Kjip dag

[Maur Asto]

Har en dårlig dag i dag uten å helt vite hvorfor. Syns det er litt ekstra vanskelig å forholde meg til det når det ikke er noen åpenbar årsak til det. Er trøtt og trist og blir fort sint og tar ting til meg som vanligvis ville prelt rett av. Og da er det ikke så enkelt å forholde seg til ting og personer som er helt vanlige rundt meg, men som det kjennes ut som angriper meg eller prøver å såre meg. Savner Millien min litt ekstra også på sånne dager, og merker jeg bekymrer meg for den lille i magen. Har hatt litt kynnere også i dag. Har mest lyst til å gråte mens mannen min holder rundt meg, men... hvorfor?

 

[E.R.A.]

HUff, stakkars, ekle hormoner. Har det sånn av og til jeg og. Folk på jobben irritere meg selv om de ikke har gjort meg noe (litt formye parfume, snakker litt høyt i tlf osv). Noen ganger så blir jeg kjempe trist, ensom og lei meg, får pluteslig en rar følelse av ensomhet og redsel, slik at jeg får bare lyst til å legge meg i senga og slukke alt av lyset og ikke se noen. Så kommer det ofte bekymringer på grunn av det store ansvaret jeg kommer snart til å få.
Ikke lett å være gravid nei. Føler med deg. Håper du føler deg bedre snart.

 

[Tjolahopp]

åh... slike dager er så fæle [&o]
har de innimellom jeg også... hadde det ikke vært for at vilde krever meg så hadde jeg nok hatt et par dager (og vel så det) som jeg bare hadd ligget godt under dyna og smågrine for meg selv [&o]
 
 
og du har jo lille milli å savne, ja... hormonene styrer mer enn noen gang nå, og noen dager blir nok veldig tunge da [&:] syns det er tungt nok uten å ha slike ting å tenke på, jeg...
får ikke sagt det på en fornuftig måte nå...
en *klem* til deg heller, -og håper det snart blir bedre dager, jeg vet jo ikke hvordan det er, men vet det umulig kan være så lett alltid[&o]

 

[AdelinaL]

Off..slike dager er dumme. Jeg hadde en dag der jeg følte alt det fæle som kunne skje, skjedde.... Å jeg kunne gråte bare jeg kastet søpplet i feil dunk... Hater slike dager, håper de kommer skjeldent!!

 

[Lene040707]

Huff, sånn har jeg og det inne i mellom. Bare gråter og er deppa og vet ikke helt hvorfor! Og svartmaler alt, jeg hadde en slik dag for noen uker siden hvor alt føltes gale og jeg endte opp på akutt UL fordi jeg ikke hadde kjent bevegelser fra den ene tvillingen på en stund. Alt var jo bra og alt er bra rundt meg, men jeg klarte ikke å fortelle dette til meg selv. Tro jeg hadde behov for å få ut litt gruff rett og slett! Det svinger jo så enormt av og til. Merker at jeg kan le slik at jeg nesten detter av stolen for at latteren plutselig blir gråt og jeg aner ikke hvorfor!

Heldigvis går disse dagene over, jeg har hatt en flott dag i dag. Håper morgendagen blir like flott, både for meg og deg og alle de andre jentene her!

God klem

 

[Tuva85]

Har hatt mange sånne dager i dette svangerskapet.. Mye som har vert vanskeligt og spesielt siden dette kom så brått på og siden jeg har 2 små AKTIVE hjemme....  Stresser mye og tenker mye på hvordan denne sommeren kommer til og bli og om jeg klarer og ha 3 og kontroll på tanker og hømør på samme tid.. Sliter mye med phsyken (vet ikke helt hvordan det skrives)
Har det siste året hatt mye problem i forholdet og føler ikke akkurat at ett nytt svangerskap har hjelpt så på....
Er vanskeligt og sitte i den situasjonen der du er utenfor hele tiden og ingen gidder og spørre om du vil være med på ting og tang... Sikkert mange som er i samme situasjon som meg akkurat der. Er bare 21 år og di fleste venninner er midt i festing og full og ikke i bleieskifting og barneoppdragelse...
 
Men nyter di små og gleder meg med blandene følelser til hu litla kommer!!!

 

[SiBeL]

hufff sånne dager er æsj bæsj men det er vel hormoner og det er vel heeelt vanlig i svangerskapet.jeg griner for ingenting og føler meg dårlig for ingenting i blant og noen dager er jeg lei meg og er sint på absolutt alle rundt meg[:(]det er jo litt godt og søtt å bli trøstet...men det er ikke alltid gubben forstår meg helt men pytt pytt det går nok over[&:]

 

[Malene85]

Off..vet veldi godt hvordan du har d! men kan ikke forstille meg hvordan d er å miste [:(]
Men må innrømme at jeg tenker VELDI mye på d,har liksom vendt meg til den lille spirivippen i magen nå..er liksom sånn at jeg ikke kan vere heeelt sikker på om jeg får ha babyen min før jeg har den i armene mine!
Og hormonene ja..har lyst å grine hele tiden!! satt foreksempel hele lørdagskvelden mutters aleine i en stol å såg på dårlige filmer og grein hele tiden for alle vennene mine og typen min var ute på fest[&o] ingen svarte når jeg sendte mld.heller,da føler man seg veeldi aleine da[:(]
men,men..håper du har noen å snakke med om alt d her,mannen din kanskje? eller jordmor?
Får håpe d ordner seg snart!!
Du har ivertfall oss Juli damer[;)]