Etter mye grubling og nøling har jeg nå kontaktet Fertilitetsklinikken og planlagt oppstart på nytt forsøk i januar. Har vært veldig usikker på om jeg orker ett forsøk til. Har blitt frarådet det av legen på Ullevål pga min omfattende endometriose, og blir veldig sliten psykisk av nedtur etter nedtur. Men føler jeg skylder sønnen min å forsøke en siste gang. Mistet pappaen min tidligere i år,og i slike situasjoner kommer verdien av å ha søsken enda tydeligere frem. Hvordan jeg har funnet motivasjon til å gå inn i prøverørsboblen igjen? Jo, - jeg har jo vært sykemeldt tidligere forsøk, og sportsidiot som jeg er, har jeg nå timet det inn til OL. ... Så min premie til meg selv,- OL på sofaen full av hormoner, he he
TVI TVI.