, var nok mer sårbar og hormonell enn det jeg er denne gangen. Har nok lært meg å gi litt mer f også. Så et par ganger har jeg nok svart litt kvasst, men tenker at det får de tåle når de serverer slike frekkheter på sølvfat.

 

[*Marihøna*]

Sist klarte jeg ikke å si i fra, var nok mer sårbar og hormonell enn det jeg er denne gangen. Har nok lært meg å gi litt mer f også. Så et par ganger har jeg nok svart litt kvasst, men tenker at det får de tåle når de serverer slike frekkheter på sølvfat.

Så bra! Ja helt klart, når de ytrer seg sånn bør de forvente en kommentar Jeg er heldig å slipper unna med digitale teams-møter i min jobb, så slipper å vise meg fra skulderen og ned Er i utgangspunktet slank, men hittil i svangerskapet har jeg lagt på meg 10 kg.

 

[Reana]

Så bra! Ja helt klart, når de ytrer seg sånn bør de forvente en kommentar Jeg er heldig å slipper unna med digitale teams-møter i min jobb, så slipper å vise meg fra skulderen og ned Er i utgangspunktet slank, men hittil i svangerskapet har jeg lagt på meg 10 kg.

Greit å slippe å vise seg frem hele tiden sånn sett. Vektoppgang er ikke alltid mulig å begrense helt heller, man skal jo opp noen kilo og i tillegg er det ikke uvanlig å få litt vann i kroppen heller. Lagt på meg mer jeg om det er en trøst

 

[Emmeli]

Gravide vil alltid være «allemannseie» og det er «fritt» frem for alle å både kommentere og ta på. Men, de fleste mener aldri noe negativt med de. Vi har ikke mer preferanser enn hva vi selv har erfart. Og ofte klarer vi tilogmed å glemme det. Men det er aldri noen vonde tanker bak det når folk kommentere. Gravide mager vekker nok noe i oss. jeg har både møtt at jeg er stor, og at jeg ikke er så stor. Å møte de med ett smil og svare noe svada løsner som regel opp, og man kan diskutere noe annet etterpå. Jeg skjønner heller ikke hvorfor alle mener gravide er fritt frem. Men slik er det.

Vi er fine, alltid. Og ekstra fine som gravide. Vi bærer frem ett barn. Det er en kjempejobb. Så jeg heier på oss og alle oss fantastiske gravide.

 

[Spurveugla]

Har ikke fått noe særlig med kommentarer, men er skikkelig ukomfortabel i egen kropp. Føler meg som en hval, og ingenting av klær passer. Var på kontroll nå nettopp. Veier tydeligvis det samme som jeg gjor da jeg fødte sist, og jeg er kun 23+3. Jeg ser nå ingen ende og ble bekymret for veien videre, mistet litt motivasjon så gikk på kafé for å kjøpe to boller til å gosse meg med hjemme. Glad for korona egentlig, så slipper jeg vise meg offentlig

Ikke kjekt å føle det sånn!
Men da er det bare en vei å gå, og det er å omfavne det. Ribbestrikk, stretch og mamma tights. Kjøp noen nye plagg!

Å være gravid er vi kun ett par ganger i livet, om vi i det hele tatt er så heldig!

I de siste 10 årene har muffins magen og små valker her og der, bosatt seg på fast adresse. Og jeg er ikke kroppsbevisst med mindre jeg må kjøpe nye klær som sitter litt tett, skal en tettsittende kjole på så må supertrusa ut av skapet. (Det jeg kaller shape wear trusa)

Da gravidmagen kom ble muffinsmagen smurt fint over gravid magen som en ostekrem på kaka. Nå som sist kan jeg endelig gå med topper og kjoler som sitter tett og fremhever magan!
For nå er jeg gravid for søren!
Store magen og store pupper og lår!
Unna vei, her vagger jeg!

Jeg har kjøpt en fin ny sommerkjole i stretch, og den er ikke fra mamma avdelinga. (Synes det var en del mørke mamma klær, og de med farger så ut som noen som hadde blitt rappet fra grancakofferten til bestemor.)

Så er det stretch er det lov, lett å flippe ut en pupp i etterbruken også.

Det jeg ikke ser så mye frem til er den halvpunkterte badeballen når baby er ute, da er det frem med topper og klær som ligger løst over kroppen igjen.

Så vi burde nyte denne tida, da man ikke trenger å suge inn magan og bruke trange shape truser...

 

[Luttenutt]

J

Ikke kjekt å føle det sånn!
Men da er det bare en vei å gå, og det er å omfavne det. Ribbestrikk, stretch og mamma tights. Kjøp noen nye plagg!

Å være gravid er vi kun ett par ganger i livet, om vi i det hele tatt er så heldig!

I de siste 10 årene har muffins magen og små valker her og der, bosatt seg på fast adresse. Og jeg er ikke kroppsbevisst med mindre jeg må kjøpe nye klær som sitter litt tett, skal en tettsittende kjole på så må supertrusa ut av skapet. (Det jeg kaller shape wear trusa)

Da gravidmagen kom ble muffinsmagen smurt fint over gravid magen som en ostekrem på kaka. Nå som sist kan jeg endelig gå med topper og kjoler som sitter tett og fremhever magan!
For nå er jeg gravid for søren!
Store magen og store pupper og lår!
Unna vei, her vagger jeg!

Jeg har kjøpt en fin ny sommerkjole i stretch, og den er ikke fra mamma avdelinga. (Synes det var en del mørke mamma klær, og de med farger så ut som noen som hadde blitt rappet fra grancakofferten til bestemor.)

Så er det stretch er det lov, lett å flippe ut en pupp i etterbruken også.

Det jeg ikke ser så mye frem til er den halvpunkterte badeballen når baby er ute, da er det frem med topper og klær som ligger løst over kroppen igjen.

Så vi burde nyte denne tida, da man ikke trenger å suge inn magan og bruke trange shape truser...

Jeg er helt enig med deg!
Det er ikke sånn at jeg går rundt og hater livet om dagen, men angrer på jeg ikke har vært mer i aktivitet enn sist svangerskap. Det er kun min egen feil dette så får vel gjøre det beste ut av det
Sist svangerskap hadde vi hund og jeg gikk turer på to timer om dagen. Denne gangen har vi ikke det og jeg har hjemmeskole så da er det vanskelig å komme seg opp og ut..
Jeg gleder meg til været blir litt bedre så det går an å bare slenge på seg en kjole. Frem til det får jeg hvale meg rundt i gravidjeans som ikke sitter helt riktig

 

[JuliiiMamma]

ikke en god følelse det å bli påpekt på denne måten, sender en klem

Jeg har ikke opplevd lignende som deg, men jeg begynner å merke det mer og mer innenfor familien om når det gjelder nettopp dette med magestørrelsen. Har blitt snakket på før graviditet da jeg har forsøkt å gå ned i vekt, men dette ble snakk på en helt annen måte synes jeg selv.

Men som flere skriver her så fort man selv og andre rundt vet om at det nå er en liten baby som er inni magen så blir dette satt så mye mer fokus på enn hva det tidligere har gjort. Ikke det at dette trenger å være en negativ ting, men når man møter familie enten min eller samboeren sin så ser vi dem ikke like ofte som tidligere mtp. situasjonen som er for tiden og at min familie bor litt unna så derfor er vi ikke ofte med dem. Men når man først møtes så blir det fort snakket på at magen har begynt å vokse. Blir fort tolket som mas synes jeg da dette blir snakket på så og si hver gang man er med dem.

Men syns ikke noe om at dem rundt skal si "så stor du har blitt, er det tvillinger?" Da kan faktisk si noe koselig som TS nevner "så fin du ser ut". Det tror jeg mange heller hadde satt på pris på. (TS) Litt rart at kollegaene dine snakker sånn til deg når dem selv har vært igjennom dette. Det er noen mennesker som bare ikke tenker på hvordan dem formulerer seg og da tenker jeg på dem som er sånne frekke i kommentarene sine.

 

[Lykkenerstor]

Jeg har hvert sykemeldt en stund nå, ila denne perioden har en gammel bekjent startet på avdelingen min, jeg var tilbake på jobb idag. Kan ikke telle hvor mange ganger hun kalte meg for «KULA», alle ser jeg er gravid men skjønner ikke hvorfor hun må kommentere det så mye, hvilken glede får hun ut av det. Er ikke akkurat sånn at jeg påpeker at hun er overvektig selvom alle kan se det. Hormonell som jeg er tok jeg meg veldig nær av det...

 

[*Marihøna*]

Jeg har hvert sykemeldt en stund nå, ila denne perioden har en gammel bekjent startet på avdelingen min, jeg var tilbake på jobb idag. Kan ikke telle hvor mange ganger hun kalte meg for «KULA», alle ser jeg er gravid men skjønner ikke hvorfor hun må kommentere det så mye, hvilken glede får hun ut av det. Er ikke akkurat sånn at jeg påpeker at hun er overvektig selvom alle kan se det. Hormonell som jeg er tok jeg meg veldig nær av det...

Skjønner ikke at hun tør å kommentere det så mye hvis hun er i faresonen for å bli kalt «kula» selv

 

[Lykkenerstor]

Skjønner ikke at hun tør å kommentere det så mye hvis hun er i faresonen for å bli kalt «kula» selv

Bare sånn for å ha det sagt så dømmer ikke jeg folk ut ifra vekten, men jeg tenker man burde feie for egen dør før man i dere hele tatt vurderer tanken med å snakke ned andre hormonene mine hjelper ikke akkurat mye på

 

[JuliiiMamma]

Jeg har hvert sykemeldt en stund nå, ila denne perioden har en gammel bekjent startet på avdelingen min, jeg var tilbake på jobb idag. Kan ikke telle hvor mange ganger hun kalte meg for «KULA», alle ser jeg er gravid men skjønner ikke hvorfor hun må kommentere det så mye, hvilken glede får hun ut av det. Er ikke akkurat sånn at jeg påpeker at hun er overvektig selvom alle kan se det. Hormonell som jeg er tok jeg meg veldig nær av det...

Altså, skjønner ikke hvorfor henne skal kommentere din mage. Da henne bærer på sitt hvis man snur det hele og det hadde vært deg som sa dette til henne sånn som henne gjør ovenfor deg, så tror jeg ikke henne hadde satt veldig pris på det. Hadde jeg vært deg så hadde jeg snakket med henne der dere to kan snakke i fred og fortelle at du ikke syns noe om at henne kaller deg for dette, og prøvd å satt henne i den situasjonen snudd (som jeg nevner) og høre hva henne hadde tenkt om dette.

For syns ikke man skal bli kalt for ting selv om det nok ikke er vondt ment, så skal man trives på jobben uten at små kommentarer skal komme i veien Så syns ikke du skal være redd for å si i fra

 

[Vimsa91]

Jeg kjenner meg igjen i at folk kommenterer ofte om magen min. "Magen din er ikke så stor" eller det motsatte. For min del går det inn det ene øret og ut det andre. Folk er veldig blide og positive da . Og tydeligvis er det plutselig blitt lov å ta på magen min uten å spørre først. Det er vanskelig å si nei også da blir man vel sett på som en surpomp