Men jeg er faktisk usikker på hva som plager babyen denne gangen. Med storebror var vi aldri i tvil. Han gråt 10 timer per dag og det begynte alltid klokka 20:00 om kveldene (og vedvarte til utpå morgenkvisten). Der var det hysteriske gråteanfall og det eneste som fungerte var å kjøre med han i bil. Han sov for det meste i bilstolen og her hjemme var det unntakstilstand (jeg var glad dersom jeg fikk 2 timer med søvn ei natt liksom!). Det var fryktelig slitsomt og man blir også veldig frynsete pga søvnunderskuddet. Vesla her er 4 uker gammel og den første uka gikk alt veldig bra men så begynte de urolige kveldene.... Og nå kommer vi oss ikke i seng før tidligst klokka 03:00 som regel pga kavingen/gråtingen hennes, ingen vits i å _prøve_ å legge seg engang! Og selv når hun sovner ved siden av meg i senga så vet jeg at når hun våkner for mat om 3 timer igjen så vil det igjen bli et fryktelig til styr med kaving, grynting, gråting etter matinntak, så da er vi på’n igjen noen timer før jeg får roet henne og hun forhåpentligvis sovner, slik at jeg igjen kan få noen skarve timer med etterlengtet søvn. Jeg bruker mye tid på å google. Jeg tenker kolikk (det fins jo grader av kolikk, og noen mildere enn andre), men jeg tenker også refluks (hun gulper en del og hoster/kremter/gråter ofte i etterkant av måltider), men jeg tenker også kumelkintoleranse eller luft som følge av overproduksjon av brystmelk. Men det som er sikkert er at noe er det og man blir gal av å søke etter et svar, fordi det vil uansett ikke finnes en quick-fix. Av erfaring vet jeg at det meste går over når babyen vokser til og får en mer utviklet kropp (både hva angår tarmfunksjon, spiserør, nervesystem og etc). Så jeg tror at jeg ikke lengre bør bruke masse tid på å google, men å bare akseptere situasjonen, erklære unntakstilstand (ingen vits i å melde seg på ei barselgruppe, fordi jeg må heller samle energi og sove på dagtid- når babyen sover), avlyse avtaler, holde seg hjemme.. Kapitulere rett og slett, og samtidig tenke at det er råtøft- men det går over! Jeg teller dager og uker til hun nærmer seg 3-måneder, for da vet jeg at det blir gradvis bedre.. Hvordan overlever du? Vil du fortelle litt om situasjonen din/deres?
Sammenlignet med din situasjon med første kan jeg vel ikke klage. Men jeg hadde før gråtingen startet en veldig tøff barselperiode psykisk, så det har gått slag i slag. Det som for meg ligner på kolikk startet for et par uker siden, med et par kvelder i uken med 4-6 timers gråting. Så har det nå vært 2-3 dager der han hele tiden har enten grått eller vært på vei til å gråte den tiden han har vært våken. Men han sover også ganske mye, 2-3 perioder med 2-3 timer ila dagen pluss 4-6 timer på natten med en matpause. Den siste uken er det stort sett kun bæresjal som har fått han til å sove på dagen. Jeg har kanskje ikke noe å klage på ennå? Men jeg føler at det bare blir verre, og frykter at januar og februar kommer til å bli et helvete der jeg hører på gråt hele dagen uten å komme meg ut slik du beskriver og at pappaen er på jobb. Jeg er også veldig redd for at det igjen vil utløse fødselsdepresjon.
Så fint med svar
I tillegg har bekkenløsningen kommet tilbake etter uke 3, noe som gjør byssingen både krevende og smertefullt. Treningsball hjelper heldigvis, i tillegg er vi så heldige å ha ca 2,5 par besteforeldre som hjelper til.
Det verste med storebror var de våkennettene. Kroppen er jo innstilt på å sove om natta, og jeg slet også med å sove på dagtid pga lyset og at kroppen ikke er innstilt på å sove da. Husker jeg var sjalu på mannen som bare kunne dra på jobb, jeg ville også mye heller jobbe fremfor å gå hjem med en skrikebaby. 4-6 timer med skriking er jo ille nok det og, og jeg skjønner at du gruer deg til vinteren. En liten trøst er jo besteforeldrene som du sier selv, du må være flink til å be om avlastning for den minste ting slik at du kan få hentet deg inn igjen. En annen trøst er jo at babyene våre blir større, slik at dette vil jo gå over- men det er sinnsykt tøft mens det står på. Og jeg kjenner på det denne gangen også og gruer meg til mannen skal tilbake på jobb etter juleferien og jeg må klare meg alene med Grinchen her:/Føler veldig med deg, hold ut, det går over. Jeg har 3 barn og kolikk på to av dem. Den siste, født i juni i år var ille rammet av kolikk. Hadde i tillegg to barn på 4 år og 15 mnd som krevde sitt, og det var grusomt å ikke evne å være tilstede for dem slik de fortjener. Det varte i 3 mnd. Vi sov på skift. 2-3 timer hver før vi byttet. Hadde også bekkenløsning og er ryggoperert og veldige ryggsmerter. Bæresjal og yoga ball var livreddende for meg. Satt og gynget på den med baby. Kolikkgrepet hjalp litt. Måtte kutte alle melkeprodukter og endte til slutt med å kutte ammingen fordi det ble så kavete og hun gråt mens hun spiste. Nå i dag tåler hun fortsatt ikke kumelk erstatning og får geitmelk erstatning fra Holle. Minifom hjalp oss mye. Tok lang tid fra vi kjøpte det til vi begynte med det, og da vi først begynte med det angret vi fryktelig på at vi ikke hadde begynt før. Det hjalp lille å få ut luft. Og kolikk flasker, mange matpauser og jobbe godt med raping.Så fint med svar
I tillegg har bekkenløsningen kommet tilbake etter uke 3, noe som gjør byssingen både krevende og smertefullt. Treningsball hjelper heldigvis, i tillegg er vi så heldige å ha ca 2,5 par besteforeldre som hjelper til.
Det var mine råd... Lykke til!! luftsmerter er det vondeste jeg har kjent selv i voksen alder, og grusomt for både baby og mamma. Man må bare gjøre det som virker for sin baby Klem 
Har han nådd 5 uker er han jo nesten nådd det som ofte er Peak på skrikingen. Vi fikk iallfall beskjed om at det ofte er verst til 6 uker og gradvis bedre til 3 mnd. Vi kuttet selv ut kumelk og ble bra på en helg.
