Klarer ikke slutte å gråte...

M

Mammatilenprins

Andre møte med forumet
Er nå 4 mnd og 14 dager siden lillegutt ble født, og alt er egentlig kjempe fint, men jeg klarer ikke slutte og gråte. Vi hadde en veldig traumatisk fødsel, men føler jeg har klart og legge den litt bak meg. Men fremdeles har det ikke gått en eneste dag etter fødselen som jeg ikke har grått. Legen sier at jeg sikkert bare er sliten og at det går seg til, men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker og gå sånn her. Er det noen andre det ute som har/eller har hatt det sånn?


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Har oppfordret de på generelt til å komme inn her å svare. Håper du får noen gode råd på veien. Masse lykke til :) Har du snakket med helsestasjonen?
 
Hei!
Jeg hadde også en veldig traumatisk fødsel som varte i 35 timer (husker veldig lite). Våkner enda opp på natta med mareritt pga fødselen. Hadde også ei tung tid etterpå med prematurt barn. Gråter en skvett titt og ofte. Skal liksom ingenting til: tomt for smør i kjøleskapet, bæsjebleie nr. 2 på kort tid, bare et plutselig behov for å gråte.
Jeg har utviklet fødselsangst og også fødselsdepresjon etter fødselen (mi er 4mnd og nesten 2uker).
Det som har hjulpet meg er helsesøster og jordmoren jeg gikk til under svangerskapet, og min mor som har hørt om fødselen over 100 ganger nå :p
Ring helsestasjonen å få en time til enten helsesøster eller jordmor og få snakket om hvordan du har det! De kan også hjelpe deg videre hvis du trenger mere hjelp :)

Sender deg masse varme tanker og klemmer! Håper det blir bedre for deg :Heartred
 
Jeg hadde en super fødsel men ett forferdelig svangerskap og kjenner meg igjen. Jeg fikk råd om å begynne på minipillen for å roe ned hormonene. Det hjalp litt. Men det hjalp også veldig mye bare å fortelle det til mannen min og legen. Følte jeg ble tatt vare på og slappet mer av. Var i en bilulykke under graviditeten, mye blødninger, innleggelser, smerter som endte med morfin på sykehuset for å få sove og en baby som ble født med en fysisk knute på navlesnoren. Hu skulle vært 3 kg når hu ble født men var 2.7 kg pga kuttet næring. Er ikke lett når det blir skummelt. Men prat med noen om det. Det pleier å hjelpe. Men send gjerne en pm hvis det er noe du lurer på ang min erfaring.
Sender deg en klem og håper det ordner seg for deg

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app
 
Takk for svar. Jeg har snakket med jordmor og helsesøster og de ba meg snakke med lege. Og han sier bare at det går over. Hadde også et slitsomt svangerskap, gikk på krykker stort sett hele tiden på grunn av bekkenløsning som enda ikke er bra.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Kjenner meg igjen . I svangerskapet ble jeg alvorlig syk. Mye akutte Innleggelser var sengeliggende frem til fødselen. Hjalp ikke at jeg ble trua av bf og trakassert av hans familie gjennom det hele. Da ble jo alle de andre normale "små plagene " ved graviditeten også vanskelige. Pluss en traumatisk og lang fødsel . Hvem kunne trodd at så mye gamle traumer ville dukke opp under og etter en fødsel. ?? .. var mildt sagt utslitt og jeg også griner fortsatt for mye små ting som virker store der og da. Men er plagsomt for jeg føler meg jo svak når jeg ikke kan ha en samtale om noe jeg syns er litt eller veldig vanskelig uten å gråte..

Men: føler du at det blir bedre og bedre gradvis sakte men sikkert? Det gir meg håp i allefall at det gradvis føles lettere. Og legen sa til deg det går over.. men hvis du får noen å snakke med ,en som kan hjelpe deg med å jobbe gjennom dette, da kan du virkelig komme deg gjennom det og bli ferdig med det.
Jeg helt personlig har ikke troa på at ting som virkelig er vanskelig bare går over.. Ja det blir svakere og noen ganger fortrengt. Og hvis det går over for deg men at det er en stund til så trenger du jo fortsatt å ha det bra i mellomtiden . Vil anbefale deg å høre med legen din om han kan henvise deg til noen du kan snakke med. Bare for å lette litt på trykket. (Hvis du tror det kunne passe for deg da)
 
Få deg time hos en samtaleterapeut <3
 
Få deg time hos en samtaleterapeut <3
 
Jeg ville ha sagt "nei, jeg SKAL ha utredning for fødselsdepresjon"! Be om å få ta den testen legen gjør.
Ja det er slitsomt å ha barn, men pokkern heller, legen er dum som sier at det går over! Hjelper lite at det går over når det er slik du har det nå! Og det hjelper jo ikke på å ha en liten en, når man har det slik og føler at verden faller sammen.
Si at du krever å få hjelp!
Helsesøster kan forresten henvise til lavterskel tilbud i kommuna.
Du kan og få hjelp hos familievernkontoret. De har mange flinke psykologer og terapauter
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp