Klaustrofobi

[Ikke i bruk1]

hei
Jeg har hele livet slitt med angst i form av klaustrofobi. Jeg hater trange rom, låste dører osv.
Mitt største problem er at jeg ikke tør å låse på offentlige toaletter, med mindre det er sånne båser man kan komme seg ut av, om man skulle bli låst inne...
det er ikke så kult å alltid be mannen stå diskret fremfor døren.

Er det noen andre med dette problemet? Eller noen som evt har blitt kvitt det? Hvordan i såfall?

 

[Stolt mamma]

Huff det hørtes ikke noe greit ut.

Det finnes (desverre) bare en måte å bli kvitt angst/fobier på og det er å gradvis utsette seg for det som er ubehagelig, i ditt tilfelle trange rom/låste dører. Jeg ville snakket med fastlegen om du kan få en henvisning til psykisk helse i kommunen eller kommune psykolog (de har ofte et lavterskel tilbud) sånn at du kan få litt hjelp med angsten

 

[Kakedeig]

Dette er veldig vanskelig å leve med, men heldigvis oftr svært lett å bli kvitt.

I bergen er det et OCD tram som har utviklet et 4 dsgers behandlingstilbud som går ut på å bli kvitt ocd, angst og fobier. Be legen din henvise til dps eller et sted som har et slikt behandlingstilbud. Det går ut på eksponeringsterapi pg er knalltøft mens det står på men har en veldig høy suksessprosent.
Husk at angst ikke er farlig. Disse innbilte tankene du har om rom og låste dører, de er ikke farlige. Å bryte mønsteret er det eneste som hjelper. Men ofte trenger man hjelp til det. Lykke til!

 

[Kengu]

Jupp jeg har klaustrofobi , noen ting er verre enn andre

 

[My heart]

Har du noen gang opplevd noe?

Jeg ble innestengt på et kjølerom en gang. Jobbet i en bar i ungdomsårene, og skulle bare ut og inn til øltankene å lese av telleren. Ingen visste at jeg var der. Døren kunne ikke låses opp fra innsiden, så måtte alltid legge en kjepp i døra.. da jeg skulle gå ut var døra lukket.. det var kaldt der og bråkete fra tankene. Ingen vindu.. jeg klikket helt.. hylte og skreik og hamret på døren.. etter noen min var det en tilfeldig forbipasserende så hørte meg og fikk hentet hjelp nede i baren.

Dette gav meg Klaus lenge.. turte ikke løse dører på do eller andre offentlige plasser..

Nå kan jeg gå på offentlige toalett og heis osv KUN med mob tlf. Skjer det noe er det bare å ringe å få hjelp..

 

[Ikke i bruk1]

Har du noen gang opplevd noe?

Jeg ble innestengt på et kjølerom en gang. Jobbet i en bar i ungdomsårene, og skulle bare ut og inn til øltankene å lese av telleren. Ingen visste at jeg var der. Døren kunne ikke låses opp fra innsiden, så måtte alltid legge en kjepp i døra.. da jeg skulle gå ut var døra lukket.. det var kaldt der og bråkete fra tankene. Ingen vindu.. jeg klikket helt.. hylte og skreik og hamret på døren.. etter noen min var det en tilfeldig forbipasserende så hørte meg og fikk hentet hjelp nede i baren.

Dette gav meg Klaus lenge.. turte ikke løse dører på do eller andre offentlige plasser..

Nå kan jeg gå på offentlige toalett og heis osv KUN med mob tlf. Skjer det noe er det bare å ringe å få hjelp..

Huff, det hørtes helt forferdelig ut
Jeg har aldri opplevd noe som jeg vet. Har bare alltid vert sånn, så lenge jeg kan huske. Veldig kjedelig, for blir rett og slett litt «lammet» og vil helst være hjemme

Men veldig bra du finner trygghet i å ha mobilen med deg.

 

[Ikke i bruk1]

Jupp jeg har klaustrofobi , noen ting er verre enn andre

Huff, det er sant..:/

 

[Ikke i bruk1]

Dette er veldig vanskelig å leve med, men heldigvis oftr svært lett å bli kvitt.

I bergen er det et OCD tram som har utviklet et 4 dsgers behandlingstilbud som går ut på å bli kvitt ocd, angst og fobier. Be legen din henvise til dps eller et sted som har et slikt behandlingstilbud. Det går ut på eksponeringsterapi pg er knalltøft mens det står på men har en veldig høy suksessprosent.
Husk at angst ikke er farlig. Disse innbilte tankene du har om rom og låste dører, de er ikke farlige. Å bryte mønsteret er det eneste som hjelper. Men ofte trenger man hjelp til det. Lykke til!

Ja, kanskje det er det som må til, selv om det for meg føles uaktuelt å eksponere meg for noe jeg er såå redd for men skal absolutt vurdere det! Takk for svar

 

[Ikke i bruk1]

Huff det hørtes ikke noe greit ut.

Det finnes (desverre) bare en måte å bli kvitt angst/fobier på og det er å gradvis utsette seg for det som er ubehagelig, i ditt tilfelle trange rom/låste dører. Jeg ville snakket med fastlegen om du kan få en henvisning til psykisk helse i kommunen eller kommune psykolog (de har ofte et lavterskel tilbud) sånn at du kan få litt hjelp med angsten

Ja, det er vel det som må til er jeg redd selv om eksponering virkelig helt forferdelig, er vel det det eneste som hjelper, ja
Takk for svar

 

[Stolt mamma]

Ja, det er vel det som må til er jeg redd selv om eksponering virkelig helt forferdelig, er vel det det eneste som hjelper, ja
Takk for svar

Det er derfor jeg skrev «desverre» i parentes fordi det langt ifra er første valget om man kunne velge

 

[Kakedeig]

Ja, kanskje det er det som må til, selv om det for meg føles uaktuelt å eksponere meg for noe jeg er såå redd for men skal absolutt vurdere det! Takk for svar

Det er veldig krevende og psykisk veldig krevende mens det står på. Men absolutt verdt det! Men få profesjonell hjelp mens du gjør det, et kurs der du har to psykologer med deg som støtter deg og hjelper deg underveis.

 

[FruMarihøne]

Jeg hadde fobi for snegler. Ble helt hemmet av det, gikk i gummistøvler hele sommeren, turte ikke gå i skogen eller holde på i hagen. Fikk nærmest angstanfall om det var en snegle i nærheten og jeg ikke kom meg unna.

Eksponering er det eneste som hjelper. Om man gir etter for fobien blir den bare værre. Begynnte å gå uten gummistøvler, jogget og gikk tur i skogen. Tok på meg hansker og jobbet i hagen. I dag er fobien borte! Synes fortsatt de er ekle, men har ingen angst eller frykt for de.

Jeg har også hatt en drøy høydeskrekk. Som jeg har trent til å bli bedre. Fortsatt ikke glad i stiger, men får det til. Og gikk Beseggen i fjor sommer.

Man kan øve/trene seg til det meste. Også og mestre (og bli kvitt) fobier.

 

[Tekanna]

Eksponeringsterapi er vel det eneste som kan hjelpe, da man ikke akkurat kan ta medisiner mot det.


Jeg skal begynne med det til våren, når hodet mitt er ferdig kartlagt

En av plagene er en absurd teit høydeskrekk. Det er på det nivået at jeg ikke klarer store høyder på TV-skjermen (Og jeg VET jo at jeg ikke kan falle inn i tvskjermen liksom, kroppen er ikke like enig). Og jeg tar heis i steden for rulletrapp, trapp og rullebånd pga høyden. Jeg var ikke sånn før, ELSKET bergogdalbaner, og alt som gikk fort og høyt. Drømte om å hoppe i fallskjerm. Nå får jeg vondt bare av tanken. Kroppen er ikke helt med, selvom fornuften vet.

 

[FruMarihøne]

hei
Jeg har hele livet slitt med angst i form av klaustrofobi. Jeg hater trange rom, låste dører osv.
Mitt største problem er at jeg ikke tør å låse på offentlige toaletter, med mindre det er sånne båser man kan komme seg ut av, om man skulle bli låst inne...
det er ikke så kult å alltid be mannen stå diskret fremfor døren.

Er det noen andre med dette problemet? Eller noen som evt har blitt kvitt det? Hvordan i såfall?

Hva med å lage et slags treningsprogram? Si du utsetter deg for noe litt ubehagelig annenhverdag. I en halvtime. Etter klaustreningen, går du deg en tur i skogen eller nabolaget og kjenner på åpenheten der. Så øker du gradvis intensiteten på ubehaget beste tips jeg har å komme med.

Er helt greit å være redd for ting, men som du sier, når det hindrer deg i å gjøre ting, blir det et problem.

 

[Ikke i bruk1]

Hva med å lage et slags treningsprogram? Si du utsetter deg for noe litt ubehagelig annenhverdag. I en halvtime. Etter klaustreningen, går du deg en tur i skogen eller nabolaget og kjenner på åpenheten der. Så øker du gradvis intensiteten på ubehaget beste tips jeg har å komme med.

Er helt greit å være redd for ting, men som du sier, når det hindrer deg i å gjøre ting, blir det et problem.

Det var en god idè Det har jeg lyst å prøve ut. Tusen takk

 

[frupingvin]

hei
Jeg har hele livet slitt med angst i form av klaustrofobi. Jeg hater trange rom, låste dører osv.
Mitt største problem er at jeg ikke tør å låse på offentlige toaletter, med mindre det er sånne båser man kan komme seg ut av, om man skulle bli låst inne...
det er ikke så kult å alltid be mannen stå diskret fremfor døren.

Er det noen andre med dette problemet? Eller noen som evt har blitt kvitt det? Hvordan i såfall?

Har det akkurat sånn som du, med mannen som min offisielle dovakt.
Jeg går noen ganger på do uten og låse og har på et fly tisset med døren åpen- mens det var folk i kø som kunne se inn

Jeg er blitt bedre nå enn jeg var i min verste periode. Det som har funket for meg er å alltid ha mobil med, gjøre pusteøvelser om panikken sniker seg innpå og faktisk ha sobril (beroligende tabletter) i lommeboken. Vet at jeg kan ta de om jeg låser meg inne og får panikk, og den tanken hjelper veldig.

Håper du finner noen teknikker som hjelper deg!

 

[Ikke i bruk1]

Har det akkurat sånn som du, med mannen som min offisielle dovakt.
Jeg går noen ganger på do uten og låse og har på et fly tisset med døren åpen- mens det var folk i kø som kunne se inn

Jeg er blitt bedre nå enn jeg var i min verste periode. Det som har funket for meg er å alltid ha mobil med, gjøre pusteøvelser om panikken sniker seg innpå og faktisk ha sobril (beroligende tabletter) i lommeboken. Vet at jeg kan ta de om jeg låser meg inne og får panikk, og den tanken hjelper veldig.

Håper du finner noen teknikker som hjelper deg!

Jeg unner ingen å ha denne fobien, men det er faktisk litt hjelp i å vite at jeg ikke er den eneste som har dette doproblemet..
det hjelper absolutt å ha mobil - hadde aldri turt uten. Men tror jeg må få litt kontroll over den følelsen av panikk som kommer når jeg vet at det er låst. Kanskje med pusteteknikk som du nevner.

 

[FruMarihøne]

Jeg unner ingen å ha denne fobien, men det er faktisk litt hjelp i å vite at jeg ikke er den eneste som har dette doproblemet..
det hjelper absolutt å ha mobil - hadde aldri turt uten. Men tror jeg må få litt kontroll over den følelsen av panikk som kommer når jeg vet at det er låst. Kanskje med pusteteknikk som du nevner.

En i familien slet med panikkangst, for henne hjalp det å lukke øynene, legge hånden på brystkassa, puste dypt 2 ganger og si høyt "jeg er trygg" (gjenta to pust og frasen hvertfall 5 ganger)
Kanskje det funker for deg og

 

[Ikke i bruk1]

En i familien slet med panikkangst, for henne hjalp det å lukke øynene, legge hånden på brystkassa, puste dypt 2 ganger og si høyt "jeg er trygg" (gjenta to pust og frasen hvertfall 5 ganger)
Kanskje det funker for deg og

Ja, kanskje det! Skal prøve på det også Mange fine tips her