Kjip opplevelse i dag. Et sted må det ut...

Go-nuts-lady

Flørter med forumet
skulle ordne forskjellig i butikkene i sentrum i dag. Treåringen min prøver å stikke fra situasjonen og ut av en av butikkene, for han kjeder seg fordi alt inne i butikken er av typen "se, men ikke røre!". To ganger prøver han å springe ut av butikken og jeg sier klart at han må vente. Den tredje gangen rekker jeg ikke ta han igjen. Han løper innimellom menneskemengden og biler. Han ler mens jeg kommer springende/vaggende etter. Til slutt roper jeg ut i en blanding av hysterisk sinne og redsel at NÅ ER DET NOK! River han i armen og tramper av gårde og forteller tydelig at slik må han ALDRI gjøre igjen. Folk i området snur seg og ser på.
Han klump i magen enda. Møtte svigerinna mi like etterpå. Sa ikke et ord. Leverte gutten min og gikk, fant nærmeste toalett for å roe meg ned.
Etterpå leide meg eller gikk i nærheten av meg overalt.
Tenker over den pedagogiske rolige og innlevende oppdragelsen. Det funker som regel, noen ganger fungere det ikke. I noen tilfeller skal en tydelig beskjed og begrunnelse være mer enn nok! Uannsett, "å  miste hodet" og være så sårbar blant offentligheten er en ubehagelig opplevelse. :-/ Alt føltes feil, men vet ikke om annet måte jeg kunne gjort det på heller. Jeg kommer til å tenke meg om to ganger før jeg drar med meg barn på shopping når jeg blir tobarnsmor :-/


 
Ta det med ro, jeg synes ikke du skal ta på vei på grunn av dette :) ungen skjønte hvor skapet stod og det klarte du uten å skade han fysisk og uten å såre han på noen måte. Jeg vokste opp med en oppdragelse som bestod av slike "klare" beskjeder, det samme gjorde helt garantert våre foreldre :) jeg tror på en pedagogisk riktig oppdragelse led rolige og sinnsbevarte situasjoner, men et klart nei av og til er bare sunt :) hvis man får dårlig samvittighet av slike episoder kan man helt enkelt forklare barnet etterpå grunnen til at mamma ble litt sint :)
 
Det er godt det ikke bare er meg!! Her står hun også å ler rått av meg når jeg hysterisk inne på hm har hatt skikkelig leteaksjon. Gud så forbanna jeg blir da! Har prøvd så mange ganger å forklare henne hvorfor hun ikke skal stikke av osv, men det går absolutt ikke inn. Jeg har også brølt til henne inne på Nordby senteret at nå holder det og tvags-satt henne i vogna mens hun hyler som en stukken gris fordi hun ikke får løpe som hun vil.
Og er utdannet pedagog... Haha! Er ikke mye pedagogisk over dette :-P
 
I know the feeling. Sprang han innimellom biler forstår jeg godt at redselen/sinnet tok overhånd. Du er bare menneskelig, og han tok garantert ikke skade av det. Ikke alltid man har mulighet til å være så forbanna pedagogisk, og kanskje det må til innimellom for at det virkelig skal gå opp for de små at det ikke er grei oppførsel!
 
Back
Topp