Klarer ikke være lykkelig

Labben

Labben

Elsker forumet
Jeg er 5+2 uker og lurer på hvordan andre som ikke er kommet så langt i svangerskapet har det. Da jeg testet positivt var det nesten ikke til å tro, vi har prøvd i to år og hadde akkurat meldt oss inn i Adopsjonsforum rett før jeg plutselig ble gravid. Var gravid en gang i vår også, men mistet etter 5 uker... jeg har vent meg til tanken om at jeg nå er gravid, men klarer ikke å nyte det. Redselen for å miste igjen overdøver all lykke. Jeg er rastløs og klarer ikke å slappe av. Tanker om den fine tiden som forhåpentligvis venter oss blir knust av negative tanker... hva skal jeg gjøre? Noen som har det på samme måte? Noen som har noen råd?[:(]
 
Jeg er nå 30 uker på vei,men husker den dagen jeg testet positivt!
JEg trodde ikke jeg kunne få barn etter flere eggstokkbetennelser,hadde akkurat fått meg ny kjæreste da mensen uteblev. Etter å ha sett på testen begynte jeg å gråte,jeg gråt,gråt,gråt.
Hva skulle jeg si til den nye kjæresten,tanken på abort var jo utelukket,kanskje var dette min eneste sjanse til å få barn! jeg gråt da jeg fortalte det,men fikk veldig god støtte av han heldigvis... de første mnd hadde jeg skikkelig angst for å miste. det var stort sett det eneste jeg tenkte på,da de tolv ukene var gått begynte jeg å føle meg mer trygg! men da kom tanken på at noe kunne være galt me barnet,og de tankene sliter jeg litt med enda,selv om både jordmor å lege forsikrer meg om at alt virker helt normalt!

Så jeg tror det er ganske normalt å føle det slik,hvertfall om du har mistet før.

Lykke til,håper du klarer slappe mer av etterhvert!
Dette skal jo være en lykkelig tid:)
 
Vil bare ønske deg lykke til og gratulerer med graviditeten[:)]
 
ORIGINAL: lilla

Vil bare ønske deg lykke til og gratulerer med graviditeten[:)]


Signerer[:)]
 
Takk for god støtte!
 
Jeg tror faktisk ikke at jeg klarte å slappe skikkelig av før jeg hadde vært på UL i uke 17/18, og 100% før i uke 27! Det var vel ikke noen trøst for deg..... [&o] de sier jo at 12 uker er det kritiske punktet, og etter det er det svært sjelden at noe kan skje. Det hender fortsatt at jeg tenker på "alt" som kan gå galt. Men det blir jo feil å tenke slik, det er å bekymre seg unødvendig.
Jeg forstår deg godt, spesielt siden dere har prøvd så lenge. Har ikke noen råd enn å nærmest prøve å "glemme" graviditeten, slik at tiden går litt fortere.... Men du kan jo alltids snakke med en jordmor - det er ikke første gangen hun er borti slik!
 
Jeg mistet i Juni og blev gravid igjen i Juli. Følte først en enorm glede og etter noen få uker kom de negative følelsene og tankene. Men de gav seg når jeg nærmet meg uke 12 og nå er jeg bare spent og gleder meg.

Lykke til, de negative tankene slipper taket.
 
Jeg har det sånn som deg.. Er 5+1 i dag,men tør ikke å glede meg for fælt. Er redd for å miste en gang til.. Sist fikk jeg åpning når jeg var 5 mnd på vei,og barnet ble født,men det var altfor tidlig til at han skulle klare seg. [:(] Derfor er jeg kjempe nervøs nå.
Dette var vel ikke akkurat noen trøst,men du er ikke alene om å være redd det skal skje noe.

Lykke til. Håper alt går bra!
 
Uff... jeg håper det går bra med oss alle!
 
Skjønner hva du mener. Jeg mistet i uke 6 - 7 og da jeg ble gravid igjen var det det eneste jeg kunne tenke på. Til og med den dag idag er jeg redd for og miste.
Lykke til vennen og krysser fingrene for deg.
Klem
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp