Klarer ikke glede meg.. =(

[*09-12*]

Tror alt har en sammenheng med sist gang fra sønnen min. Fikk en skikkelig depresjon og den varte til han var rundt året. Nå er jeg pissredd for at det samme skal skje en gang til. Veit egentlig ikke om jeg klarer det en gang til. =(  Er det noen andre her som kanskje har det sånn? Man skal jo liksom glede seg, men jeg får det ikke til og aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Klarer ikke fokusere på noe lenger. =(

 

[Lykkeliten_84]

Jeg fikk fødselsdepresjon med min første, den varte et halvt år. 

Denne gangen fikk jeg en mild form for depresjon, men det gikk heldigvis over da jeg fikk noen å snakke med. Kanskje du kan ta det opp med jordmor når den tid kommer, kanskje det går an å forebygge det på et vis..

Håper ikke disse tankene tar totalt overhånd, da det mest sannsynlig ikke blir likt denne gangen, fordi alle fødsler, samt barselperioder er forskjellige..

Får håpe gleden kommer over deg snart! 

 

[*Wilma*]

Jeg har ikke hatt fødselsdepresjon, og ser vanligvis veldig lyst på livet.

Men jeg bekymrer meg litt over hvordan junior på snart 4 år kommer til å takle et lillesøsken, og om vi kommer til å behandle han på rett måte i forhold til sjaulsi, oppmerksomhet osv.

I tillegg er det veldig greit at han har blitt så stor og selvstendig, og jeg tenker av og til at vi bare skal la være å få flere barn, for det er så greit nå..........

Av og til angrer jeg, av og til gleder jeg meg!

Men jeg tror nok at det er lurt å få snakket om det til noen som enten har erfaring med det eller som kan sette seg inn i situasjonen. Det beste må vel være å forebygge en evt. depresjon og være godt forberedt på de situasjoner som kommer etter fødsel.

Man skal iallefall ikke le det bort eller feie det under teppet, det gjør nok bare vondt verre!!!

 

[gla'jenta78]

Hei. Jeg har ingen egen erfaring med svangerskapsdepresjoner, men ei venninne hadde det de 3-6 første mnd.etter fødselen med begge sine. Under andre svangerskapet snakket hun med både jordmor og lege om det, så når frøken nr to kom var de der med en gang med samtaler, og hun fikk også en mild medisin. Dette resulterte i noen mye bedre måneder som nybakt mamma. Råder deg til å snakke med jordmor og lege, de kan helt sikkert hjelpe deg sånn at avangerskapet ikke blir en gru når det egentlig skal være en glede :)

 

[Lille alv]

Eg gjekk aldri å fekk hjelp etter fødselen, noko som eg seinare ser att eg burde.
Var langt fra noe artigt dei første mnd`n. Dette kjenner eg sitter i, når eg tenker på att eg skal gjennom dette ein gang til. Så denne gangen skal eg prate om det. eg likte ikkje helsesøstra som eg fekk, trur det var difor eg aldri fekk hjelp.

Eg er også så utruleg bekymra over korleis vesle gutt vil ta dette. han er ein handfull og bestemt mann.Og eg er mye alene, har ein mann som reiser mye i jobben. Så alt med hus og hjem ramler på meg.
nei, det er mange tanker nå i begynnelsen, å glede har det blitt lite av enda.

Synest det er kjempe bra, att denne tråden kom, det er viktigt å snakke om slikt, livet er ingen dans på rose, flott att vi kan snakke om det som er tungt også.