Komme seg gjennom en MA

[Potetskru]

Er ikke sikker på hvor jeg skal plassere innlegget da jeg ikke akkurat er gravid lengre.

Er, eller var, mellom uke 12 og 13 da de fant ut på UL at det hadde sluttet å vokse for 1-2 uker siden. Fikk en tablett på lørdag, og nå ligger jeg på ett rom på sykehuset, på en middels hard undersøkelsesbenk, har nettopp satt cycotec. Skal ligge flatt 1 time.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget her, men jeg kjenner ingen, eller, som jeg vet om, som har gått gjennom dette før.

Noen som vil dele erfaringer? Spiller ingen rolle om de er jævlige, for jeg kan ikke tenke meg noe annet nå.

 

[Rødt Eple]

Er ikke sikker på hvor jeg skal plassere innlegget da jeg ikke akkurat er gravid lengre.

Er, eller var, mellom uke 12 og 13 da de fant ut på UL at det hadde sluttet å vokse for 1-2 uker siden. Fikk en tablett på lørdag, og nå ligger jeg på ett rom på sykehuset, på en middels hard undersøkelsesbenk, har nettopp satt cycotec. Skal ligge flatt 1 time.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget her, men jeg kjenner ingen, eller, som jeg vet om, som har gått gjennom dette før.

Noen som vil dele erfaringer? Spiller ingen rolle om de er jævlige, for jeg kan ikke tenke meg noe annet nå.

Hei!

For det første så føler jeg skikkelig synd på deg for det du skal gjennom nå. Jeg var 13 uker, men fosteret målte 11 da jeg i oktober måtte gjennom det samme som deg.

Jeg lå musestille i 30 minutter før vannet gikk. Da sa det "poff", og jeg ringte på hjelp. Ble satt på do med et bekken og lille kom ut med en gang. Jeg har født før, så tror kanskje det var derfor ting gikk så fort. Jordmoren forlot rommet, da hun trodde det skulle ta litt lenger tid. Jeg ble sittende lenge på do, tittende ned i bekkenet på den lille perfekte skapningen som lå der. Det var hjerteknusende, men jeg angrer ikke på at jeg tittet. Gjør deg opp noen meninger nå mens du venter.

Morkaka tok litt lenger tid, men jeg var ute innen kl 12. Krysser fingrene for at det går lett for seg.

Jeg gråter med deg

Spør gjerne om hva som helst!

 

[Potetskru]

Hei!

For det første så føler jeg skikkelig synd på deg for det du skal gjennom nå. Jeg var 13 uker, men fosteret målte 11 da jeg i oktober måtte gjennom det samme som deg.

Jeg lå musestille i 30 minutter før vannet gikk. Da sa det "poff", og jeg ringte på hjelp. Ble satt på do med et bekken og lille kom ut med en gang. Jeg har født før, så tror kanskje det var derfor ting gikk så fort. Jordmoren forlot rommet, da hun trodde det skulle ta litt lenger tid. Jeg ble sittende lenge på do, tittende ned i bekkenet på den lille perfekte skapningen som lå der. Det var hjerteknusende, men jeg angrer ikke på at jeg tittet. Gjør deg opp noen meninger nå mens du venter.

Morkaka tok litt lenger tid, men jeg var ute innen kl 12. Krysser fingrene for at det går lett for seg.

Jeg gråter med deg

Spør gjerne om hva som helst!

Tusen takk for fint svar

Venter på at sykepleier skal komme inn igjen. Gruer meg skikkelig til blødningen starter, håper det kommer i do/bekken og ikke i bindet. Litt usikker på om jeg vil se eller ikke.

Har ett barn fra før, men det var keisersnitt.

Hadde du mye smerter?

Jeg har endometriose og en vanlig mens er omtrent uutholdelig. Har fått smertestillende men det var "bare" pinex forte. Kjenner smertene komme sigende..

 

[Rødt Eple]

Tusen takk for fint svar

Venter på at sykepleier skal komme inn igjen. Gruer meg skikkelig til blødningen starter, håper det kommer i do/bekken og ikke i bindet. Litt usikker på om jeg vil se eller ikke.

Har ett barn fra før, men det var keisersnitt.

Hadde du mye smerter?

Jeg har endometriose og en vanlig mens er omtrent uutholdelig. Har fått smertestillende men det var "bare" pinex forte. Kjenner smertene komme sigende..

For meg var det kun som etterrier etter en vanlig fødsel, men det har jeg skjønt er individuelt. Jeg husker de ba meg si i fra hvis jeg trengte mer smertestillende, så si i fra hvis du trenger! Ikke lid deg gjennom dette, det er vondt nok psykisk.

Er du alene eller kunne du ha med deg noen?

 

[Potetskru]

For meg var det kun som etterrier etter en vanlig fødsel, men det har jeg skjønt er individuelt. Jeg husker de ba meg si i fra hvis jeg trengte mer smertestillende, så si i fra hvis du trenger! Ikke lid deg gjennom dette, det er vondt nok psykisk.

Er du alene eller kunne du ha med deg noen?

Det er vondt nok psykisk ja. Føler det beste hadde vært å få narkose å fått det ut, men er visst flere risikoer.
Er her alene, samboer på sjø.. skal bo hjemme hos foreldrene mine til det værste er over.

 

[Rødt Eple]

Det er vondt nok psykisk ja. Føler det beste hadde vært å få narkose å fått det ut, men er visst flere risikoer.
Er her alene, samboer på sjø.. skal bo hjemme hos foreldrene mine til det værste er over.

Det skjønner jeg godt! Bra du har foreldrene dine. Det verste fysiske er over på sykehuset, men det er godt å ha noen å prate med etterpå.

Jeg husker at det føltes ekkelt å ha noe dødt i kroppen, men da den var ute, ville jeg bare ha den tilbake. Utrolig rar tanke, men det var vondt å ikke vite hva som skjedde videre.

Jeg skulle ønske jeg stilte mer spørsmål. Alle mulige spørsmål.

Har det ikke skjedd noe enda?

 

[Potetskru]

Det skjønner jeg godt! Bra du har foreldrene dine. Det verste fysiske er over på sykehuset, men det er godt å ha noen å prate med etterpå.

Jeg husker at det føltes ekkelt å ha noe dødt i kroppen, men da den var ute, ville jeg bare ha den tilbake. Utrolig rar tanke, men det var vondt å ikke vite hva som skjedde videre.

Jeg skulle ønske jeg stilte mer spørsmål. Alle mulige spørsmål.

Har det ikke skjedd noe enda?

Ja er utrolig heldig der, hans foreldre også stiller opp å passer jenta vår de dagene mine foreldre jobber og hun ikke er i barnehagen.

Jeg tror jeg har stilt alle spørsmål som finnes.

Begynner å kjenne noe, skal snart sjekke om jeg blør. Er veldig kvalm, og svimmel. Har på en måte vært gjennom det før, hadde en exu første gangen jeg var gravid. Men da hadde jeg ikke fått sett hjerte slå, får på en måte en annet forhold til det da..

 

[Lillafrosk]

Ønsker deg lykke til i prosessen, og masse styrkeklemmer sendes..!

Også ville jeg bare tipse deg om at det finnes eget mistet forum her inne, så kan hende du kan få litt støtte og råd der

 

[Rødt Eple]

Ja er utrolig heldig der, hans foreldre også stiller opp å passer jenta vår de dagene mine foreldre jobber og hun ikke er i barnehagen.

Jeg tror jeg har stilt alle spørsmål som finnes.

Begynner å kjenne noe, skal snart sjekke om jeg blør. Er veldig kvalm, og svimmel. Har på en måte vært gjennom det før, hadde en exu første gangen jeg var gravid. Men da hadde jeg ikke fått sett hjerte slå, får på en måte en annet forhold til det da..

Håper det kommer i gang snart!
Jeg har to spontanaborter i tillegg selv, men det blir noe annet når man har sett hjertet slå og man har bilder av lille.

 

[Potetskru]

Håper det kommer i gang snart!
Jeg har to spontanaborter i tillegg selv, men det blir noe annet når man har sett hjertet slå og man har bilder av lille.

Da tror jeg det værste er over, håper i hvertfall det.. det kom veldig fort da jeg reiste meg, så rakk ikke do. Hadde heldigvis på bind og med ny truse. Men fy, så ekkelt. Ble svimmel og kvalm. Måtte ringe på sykepleier som kom å hjalp meg.. nå sitter jeg her, er ikke sikker på hva jeg føler. Hva nå?..

Tror jeg må be om mer smertestillende, trenger ikke mer smerter enn jeg allerede har.

 

[Rødt Eple]

Da tror jeg det værste er over, håper i hvertfall det.. det kom veldig fort da jeg reiste meg, så rakk ikke do. Hadde heldigvis på bind og med ny truse. Men fy, så ekkelt. Ble svimmel og kvalm. Måtte ringe på sykepleier som kom å hjalp meg.. nå sitter jeg her, er ikke sikker på hva jeg føler. Hva nå?..

Tror jeg må be om mer smertestillende, trenger ikke mer smerter enn jeg allerede har.

Nei, da ber du om mer.
Ja, man blir tom. Føler skikkelig med deg!

 

[Potetskru]

Nei, da ber du om mer.
Ja, man blir tom. Føler skikkelig med deg!

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare

 

[Potetskru]

Ønsker deg lykke til i prosessen, og masse styrkeklemmer sendes..!

Også ville jeg bare tipse deg om at det finnes eget mistet forum her inne, så kan hende du kan få litt støtte og råd der

Tusen takk

 

[Potetskru]

Jeg som trodde det værste var over. Begynte å blø skikkelig, og kaste opp. Fikk 2 tabletter for å fremskynde. Men fortsatte å kaste opp. Jeg var så utrolig sliten at jeg så vidt greidde å gå.. fikk den største bleia de hadde og la meg på senga å fikk hvilt litt.

Nå har jeg fått mer smertestillende og skal prøve å spise litt.

Håper det går bedre nå, og at jeg reiser hjem i kveld.

 

[Potetskru]

Liten oppdatering: Ble akutt dårlig og svimte av, det hele endte med utskraping.. ligger fortsatt på sykehuset. Ingen smerter fysisk, men tror spinal bedøvelsen sitter litt igjen. Psykisk derimot..

 

[MaybeBaby2021]

Liten oppdatering: Ble akutt dårlig og svimte av, det hele endte med utskraping.. ligger fortsatt på sykehuset. Ingen smerter fysisk, men tror spinal bedøvelsen sitter litt igjen. Psykisk derimot..

Sender deg en god klem

 

[Kitty]

Liten oppdatering: Ble akutt dårlig og svimte av, det hele endte med utskraping.. ligger fortsatt på sykehuset. Ingen smerter fysisk, men tror spinal bedøvelsen sitter litt igjen. Psykisk derimot..

Mange klemmer! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være, men tenker på deg og håper at neste spire sitter når dere er klar, og helt til mål

 

[MammaenTilEogW]

Hei! Jeg gikk gjennom en MA i februar for to år siden, funnet ut i uke 10. jeg også fikk intense smerter, kastet opp og holdt på å besvime på gulvet på toalettet. Fikk deretter morfin. Dessverre fungerte ikke cytotecen, så endte med utskraping. det er tungt. Forferdelig tungt. og man føler seg ekstremt alene. Jeg fant fort ut at for å komme over dette måtte jeg være åpen. Jeg fortalte hva som hadde hendt til alle, også de som ikke visste om graviditeten. Og det hjalp meg veldig. Jeg innså også da at ser skjer med overraskende mange. For når jeg åpnet meg, åpnet andre seg. Det er en mager trøst, men det gjør at man føler seg mindre alene oppi det hele. Så det er en anbefaling fra min side. Ikke fordi man trenger sympati nødvendigvis, men for å prate om det. For det er en traumatisk opplevelse. Og la deg selv ha lov til å være trist og lei deg.

og til den lykkelige slutten: jeg sitter nå her med ei lita jente på 1 år<3 så krysser fingrene for at det ordner seg fort for dere <3

 

[EXIA]

Det var veldig leit å lese om din MA. Opplevde det selv i fjor sommer, trodde jeg var 11 uker, mens utviklingen stoppet etter all sannsynlighet i uke 7. Det kom som et sjokk. Måtte ha flere runder med cytotec før aborten kom i gang. Slapp utskrapning, men det var tungt, spesielt psykisk. Trøsten er at jeg ble gravid to måneder etter aborten og er nå 34 uker på vei. Sender deg en god klem❤

 

[Potetskru]

Tusen takk for alle svar