Hei!
Jeg har en liten jente på snart elleve måneder. Den siste tiden har hun begynt å klore meg i ansiktet når hun er frustrert. Enten sier jeg bare klart "nei, ikke klore", og andre ganger sier jeg "nei, ikke klore" og setter henne ned på gulvet. Hvis jeg ikke setter henne ned ser hun bare lurt på meg og prøver seg igjen. Dersom jeg setter henne fra meg begynner hun å hylgråte og vil opp til meg igjen for trøst. Jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere det.
Hun har også en tendens til å ville ha konstant oppmerksomhet. Jeg kan ikke gå bort fra henne for å ta ut av oppvaskmaskinen uten at hun begynner å hyle etter meg, selv om jeg bare står 2 meter unna henne. Jeg prøver å få henne til å "hjelpe meg", men det synes hun ikke er morsomt. Her forleden valgte jeg bare å overse henne, for jeg fikk ikke engang lagd meg litt mat uten at hun sutret som en gal. Hun begynte da å klynge seg til bena mine og stortute, og tilslutt mistet hun balansen (hun kan ikke stå alene enda) og stupte med hodet rett i kjøkkenskapet. Hun pleier som oftest å skade seg på en eller annen måte når hun er frustrert fra før. Til opplysning er jeg sammen med henne hele dagen og leker og koser masse med henne, så hun sulter ikke akkurat på oppmerksomhet og kos. Hva gjør jeg med dette? Skal jeg gi henne den oppmerksomheten hun krever eller skal jeg overse henne?
Tusen takk for hjelp!
Jeg har en liten jente på snart elleve måneder. Den siste tiden har hun begynt å klore meg i ansiktet når hun er frustrert. Enten sier jeg bare klart "nei, ikke klore", og andre ganger sier jeg "nei, ikke klore" og setter henne ned på gulvet. Hvis jeg ikke setter henne ned ser hun bare lurt på meg og prøver seg igjen. Dersom jeg setter henne fra meg begynner hun å hylgråte og vil opp til meg igjen for trøst. Jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere det.
Hun har også en tendens til å ville ha konstant oppmerksomhet. Jeg kan ikke gå bort fra henne for å ta ut av oppvaskmaskinen uten at hun begynner å hyle etter meg, selv om jeg bare står 2 meter unna henne. Jeg prøver å få henne til å "hjelpe meg", men det synes hun ikke er morsomt. Her forleden valgte jeg bare å overse henne, for jeg fikk ikke engang lagd meg litt mat uten at hun sutret som en gal. Hun begynte da å klynge seg til bena mine og stortute, og tilslutt mistet hun balansen (hun kan ikke stå alene enda) og stupte med hodet rett i kjøkkenskapet. Hun pleier som oftest å skade seg på en eller annen måte når hun er frustrert fra før. Til opplysning er jeg sammen med henne hele dagen og leker og koser masse med henne, så hun sulter ikke akkurat på oppmerksomhet og kos. Hva gjør jeg med dette? Skal jeg gi henne den oppmerksomheten hun krever eller skal jeg overse henne?
Tusen takk for hjelp!