Klare å være i jobb

[Atila]

Noen som har klart å være i jobb disse første tolv ukene? Sist lå jeg helt nede for telling i første trimester, nå er jeg bare totalt ødelagt etter jobb og i helgene. På en måte godt å ha noe å gå til så tiden går fortere, men lurer på hvor lenge jeg klarer å holde det gående i 100%. Ting går ikke akkurat rundt hjemme ift husarbeid og klesvask, fordi all energien går jo til jobb. Nå blir formen kanskje lettere når jeg passerer 12 og 13 uker.. Men vet flere gravide på jobben min har gradert sykemeldt seg fra ganske tidlig av. Tror dette er veldig individuelt, og ting kan ikke sammenlignes sånn sett - både ift helse, svangerskap, arbeidsbelastning osv. Men likevel interessant å vite hva folk gjør dersom man vil dele

 

[PrøverPåTredjemann]

Jeg opplever hverdagen som TUNG akkurat nå. Klarer såvidt å gjøre det jeg må, og legger meg noen ganger tidligere enn eldstemann så sliten jeg er på slutten av dagen. Samtidig vet jeg (eller håper jeg) fra tidligere svgskap at dette gir seg så snart jeg har kommet inn i 2. trimester. Så jeg vil helst prøve å holde ut uten sykemelding. (Uke 10 om et par dager.)

 

[Kinelill]

Noen som har klart å være i jobb disse første tolv ukene? Sist lå jeg helt nede for telling i første trimester, nå er jeg bare totalt ødelagt etter jobb og i helgene. På en måte godt å ha noe å gå til så tiden går fortere, men lurer på hvor lenge jeg klarer å holde det gående i 100%. Ting går ikke akkurat rundt hjemme ift husarbeid og klesvask, fordi all energien går jo til jobb. Nå blir formen kanskje lettere når jeg passerer 12 og 13 uker.. Men vet flere gravide på jobben min har gradert sykemeldt seg fra ganske tidlig av. Tror dette er veldig individuelt, og ting kan ikke sammenlignes sånn sett - både ift helse, svangerskap, arbeidsbelastning osv. Men likevel interessant å vite hva folk gjør dersom man vil dele

Jeg har vært utrolig heldig og har hatt lite problemer og symptomer. Mangelen på symptomer gir meg jo riktignok litt hodebry det også. Jeg har ikke tenkt på noe i nærheten av å sykemelde meg eller få svangerskapspenger (jordmor mente dette var aktuelt hvis man ikke hadde overskudd til å klare jobb og livet utenom jobb).

Har hatt et par dager hvor jeg har vært veldig trøtt, men priser meg lykkelig for flaks med symptomer og en jobb som ikke e fysisk krevende i det hele tatt. Jeg bidrar litt mindre enn vanlig hjemme da, siden energinivået ikke er helt på topp. Hadde jeg slitt med utmattelse, kvalme eller hatt en jobb som krever mer hadde jeg nok uten tvil hatt vesentlig større problemer med å stå i jobb. Full forståelse for de som trenger mindre belastning fra arbeid for å overleve dagene sine!

 

[splash]

Jeg har vært 100% sykemeldt hele veien. Har vært i ubrukelig form fra dag 1 omtrent, med kvalme, trøtthet og generell "uvelhet". Jeg jobber offshore, og har vært sykemeldt hele svangerskapet de to andre gangene også (svangerskapspenger fra uke 26). Det er ikke plassen å være når man er gravid, og jeg hadde heller aldri klart ett eneste skift med min nåværende form. Regner med bekkenløsningen avløser kvalmen om noen uker, slik som sist... Jeg tenker uansett at et svangerskap er kort tid i et helt arbeidsliv, og man har ingenting igjen for å presse seg i alle fall!

 

[Emfi]

Vært 100% sykemeldt noen uker nå, tror jeg prøver 80% sykemelding snart da jeg synes det er tungt å bare være hjemme også.. Men er kvalm, trøtt og tung i kroppen, så får se om det går

 

[Hermine84]

Jeg har vært sm hele veien i starten pga veldig mye redsel/angst/frykt for å miste igjen, klarte ikke noen ting og gikk bare å sjekket om det kom blod.. så kom kvalmen og den er der hele tiden synes det er veldig kjipt og dagene blir veldig lange og går umåtelig sent.. huset ser deretter ut. Ja jeg har en mann, men han gjør ikke ting halvparten så raskt eller alt jeg pleier å gjøre og har visst nok med alt med ungene og matlaging osv..
så jeg blir veldig nedfor og lei meg av alt jeg ikke får gjort.. håper veldig det snart blir bedre så jeg klarer mer enn bare senga hele dagen …

 

[Sophie12345]

Jeg har vært kvalm,trøtt og utslitt i 4 uker nå. Har vært 100% sykemeldt i 3 uker, men tror jeg skal prøve meg på jobb neste uke. Trodde aldri jeg skulle bli så «sliten» av å være gravid. Har løpt flere maraton og ultramaraton dette året, og nå blir jeg sliten av å gå på butikken… Jeg jobber som spesialpedagog og har et veldig krevende arbeid. Jeg må nok omplasseres når jeg kommer tilbake.

 

[Ønskebabynr2]

Har vært kanskje 6 uker 100% sykemeldt og er nå på uke 3 med 80% sykemelding. Det fungerer. Veldig godt å kunne slappe av. Har også en jobb som jeg styrer veldig selv og kan ha hjemmekontor når jeg vil. Om jeg klarer å jobbe mer enn 20%, så gjør jeg det. Trur jeg har ligget på ca 30% arbeid i timer.

 

[Superfrosken]

Har vært sykemeldt av andre årsaker fra før jeg ble gravid. Er veldig glad for det, for det er godt å faktisk få tid til å hvile mellom slagene. Har tre unger fra før og en krevende fysisk jobb.
Har de siste ukene jobbet 40%, men skal til legen nå på onsdag og kommer til å be om 100% igjen. For har vært mer plaget med kvalme.

Nei, jeg sliter meg ikke ut mer enn nødvendig. Da jeg var gravid med første var jeg kun sykemeldt et par måneder før termin. Savner det svangerskapet da jeg var i så god form.

 

[Ellyy]

Har hittil vært på jobb hele tiden. Sliter mye med kvalme og oppkast, trøtthet og slitenhet. Som flere andre her har jeg null energi etter jobb. Fikk heldigvis gjort litt husarbeid i helga, men før det var det en stund siden. Håper formen min bedrer seg etter første trimester, så jeg kan fungere litt normalt igjen. Full forståelse for alle som sykemelder seg. I mitt tilfelle kunne det ikke passet dårligere å sykemelde seg akkurat nå, så prøver å holde ut.

 

[Sealionwitch]

Jeg har vært på jobb hele tiden. Begynte i ny jobb i september og har hatt stående tilbud om sykemelding fra fastlegen min (som er fantastisk), men har klart å holde kvalmen i sjakk med kvalmedempende og konstant småspising Har heldigvis fått eget kontor og kunnet spise lunsj der når kvalmen har gjort at jeg ikke takler matlukta i kantina.

Har vært helt fis ferdig etter jobb da. Vi har heldigvis hatt en del besøk av familien min som har hjulpet til med 2-åringen og matlaging mens mannen har stått på som en helt mtp. husarbeid. Vi har snakket om det og akseptert at huset vil være litt mer kaotisk en stund, men jeg gjør det jeg klarer når jeg klarer det. Har prioritert å bruke tid med 2-åringen også, selv om mye av tiden blir å lese bok sammen på sofaen eller halvsove mens han leker oppå meg

Håper å holde ut lengst mulig siden jeg er ny i jobben. Sist gang var det bekkenet som kranglet (etter kvalmen ga seg i uke 24-isj) så prøver å gjøre litt yoga og være med på bassengtrening for å forebygge problemer. Har heldigvis en jobb som åpner for hjemmekontor, så blir kanskje mer utstrakt bruk av dette etter hvert.

 

[Tindo]

Har vært i så overraskende god form at jeg ikke har hatt en eneste egenmeldingsdag denne høsten. Er vel en kombinasjon av at jeg har tatt Postafen, jobber 80% og har gode arbeidsforhold nå. Faktisk har jeg følt jeg har fått mer energi av å jobbe enn å være hjemme de dagene jeg har vært hjemme med sykt barn. Men klart, jeg er jo mye mer sliten og trøtt enn vanlig. Håper på å bli i jobb fram til permisjon. Planen er å gå opp til100% etter jul pga permisjonspengene.

 

[Tindo]

Det at så mange forteller om at hus og hjem forfaller litt nå mens vi er gravide og dårlige forteller jo litt om hvor mye "usynlig" arbeid vi kvinner gjør, tenker jeg. Ja, mannen hjelper til med de store tingene, men han ser ikke de tusen små tingene som må gjøres i løpet av dagen..

 

[blirdetfire?]

*Sniker fra Juni*
Jeg er 8+6 idag, og har nå gått for en 50% sykemelding med anbefaling fra lege om hjemmekontor i utstrakt grad. Føles befriende!

 

[Andregangsgravid-]

Har vært sykemeldt siden uke 5. Først 50%, så 100% (uke 7-9) når kvalmen var verst og nå 80%. Har tidlig bekkenløsning og klarer bare å jobbe 2-3 timer om dagen. Jobber kommunalt og får ikke hjelpemidlene jeg trenger pga. innkjøpsstopp, dermed kan ikke jobben tilrettelegge ordentlig for meg og det blir det eneste alternativet framover. Men jeg trives med det sålangt, det var veldig tungt for psyken de to ukene jeg var helt borte fra jobb

 

[Marty94]

Var 50% sykemeldt fra uke 10, og økte til 80% sykemeldt i uke 11, og planlegger å være det til uke 15, for muligens å prøve meg litt i 50 igjen sist lyttet jeg overhode ikke til kroppen, noe som forverre den psykiske helsen i svangerskapet, så lovet meg selv å lytte mer til kroppens behov om å roe mer ned. Når det er sagt syntes jeg ikke det var noe lettere å be om sykemelding denne gangen heller

 

[Lykkeliten25]

Har lest alle innleggene, så svarer bare på alle i en tråd så jeg slipper å kommentere på alle nedover

MEN JEG MÅ BARE SKRYTE AV DERE ALTSÅ!!!!!!

Jeg syns dere er så flinke som står i det og er på jobb det dere klarer!! Altså wow!! (Klapper)

Jeg er allerede inn i et par år som ufør etter 10 år med behandling som viste kronisk sykdom fra barndom.

Jeg klarer så vidt å hjelpe til hjemme jeg sover mye, trøtt, sliten og sykt kvalm... at dere klarer å gå på jobb i tillegg... wow.. bare wow

 

[Lykkeliten25]

Jeg har vært 100% sykemeldt hele veien. Har vært i ubrukelig form fra dag 1 omtrent, med kvalme, trøtthet og generell "uvelhet". Jeg jobber offshore, og har vært sykemeldt hele svangerskapet de to andre gangene også (svangerskapspenger fra uke 26). Det er ikke plassen å være når man er gravid, og jeg hadde heller aldri klart ett eneste skift med min nåværende form. Regner med bekkenløsningen avløser kvalmen om noen uker, slik som sist... Jeg tenker uansett at et svangerskap er kort tid i et helt arbeidsliv, og man har ingenting igjen for å presse seg i alle fall!

Og til alle som er sykemeldt, jeg er så enig i det her!! Helsa først altså. Det er en kort periode i livet, og det er bedre å ta hensyn til helsa og ta det med ro når man kan <3