Kom morsfølelsen rett etter fødsel?

  • Trådstarter Moderator Irene
  • Opprettet
Nei, det tok noen timer, kom nok ikke sikkelig før etter noen dager tror jeg. Lå å gråt natten etter fødsel for jeg hadde så dårlig samvittighet for å ikke bli glad da jeg så han første gang, eller jeg var glad, for det var endelig over!! Stakkar lille uskyldige, faren elsket han fra første sekund da, men hadde ikke noe spesielt "forhold" til han da han var i magen heller. Har ikke hatt noe fødselsdepresjon eller noe, heller ingen spesielt tøff fødsel, og jeg syntes det er helt utrolig hvor mye kjærlighet man kan ha til et menneske nå.
 
Det tok lang tid med førstemann. Nå tok det vel bare et par timer..
 
Skulle ønske jeg kunne si ja. Alt jeg følte i starten var en enorm skyldfølelse, og jeg gråt hver gang jeg så på den lille uskyldige kroppen. Jeg følte jeg ikke kunne ta vare på henne og beskytte henne etter et svangerskap med sykdom og morkakesvikt. Hun var så tynn og liten når hun kom ut... Etter 1 uke var jeg friskere, og det kom sakte men sikkert ❤ Skamfølelsen roet seg, og hjertet strålte da jeg så henne.
 
Med nummer 1 kom den vel ila morgenen etter (født på natta). Med nummer 2 kom den umiddelbart. Veldig overraskende etter et tungt svangerskap.
 
Eamene skrev:
Skulle ønske jeg kunne si ja. Alt jeg følte i starten var en enorm skyldfølelse, og jeg gråt hver gang jeg så på den lille uskyldige kroppen. Jeg følte jeg ikke kunne ta vare på henne og beskytte henne etter et svangerskap med sykdom og morkakesvikt. Hun var så tynn og liten når hun kom ut... Etter 1 uke var jeg friskere, og det kom sakte men sikkert ❤ Skamfølelsen roet seg, og hjertet strålte da jeg så henne.
Klikk for å utvide …
❤️
 
Ja, det var helt merkelig...
 
Den kom samtidig som jeg dro hun ut av meg :) Finnes ikke sterkere følelser på jord!
 
Nei, det tok noen timer. Jeg hadde en lang og tøff fødsel, og klarte ikke kjenne noe etter at han kom ut. Lå bare apatisk og så rett frem en stund. Så kom skyldfølelsen fordi jeg ikke kjente den umiddelbare reaksjonen jeg hadde forventet. Men etter en stund kom følelsene og tok overhånd ❤
 
Jeg husker faktisk ikke. Jeg var såpass borte rett etter fødsel at jeg husker ikke at lille lå på brystet mitt den timen det tok å sy. Jeg sa noen dager senere til mannen min at jeg var glad han passet på lille mens jeg ble sydd. Han så rart på meg og sa at lille hadde ligget på brystet mitt hele tiden. Jeg husker at han ble lagt der og at det var helt fantastisk følelse når jeg så han komme ut. Men så har jeg altså et svart hull i en times tid. Men når jeg kom meg over traumet av syinga så husker jeg denne fantastiske skapningen. Men om jeg virkelig skjønte at han var vår og at jeg var mamma, det vet jeg ikke. Syns morsfølelsen blir sterkere og sterkere for hver dag som går, og sterkere skal den nok enda bli❤
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp