Jeg vet...
Og har nok ikke noe trøstende å komme med heller, men etter min erfaring, er det ikke så mye andre kan si heller, som hjelper. Innimellom er det godt å bare få ut tankene. Tall og statistikker hjelper meg heller mindre, kjenner jeg blir irritert, for dem "stemmer jo ikke". De stemmer sikkert på alle andre, men ikke på oss... Vi VET jo at de fleste som ser hjerteslag, går det bra med, med så var det de siste prosentene, da..
Du kan prøve å tenke positivt, tenke på den lille du har sett på UL, men det hjelper vel egentlig ikke? Hvertfall ikke for meg. UL hittil har vært en kortvarig glede, jeg trodde jeg skulle være lettet når jeg kom over i 2.tri, men har ikke merket noe forskjell i det hele tatt.
Frykten er der konstant, også får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å glede meg over lillegull.
Så jeg har nok desverre ikke så mye trøstende og oppmuntrende å komme med, annet enn at jeg virkelig håper det går bra denne gangen, og at vi kan kose oss med hver vår baby på nyåret!